spontansang

Spontansang spiller en viktig rolle i små barns liv, som en naturlig måte å uttrykke seg på og kommunisere, i lek, erting eller konkurranse. Barns spontansang er ikke igangsatt eller strukturert av voksne, og foregår for det meste innenfor barns egen sosiale verden, på barnekulturens premisser. Det er ikke uvanlig å oppleve barn i barnehagen som bruker spontansang mer enn de bruker tale.

Barns spontansang er kreativ, variert og mangfoldig. Barn kan lage ordløse sanger og eksperimentere med lyder. De kan finne på egne melodier eller tilpasse og omforme sanger de kjenner fra før. Sangtekster bearbeides gjennom repetisjoner og variasjoner, eller barna finner på egne ord. Sangen kan følge bevegelser i leken, som når barnet beveger en dukke i takt til sangen eller lager motorlyder med stemmen til en lekebil i full fart. Spontansangen preges av fantasi og individuell tolkning – lek og improvisasjon – en tilpasning av musikken til øyeblikket.

Fagfolk har beskrevet barns spontansang på ulike måter. Mest kjent i Norge er arbeidet til Jon-Roar-Bjørkvold, som deler barns spontansang i tre kategorier basert på musikkens form: formelsang (gjentatte korte fraser), flytende sang (ustrukturert ordløs nynning) og ferdigsang (kreative bearbeidelser av kjente sanger).

Barns spontansang kan også forstås ut ifra sangens sosiale eller individuelle funksjon. Det kan handle om å kommunisere følelsesuttrykk eller status, å utforske lyder og språk, å utvikle sine musikalske ferdigheter, eller å påvirke sin egen sinnstilstand i øyeblikket – en slags mental selvregulering.

Selv om barns spontansang for en stor del forsvinner i tidlig skolealder, finnes improviserte vokale uttrykk også blant voksne, spesielt i folkelige musikktradisjoner. Blant utøvere av rapmusikk foregår «MC-battles», som er dueller der det gjelder å overgå motstanderen med improviserte tekster laget på sparket.

I norsk folkemusikk finnes en form som kalles stevleik, eller å stevjast. Dette handler om å framføre spontant komponerte stev knyttet til situasjonen eller personer som er til stede, gjerne med frekt eller provoserende innhold. Grioter i Vest-Afrika er kjent for å improvisere i sine historiske fortellinger akkompagnert av kora, eller når de hyller sine gjester med sang. Også supportersanger på fotballkamper kan ha et spontant preg. Sangene er gjerne varianter av kjente sanger som omformes og tilpasses motstanderen og kampsituasjonen.

• sang
• improvisasjon
• barnemusikk

• Bjørkvold, J.-R. (1985). Den spontane barnesangen – vårt musikalske morsmål: en undersøkelse av førskolebarns sang i tre barnehager i Oslo. Cappelen. Les boka på nb.no
• Knudsen, J. S. & Ågedal, L. L. (2023). Spontansangen i barnas verden. I A. H. Balsnes, L. A. Hagen & S. Haukenes (Red.), Sangglede og stemmebruk i barnehagen (s. 43-58). Gyldendal.
• Young, S. (2004). Young children's spontaneous vocalising: insights into play and pathways to singing. International journal of early childhood, 36(2), 59–75.