En styringsmodell er i produksjonsteknikk de grunnleggende prinsippene for beordring av produksjon.
styringsprinsipp, produksjonsstyringsfilosofi, produksjonsstyringskonsept
En styringsmodell dekker et gitt produktspekter innenfor en enkelt bedrift. Styringsmodellen er en del av bedriftens material- og produksjonsstyringssystem.
Vareproduksjon omfatter produksjon av enkeltkomponenter samt montering av disse til produkter eller delprodukter. Et eksempel er produksjon av sykler. En sykkel består av enkeltkomponenter som ramme, sadel og styre, og et antall delprodukter som hjul og krank. Et hjul består av felg, nav, eiker, slange og dekk. Dette er komponenter som monteres til et hjul som igjen inngår i sluttmontasje av sykkelen.
Produksjon av enkeltkomponenter (deler) følger en materialstrøm gjennom bedriften der det skjer bearbeiding eller operasjoner i ulike maskiner. Det samme gjelder for montasje og delmontasje. Beordring (oppstart) av produksjon av en enkeltkomponent eller montasjegruppe gjøres ut fra to ulike prinsipper, trykk og sug.
Trykk brukes der den utløsende impulsen er en plan. Det er da gjort en beregning av behovet for komponenter og delmontasjer ut fra en tidsplan for leveranse av ferdigprodukter. På dette grunnlaget kan tidspunkt for beordring for enkeltkomponenter planlegges. Begrepet trykk refererer til at komponentene «trykkes» gjennom produksjonsanlegget langs materialstrømmen.
Sug brukes der den utløsende impulsen er at en komponent er ferdig produsert. Så snart en komponent er ferdig «bestilles» en ny. Komponentene «suges» gjennom produksjonsanlegget langs materialstrømmen.
De tre vanligste styringsmodellene er MRP (og MRP II), kanban og OPT.
MRP (Material Requirements Planning) er et opplegg for materialbehovsberegning. Utgangspunktet er enten kundeordrer eller salgsprognoser. Basert på stykklister (oversikt over hvilke komponenter produktet består av) og antatte ledetider utarbeides en terminplan for montasjer og produksjon av komponenter som benyttes for beordring av produksjon. MRP er basert på trykk-prinsippet.
MRP er et rent behovsberegningsopplegg som senere har blitt utvidet til å omfatte produksjonskapasitetsplanlegging. Denne versjonen kalles MRP II (Manufacturing Resource Planning) og utgjør da et mer komplett opplegg for produksjonsstyring.
MRP og MRP II er videreutviklet til et digitalt informasjonssystem som kalles ERP (Enterprise Resource Planning). ERP er et integrert styringssystem som dekker alle prosesser i bedriften. ERP er i dag i vanlig bruk i hele næringslivet.
Kanban er et rent beordringsprinsipp som er utviklet i Japan av Toyota. Når produksjon av en komponent starter, får den en etikett i form at et kort (kanban) som følger komponenten gjennom de ulike bearbeidingsstasjoner langs materialstrømmen. Når den er ferdig produsert i siste stasjon, tas kanban av og sendes tilbake til første stasjon der det utløser produksjon av neste komponent. Kanban-styring er basert på sug-prinsippet.
OPT (Optimised Production Technology) er et styringskonsept basert på flaskehalser. I enhver produksjonskjede langs materialstrømmen er det en stasjon (flaskehals) som begrenser kapasiteten. Det er denne som bestemmer produksjonstakten. OPT kartlegger disse flaskehalsene og lar disse styre beordring av nye komponenter. Dette kalles også flaskehalsstyring og arbeider etter sug-prinsippet.
MRP og MRP II var de styringsmodellene som ble benyttet på 1960- og 1970-tallet. De ga gjerne lange gjennomløpstider og mye varer i arbeid (lagerbeholdning i produksjonsanlegget). Dette skyldes at ledetidene som ble antatt var usikre. Intern konkurranse om nøkkelmaskiner (flaskehalser) førte gjerne til køer som igjen medførte forsinkelser (lange gjennomløpstider) og store mellomlagre.
Kanban løste mange av de problemene ved at det ikke ble beordret ny produksjon før et produkt var ferdig. Det ble ikke lenger nødvendig å forholde seg til usikre ledetider og mye av mellomlagrene forsvant. Prinsippet er imidlertid basert på at det alltid er behov for en ny komponent så snart en er ferdig produsert. Dette passer godt for den type linjeproduksjon som man finner i bilindustrien og andre sektorer med store volum.
OPT er basert på en tankegang om at det er en flaskehals som bestemmer produksjonskapasiteten og styrer beordringen ut fra dette. For å få god produksjonsøkonomi, må flaskehalsene holdes i gang. Stanser en flaskehals, for eksempel for omstilling til et annet produkt, er det tapt kapasitet for hele fabrikken. Hvis maskiner som ikke er flaskehalser, produserer med den kapasiteten de har, resulterer det i økte mellomlager i bedriften.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.