skala (musikk)

Begrepet skala har sin opprinnelse i det latinske ordet for trapp eller stige. Det er derfor naturlig å omtale de ulike tonene i en skala ut fra hvilket trinn de er i skalaen. Trinnene får navn ut fra rekkefølgen av toner fra nederst (starttonen) til øverst. Durskalaen danner utgangspunktet for hvordan vi beskriver tonetrinn i skalaer. Tonetrinnene i C-durskala er disse: C: 1.trinn, D: 2.trinn, E: 3.trinn, F: 4.trinn, G: 5.trinn, A: 6.trinn, H: 7.trinn.

I tillegg til å beskrive skalaer ut fra trinnavn (1, 2, 3 osv.), så kan vi beskrive skalaer ut fra avstanden mellom trinnene. Avstand mellom toner omtales som intervall.

De ulike skalaene sine særpreg bestemmes av hvilket intervallmønster de har. Det vil si hvilke typer intervall de har mellom de ulike trinnene i skalaen. Intervaller kan beskrives med begreper som prim, sekund, ters osv., men vi skal her omtale intervallene som avstand i hele og halve trinn.

Et halvt trinn tilsvarer å gå til nærmeste tone på et piano (svart eller hvit tangent). Et helt trinn tilsvarer å hoppe over én tangent på pianoet (svart eller hvit). På en gitar er prinsippet det samme: Et helt trinn hopper over et bånd, mens et halvt trinn går til nærmeste bånd.

Durskalen på et piano er bygd opp av hele og halve trinn. Med intervallene angitt som hele og halve trinn, får durskalaen følgende oppbygging: 1 – 1 – ½ – 1 – 1 – 1 – ½. Dette kan vi også beskrive med «intervallformelen» 2 ½ + 3 ½ (to hele og et halvt + tre hele og et halvt).

Nedenfor er det beskrivelser av C-durskalaen ved bruk av tonenavn og trinnavn, med intervallavstand mellom trinnene i parentes. Det siste intervallet angir avstanden fra siste tone i skalaen opp til starttonens oktav.

• Toner: C ⁽¹⁾ D ⁽¹⁾ E ^(½) F ⁽¹⁾ G ⁽¹⁾ A ⁽¹⁾ H ^(½) C
• Trinn: 1. ⁽¹⁾ 2. ⁽¹⁾ 3. ^(½) 4. ⁽¹⁾ 5. ⁽¹⁾ 6. ⁽¹⁾ 7. ^(½) 8. (eller 1)

Når vi transponerer durskalaen fra C-dur til en hvilken som helst annen durtoneart, så endres tonenavnene, men både trinnbenevnelser og intervallforhold forblir de samme. Alle durskalaer, uavhengig av hvilken grunntone (starttone) de har, vil derfor ha trinnene 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7 og ha samme intervallformel: 2 ½ + 3 ½.

En lydisk skala ligner på durskala, men har sin egen unike karakter. Den er ulik durskalaen ved at 4.trinn er et halvt trinn høyere. Lydisk skala har denne intervallsammensetningen: 1 – 1 – 1 – ½ – 1 – 1 – ½, og intervallformelen er 3 ½ + 2 ½.

Når lydisk skala skrives med tonenavn (fra C), trinn og trinnavstand ser det slik ut:

• Toner: C ⁽¹⁾ D ⁽¹⁾ E ⁽¹⁾ F# ^(½) G ⁽¹⁾ A ⁽¹⁾ H ^(½) C
• Trinn: 1. ⁽¹⁾ 2. ⁽¹⁾ 3. ⁽¹⁾ #4. ^(½) 5. ⁽¹⁾ 6. ⁽¹⁾ 7. ^(½) 8. (eller 1)

Legg merke til at det fjerde trinnet har fått et kryss (#). Dette angir at dette trinnet er hevet i forhold til durskalaen/stamtonerekken. Vi kan beskrive lydisk skala som en durskala med hevet fjerde trinn.

En annen skala som ligger tett opp til durskalaen er miksolydisk skala. Den skiller seg fra durskalaen ved at det syvende trinnet er et halvt trinn lavere. Miksolydisk skala har denne intervallsammensetningen: 1 – 1 – ½ – 1 – 1 – ½ – 1, og intervallformelen er 2 ½ + 2 ½ + 1.

Når miksolydisk skala skrives med tonenavn (fra C), trinn og trinnavstand ser det slik ut:

• Toner: C ⁽¹⁾ D ⁽¹⁾ E ^(½) F ⁽¹⁾ G ⁽¹⁾ A ^(½) Bb ⁽¹⁾ C
• Trinn: 1. ⁽¹⁾ 2. ⁽¹⁾ 3. ^(½) 4. ⁽¹⁾ 5. ⁽¹⁾ 6. ^(½) b7. ⁽¹⁾ 8. (eller 1)

Det syvende trinnet er markert med en b. Det angir at dette trinnet er et halvt trinn lavere enn i stamtonerekken. Miksolydisk kan beskrives som en durskala med lavt syvende trinn.

Vær oppmerksom på at det er ulike tradisjoner for hvordan tonen H omtales. På engelsk heter den B og en senket B skrives som Bb. I Norge er tonen tradisjonelt skrevet som H med den senkede tonen som B. Fordi det også i Norge er stadig flere som tar i bruk den engelske skrivemåten, så velges det her å omtale tonen som H, mens den senkede tonen får benevnelsen Bb. Dette for å unngå forvirring med hensyn til hvilken tradisjon som følges.

Det finnes ulike typer mollskalaer. En av dem er såkalt ren mollskala. Den skiller seg fra durskalaen ved at 3., 6. og 7. trinn er senket. Ren moll har denne intervallsammensetningen: 1 – ½ – 1 – 1 – ½ – 1 – 1, og intervallformelen er 1 ½ +2 ½ + 2.

Når ren mollskala skrives med tonenavn (fra C), trinn og trinnavstand ser det slik ut:

• Toner: C ⁽¹⁾ D ^(½) Eb ⁽¹⁾ F ⁽¹⁾ G ^(½) Ab ⁽¹⁾ Bb ⁽¹⁾ C
• Trinn: 1. ⁽¹⁾ 2. ^(½) b3. ⁽¹⁾ 4. ⁽¹⁾ 5. ^(½) b6. ⁽¹⁾ b7. ⁽¹⁾ 8. (eller 1)

Lydisk, miksolydisk og ren mollskala inngår også som skalaer i kirketoneartene.