Skolekjøkken er et spesialrom utstyrt for undervisning i matlaging i grunnskolen. Skolekjøkkenet benyttes i faget mat og helse, hvor også tilbereding av måltider står sentralt. Skolekjøkkenet har derfor en nært tilknyttet spiseplass.
Undervisningskjøkken, matverksted, koken, heimkunnskapsrom eller mat- og helserom.
I dag består et skolekjøkken som regel av 4–6 kjøkkenenheter i samme størrelse som kalles basekjøkken. Her veksler 4–5 elever på å fordype seg i ulike matvarer, matlagingsmetoder og redskaper for å lage matretter til et måltid som etterpå spises i fellesskap.
Hvert basekjøkken er vanligvis utstyrt med arbeidsbenk, oppvaskbenk, komfyr, stekeovn, kjøkkenredskaper og dekketøy. Skolekjøkken har også hyller, skap, kjøleskap og fryser til oppbevaring av matvarer og redskap.
Mange skolekjøkken har egen spiseplass med spisebord og stoler. Når skolekjøkken ikke har egen spiseplass, brukes skolekjøkkenets arbeidsbord og krakker; fellesrom som kantine, en gang eller et vanlig klasserom for å spise maten som elevene har laget.
De første norske skolekjøkken ble opprettet ved Byskolen i Sandefjord i 1890, Kampen skole i Christiania i 1891, Ilene skole i Trondheim og Vardø folkeskole i 1892. Siden har skolekjøkkenet utviklet seg i tråd med gjeldende pedagogiske, faglige og arkitektoniske ideer, samt praktiske, tekniske og økonomiske rammer.
Løsningene har vært mange og ulike. Kommuner som ikke kunne avse egne rom til å undervise matlaging i det nye frivillige faget huslig økonomi rundt 1900-tallet, kjøpte inn mobilt utstyr som oppvaskbaljer, arbeidsbord på hjul, gassbluss og traller med matlagingsredskap, for enkelt å kunne gjøre ledige klasserom om til midlertidige skolekjøkken.
Andre kommuner opprettet vandrekjøkken, hvor matlagingsutstyr ble flyttet mellom geografiske steder og installert i relevante lokaler for en avgrenset kursperiode. Tidlig på 1900-tallet ble 580 elever kurset på vandrekjøkken i Vang kommune (Hamar).
Historisk ble skolekjøkkenet innredet og organisert på to ulike måter, som laboratoriekjøkken og basekjøkken. Laboratoriekjøkkenet var et rom med et visst antall (20–30) fullt utstyrte enmannskjøkken. Der ferdigstilte elevene individuelt en porsjon av ulike matretter som skulle utgjøre et måltid.
For å finne det optimale skolekjøkken, ble Modellkomiteen av 1937 opprettet. Komiteen sto bak en historisk og samtidig rapport med praktiske, estetiske og didaktiske refleksjoner over praktiske løsninger på skolekjøkken i Norge, Norden, Tyskland og England. De anbefalte bygging av frittstående baser bestående av I-kjøkken med en kjøkkenbenk mellom komfyr og oppvaskbenk (se bilde).
Under innføring av heimkunnskapsfaget på 1960-tallet, utarbeidet skolekjøkkeninspektør Agnes Hornnes og heimkunnskapskonsulent Marit Hadland på oppdrag fra Kirke- og undervisningsdepartementet, forslag til utforming og innredning av heimkunnskapsavdeling. En avdeling for heimkunnskapsundervisning skulle inneholde skolekjøkken med arbeidsplasser til 16 elever, rasjonelle og romslige gangveier og med plass for oppbevaring av matvarer og redskap. I tillegg skulle det være et miniatyrhjem med et lite kjøkken, stue og soverom for trening av samarbeid om hjemmets oppgaver.
Offentlige råd for utforming og innredning av skolekjøkken avtok mot slutten av 1900-tallet. Skoleeier skulle, i tråd med opplæringsloven legge sin forståelse av læreplan til grunn for utforming. På denne tiden ga flere forlag ut ulike ressursbøker for lærere i heimkunnskap, hvor erfarne heimkunnskapslærere ga råd om utforming og innredning av skolekjøkken.
I dag er Mat og helse i skolen sitt nettsted en sentral arena hvor alternative løsninger for utforming og innredning av skolekjøkken presenteres og diskuteres.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.