sannhetsbevis

Sannhetsbevis er bevis for sannheten av en ærekrenkende beskyldning. Se ærekrenkelse.

I straffesaker fra før 2015 om ærekrenkelse, var bevisbyrden snudd i forhold til andre straffebud, og den som fremsatte injurien måtte føre sannhetsbevis for at den var riktig for at retten ikke skulle straffe vedkommende for injurier.

Kravet til sannhetsbevis blir ofte modifisert ved at det veies mot ytrings- og pressefriheten, som gjør at injurier ofte ikke blir betraktet som straffbare til tross for at sannhetsbevis ikke er ført.

Etter 1. oktober 2015 er æreskrenkelser avkriminalisert og henvist til erstatningsrettslige søksmål. I Justisdepartementets fremlegg til lov i Ot.prp. 22 (2008-2009) fremkommer at det er et bevisst valg å gå bort fra kravet til sannhetsbevis i slike saker ut fra at formuleringen er for bastant. Det er nå tilstrekkelig for ansvarsfrishet at ytringen bygget på et fyldestgjørende faktisk grunnlag og at det var en tungtveiende grunn til at den ble satt frem. Dersom den som fremsatte ytringen var i aktsom god tro, er vedkommende ansvarsfri selv om påstanden ikke er sann.