Tasaday er en liten folkegruppe som lever i regnskogen på Mindanao i Filippinene. Selv omtaler de i dag seg selv som manobo tasaday.
Gruppen er svært omdiskutert, og det er fortsatt ikke avklart om de faktisk er en eldre filippinsk folkegruppe eller om de eksisterer som resultat av et konstruert stunt. Uavhengig av opprinnelsen eksisterer tasaday i dag som en egen folkegruppe.
I 1971 hevdet en lokal jeger å ha «oppdaget» en isolert folkegruppe i høylandsjungelen sør i Mindanao på Filippinene. Den filippinske presidenten Ferdinand Marcos' assistent for nasjonale minoriteter (PANAMIN), Manuel Elizalde Jr. engasjerte seg i «funnet» som fikk stor internasjonal oppmerksomhet. Han ga gruppen navnet tasaday, oppkalt etter fjellområdet de levde i.
Folket, som besto av 26 individer, skulle ha levd totalt isolert fra omverden i 600 år og det ble hevdet at dette folket ikke hadde hatt kontakt med mennesker utenfor sin egen gruppe før de ble «oppdaget» i 1966. Ifølge Elizalde og et utvalg journalister, som fikk tilgang for å dokumentere gruppen, hadde de ingen moderne hjelpemidler. I motsetning til omkringliggende grupper som bodde i plattformhus, ble det påstått at tasaday levde isolert i steinhuler og brukte steinverktøy.
Det ble rapportert at folket manglet vokabular for krig og konflikt og de skal ha livnært seg av å sanke jams, bananer, palmefrukt, villbananer, krabber, frosker og småfisk. De gikk kledt i lendeklær laget av bananblader. De hadde ingen våpen, og ble beskrevet som fredfulle og i harmoni med hverandre og naturen.
Området var lite tilgjengelig både på grunn av det kuperte fjellområdet og konflikter blant omkringliggende grupper. Dette, sammen med loven innført av president Macros i 1972 som erklærte området for et beskyttet reservat, gjorde at kun et fåtall journalister faktisk fikk tilgang til gruppen. Disse ble fulgt til området av Elizaldes og hans representanter på bestemte tider.
Flere bøker, magasinartikler og dokumentarfilmer som skal ha dokumentert påstandene om tasaday fikk stor internasjonal oppmerksomhet. Blant innflytelsesrike verker er journalisten John Nances bok The Gentle Tasaday: A Stone Age People in the Philippine Rain Forest (1975) som dokumenterte det som han omtalte som et «steinalderfolk». Han skal ha tilbrakt hele 125 dager sammen med tasaday og tok mengder av fotografier som skal ha dokumentert deres levesett. Antropologer skal ha latt seg fascinere av funnet, men fikk ikke tilgang til å faktisk hente inn førstehåndsdata og baserte dermed sine uttalelser på medierapporter.
Etter president Marcos’ avgang i 1986 fikk uavhengige forskere og journalister tilgang til området tasaday levde i, og flere hevdet å avsløre at tasaday var en konstruert gruppe. Den sveitsiske journalisten Oswald Iten, som skal ha dratt tilbake til tasaday etter et planlagt besøk, hevdet at tasaday aldri hadde eksistert. Han mente at de var leid inn som skuespillere fra omkringliggende grupper for å fremstille et primitivt folk i et forsøk på å fremstille myndighetene i et positivt lys.
Ifølge skeptikerne ble tasaday brukt som brikke i et politisk spill. Påstandene sier at myndighetene ville rette oppmerksomhet mot en vitenskapelig sensasjon etter å ha mottatt kritikk som følge av tvangsflyttinger av andre befolkningsgrupper for å utnytte naturressurser.
Representanter fra tasaday skal ha uttalt at de ble tvunget til å leve i steinhuler, kle seg halvnakne og slutte med svedjebruk. Det finnes også kilder som hevder at de ble bedt om å unngå å bruke vokabular som kunne bekrefte omgang med andre grupper. Etter avsløringene hevdet de å alltid hadde levd i nærheten av steinhuler, men at de bodde i plattformhus og brukte steinhulene kun til rituelle formål.
Dette satte i gang en stor internasjonal mediestorm der tasaday ble erklært en bløff og en svindel. Filippinske myndigheter svarte med at endringene i livsstil var en konsekvens av 15 år med eksponering for utenomverden. Det er fortsatt ikke bekreftet i hvilken grad tasaday er konstruert eller ikke, men de er anerkjent som en egen gruppe.
Sosialantropologer har stilt seg skeptiske til fremstillingene av tasaday siden 1970-tallet og det hersker enighet om at tasaday sannsynligvis er en egen gruppe, men at fremstillingene om dem som en isolert, primitiv gruppe slik de ble fremstilt under president Marcos, er sterkt overdrevet. Fortellingene om tasaday har vært et viktig bidrag i antropologiske debatter om «edle villmenn» og refleksivitet som en essensiell del av antropologisk metode.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.