sampling (musikk)

Innen hiphop tillot de nye digitale samplerne artister som Marley Marl og Public Enemy å videreføre og utvikle praksisene med å gjenbruke musikalske utdrag som tidligere ble utført av DJer ved hjelp av platespillere. I Public Enemys «Fight the power» var for eksempel James Browns «Funky drummer», The Dramatics’ «Whatcha see is whatcha get» og over 20 andre låter samplet.

Også artister som Herbie Hancock, Peter Gabriel og Kate Bush, tok i bruk sampling, og tok gjerne opp samplene sine selv. For eksempel samplet Bush en blikkfløyte som hun brukte på låtene «Babooshka» og «Army Dreamers» fra 1980.

Andre kjente eksempler på sampling er Madonnas «Hung up» (2005), som samplet ABBAs «Gimme! Gimme! Gimme! (A man after midnight)» (1979), Elton John og Britney Spears’ «Hold me closer» (2022) som blant annet samplet Elton Johns egen «Tiny dancer» (1971) og Nicki Minaj, Ice Spice og Aquas «Barbie world» (2023), som samplet Aquas «Barbie girl» (1997).

I Norge var musikeren og produsenten Kjetil Bjerkestrand tidlig ute med å bruke sampling på innspillinger med band som a-ha, Dance with a stranger og Stage Dolls. Band som Tomboy var også tidlig ute med å anvende sampling i sin musikk.

Begrepet sample har sin opprinnelse i det tekniske begrepet for å digitalisere analoge lydsignal ved å gjøre periodiske målinger, eller samplinger, av signalet. Da de første digitale instrumentene som kunne ta opp og spille av korte lydopptak ble introdusert på slutten av 1970-tallet, ble begrepet fort etablert om funksjonen med å gjøre lydopptak med disse. Dette ga opphavet til begrepet sampler for instrumenter med slik funksjonalitet, og begrepet sample for den lyden som ble lagret digitalt.

Sampling har også blitt brukt retrospektivt som begrep for analoge teknikker for å bruke lydopptak i nye musikalske kontekster. Det gjelder både i form av instrumenter som Mellotron og Singing Keyboard, og musikalske praksiser som konkret musikk, Grammophonmusik og turntablism.

Digitale samplere ble lansert på 1970- og 1980-tallet. Flere før-digitale instrumenter kan regnes som forløpere for disse. Felles for dem var at de kunne spille av korte lydopptak som var lagret på et analogt medium i instrumentet. En av de tidligste eksemplene på dette var Singing Keyboard (1936), som kunne spille av elektro-optiske lydopptak gjort på korte biter av 35 mm film fra et klaviatur.

Forskningsgruppen Groupe de recherche musicales (GRM) i Paris utviklet på 1950-tallet flere instrumenter basert på magnetbånd som både kunne ta opp, redigere og spille av lyd på ulike måter. Det som ligger nærmest ettertidens digitale samplerne er Tolana Phonogène, som kunne spille av et enkelt lydklipp i tolv kromatiske transposisjoner fra et pianolignende klaviatur. Mer kjente instrumenter som også brukte magnetbånd for å kunne spille av korte lydopptak fra et klaviatur, men som ikke tillot innspilling og/eller manipulering, var Chamberlin og Mellotron.

Sampling ble utbredt på 1980-tallet da digitale musikkinstrument og arbeidsstasjoner som kunne ta opp og spille av lydopptak digitalt fikk et kommersielt gjennombrudd. Eksempler på tidlige samplere er Fairlight CMI, Roland S-50 og AKAI S1000. Mange digitale samplere kom også med sett av ferdige samples fra produsenten som gjerne hadde et lett gjenkjennelig preg.

Dagens sampler-instrumenter kommer ofte i form av programvare som enten er integrert i eller tilleggsmoduler til digitale audio-arbeidsstasjoner (DAW).

Innspilt musikk er åndsverk og reguleres av lovgivning om opphavsrett. De fleste vestlige land har lovverk som regulerer bruken av andres samples i egen musikk, der man må få tillatelse fra rettighetshavere og der rettighetshavere tilkjennes et vederlag.

• popmusikk
• elektronisk musikk
• hiphop

• Harkins, Paul (2019). Digital Sampling. The Design and Use of Music Technologies. New York: Routledge.
• «Sampling» (2006). I Holmes, Thom (red.), The Routledge Guide to Music Technology, New York: Routledge, s.269.
• Roads, Curtis (1996). The Computer Music Tutorial, Cambridge, MA: MIT Press, s.117.
• Davies, Hugh (1996). «A History of Sampling». I Organised Sound, 1 (1), s.3-11.