sand

Sand dannes ved at bølger eller rennende vann transporterer og sorterer forvitringsmateriale og usorterte sedimenter, som for eksempel morenejord.

Sand avleires oftest på grunt vann og der hvor det er sterk bevegelse (strøm eller bølger) i havet, innsjøer eller elver. Etter avsetningsmiljøet kalles sanden henholdsvis marin, lakustrin og fluvial.

Sand som er lite transportert (umoden), inneholder skarpkantete korn av forskjellig størrelse, og lettforvitrende mineraler (blant annet feltspat). Etter lang transport, eller langvarig behandling av bølger, blir kornstørrelsen gradvis mer ensartet, kornene blir rundere, og bare de mest motstandsdyktige mineralene blir tilbake. En spesiell type er flyvesand, som er transportert med vind (se eoliske dannelser).

Sand kan over lengre tidsrom herdes til sandstein.

Det vanligste mineralet i nesten alle typer sand er kvarts, men i noen tilfeller kan det forekomme ansamlinger av tunge og særlig motstandsdyktige mineraler som magnetitt, kassiteritt, monazitt, gull og edelstener.

Sand brukes blant annet som tilslagsmateriale i betong, til veibygging og til rensing av vann og kloakk (se sandfilter). Særlig ren kvartssand brukes som råstoff i glassproduksjon.

I Norge er det store forekomster av sand som egner seg til betongfremstilling, særlig knyttet til avsetning fra breelvene ved avslutningen av siste istid. Sandavsetninger kan også være egnet som dyrkningsjord, se sandjord.

• jord
• jordsmonn
• jordanalyse