slektskap - biologi

Generelt viser slektskap til forholdet mellom enheter tilhørende en felles genealogisk struktur. I biologien dannes slike strukturer ved at organismer gir opphav til nye generasjoner organismer. Det kan skje ved fisjon (celledeling) eller ved kjønnet formering.

Den genealogiske strukturen er totaliteten av forbindelseslinjene som knytter individene sammen. Dess færre ledd som atskiller to individer i denne strukturen, dess nærmere beslektet kan de sies å være.

Man skiller mellom lineært slektskap der det ene individet er avkom av eller nedstammer fra det andre, og kollateralt slektskap der begge er avkom av eller nedstammer fra et tredje individ.

Graden av slektskap mellom to individer kan angis ved den såkalte relasjonskoeffisienten (etablert av Sewall Wright). Hos arter med kjønnet formering og diploid cellestruktur (for eksempel mennesker og de fleste øvrige virveldyr) vil denne (hvis vi ser bort fra mulige grader av innavl) gi 50 prosent mellom foreldre og barn, og mellom ordinære helsøsken, men 100 prosent mellom eneggete tvillinger. Den gir 25 prosent mellom besteforeldre og barnebarn, 12,5 prosent mellom søskenbarn og 3,13 prosent mellom tremenninger.

Hos arter med kjønnet formering men haploid diploid cellestruktur (for eksempel bier og andre sosiale insekter) er relasjonsskoeffisienten mellom relaterte individer høyere, for eksempel 75 prosent mellom ordinære helsøsken. Relasjonskoeffisienten gir imidlertid bare en indikasjon på den faktiske genetiske likheten mellom to relaterte individer; den er ikke et presist mål på denne (se genetikk).

• slektskap (generelt)
• slektskap – samfunnsvitenskap
• generasjon – biologi
• fylogeni

• Wright, Sewall. (1922). Coefficients of inbreeding and relationship. American Naturalist 56: 330-338.