skippund

Skippund er en eldre vektenhet som ble brukt i nordiske og tyske land, opprinnelig ved skipsfart, men senere ved alt salg av varer i store kvanta, for eksempel jern, fisk, salt, kull, mel, korn og høy.

Etter Magnus Lagabøtes landslov skulle ett skippund være

1 skippund = 24 vetter à 28⁵/₆ merker = 692 merker ≈ 148,3 kg

Skippundet varierte imidlertid mye fra landsdel til landsdel. I 1604 ble rådende praksis gjort til lov (se Christian 4s Norske Lov). Skippundvekten på Østlandet var da 1 skippund = 20 lispund = 720 merker, mens i store deler av Vestlandet var 1 skippund = 8 våger = 24 bismerpund = 576 merker.

Fra 1683 ble et skippund gjennom en kongelig forordning satt til

1 skippund = 20 lispund = 320 skålpund = 640 merker

Omregnet til dagens målsystem hadde skippund verdien:

• Fra 1604: 1 skippund = 185,17 kg (Østlandet)
• Fra 1604: 1 skippund = 148,14 kg (Vestlandet)
• Fra 1683: 1 skippund = 159,92 kg
• Fra 1734: 1 skippund = 159,395 kg
• Fra 1824: 1 skippund = 159,396 kg
• Fra 1875: 1 skippund = 160 kg

Etter innføringen av metersystemet ble ett skippund satt til 160 kg.