skyldevne

Skyldevne er en grunnleggende forutsetning for straffeansvar og straff. Den som mangler skyldevnen skal frifinnes for sin ellers straffbare handling, uansett hvor alvorlig handlingen er, og kan dermed ikke dømmes til straff.

Strafferetten som normsystem bygger på at mennesker har skyldevne, og gjør unntak bare der det anses urimelig og urettferdig å holde noen strafferettslig ansvarlig. De fleste land gjør unntak for barn under en bestemt alder og for personer som på handlingstiden var alvorlig psykisk syke, psykisk utviklingshemmede eller manglet den normale bevisstheten. Hvordan reglene er utformet varierer imidlertid mellom land.

I Norge finnes reglene om skyldevne i straffeloven § 20. Disse reglene definerer ikke skyldevne, men nøyer seg med å beskrive når den mangler. Barn under 15 år anses generelt å mangle skyldevne og er dermed helt fritatt for straffeansvar og straff.

Aldersgrensen på 15 år er absolutt, og inntrer den dagen man fyller 15 år. I tillegg åpner straffeloven § 20 for frifinnelse av personer som på handlingstidspunktet er utilregnelige på grunn av «sterkt avvikende sinnstilstand», «sterk bevissthetsforstyrrelse» eller «høygradig psykisk utviklingshemming». Les mer om strafferettslig tilregnelighet her.

Selv om den som mangler skyldevne ikke kan straffes, kan vedkommende møtes med andre tiltak enn straff. Lovbryter under 15 år kan underkastes tiltak underlagt barnevernet. Lovbryter som er utilregnelige på grunn av en sterkt avvikende sinnstilstand, sterk bevissthetsforstyrrelse eller høygradig psykisk utviklingshemming kan, for å verne samfunnet, dømmes til tvungen omsorg eller tvungent psykisk helsevern dersom det foreligger gjentakelsesfare knyttet til alvorlige eller sterkt plagsomme lovbrudd.