tyristubber – Store norske leksikon

Tyristubber kan bli svært gamle og danner livsmiljø for mikroorganismer, lav, sopp, insekter med flere.

Svært gammel tyristubbe

Av Øyvind Stranna Larsen.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Tyristubber er gamle stubber av furutrær med mye tyri. Tyristubber har egenskaper som gjør at deler av den står mot råteangrep fordi kjerneveden er omdannet til tyri, mens yteveden som ligger omkring kjerneveden angripes av råtesopper og brytes ned. Slike stubber kan bli mange hundre år gamle.

Tyristubbene er viktige levesteder for mange sopp, moser, laver og insekter. Forskere kan bruke stubbene som kilder til å forstå vær, klima og hendelser i skogen flere hundre år tilbake. For turgåere bidrar de til en opplevelse av lang kontinuitet i naturen.

Tyristubber har tradisjonelt vært mye brukt som bålved, noe de er godt egnet til, men brukes nå mindre til dette fordi man har fått økt kunnskap om tyristubbenes verdi for økologisk mangfold, forskning og naturopplevelse.

Viktig for biologisk mangfold

De eldgamle tyristubbene danner med sitt sprukne trevirke fine skjule- og oppholdssteder for insekter, blant annet humler og bier.

Tyristubbene også viktige biotoper for pollinerende insekter.

Av Øyvind Stranna Larsen.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Forsker Ann Dolling ved Sveriges Lantbruksuniversitet har uttalt følgende om gamle tyristubber: «En tyristubbe dannes av en skadet furu. Når en furu skades, for eksempel av brann eller mekanisk skade, insektsangrep med mer, så starter den med å produsere forskjellige kjemiske stoffer for eksempel harpiks, fett og harpikssyrer for å beskytte seg mot soppangrep. Stubben kommer derfor til å inneholde ulike kjemiske stoffer som gjør at nedbrytningen (som skjer via soppangrep) går svært langsomt. Mange av de kjemiske stoffene i stubbene er lett antennelige. Derfor pleier en del mennesker å hogge tyristubbene opp og benytte dem til bålved i skogen. Med tanke på at disse tyristubbene kan være flere hundre år gamle så skal man ikke brenne de opp, men la de stå og bli et par hundre år til. Slik at de fremdeles kan utgjøre et viktig levested for ulike organismer i skogen.»

Generelt sett er dødt trevirke av alle treslag viktig for biologisk mangfold. Men av norske treslag er det kun furu som danner tyri når trærne dør. Siden tyrivirket kan motstå råteangrep over svært lang tid, er derfor tyristubber og annet virke av tyri ekstra viktig som levested for mange arter, eksempelvis sopp, moser, lav og insekter. Ikke minst pollinerende insekter som bier og humler finner skjul i tyristubbenes sprukne trevirke.

Kilde til vær, klima og hendelser i skogen

Langt tilbake i tid gikk det ofte store branner gjennom skogene. Påtent av lynnedslag eller folk som tente på skogen for å skaffe seg dyrkingsjord. Denne tyristubben er trolig flere hundre år gammel og dokumenterer tydelig gamle brannmerker. Dagens forskere kan finne mye interessant informasjon om skogenes historie i en slik stubbe. Framtidas forskere med mye mer kunnskap om forskningsteknikk og helt nye forskningsmetoder vil finne mye mer. Tyristubbene er del av naturens bibliotek der vi kun har begynt å "lese de første bøkene".

Brannpåvirket tyristubbe

Av Øyvind Stranna Larsen.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Tyristubber kan være mange hundre år gamle, og er derfor viktige dokumentasjonskilder over tidligere hendelser i skogen. Skogbrann var lenge vanlig i norske skoger på grunn av antennelse ved lynnedslag. På gamle tyristubber kan vi derfor i en del tilfeller finne merker i form av forkullet trevirke etter urtidsbranner. Slike historiske merker er svært viktige for forskernes arbeid med å dokumentere og forklare skogenes utvikling. Funn av stubber med merker av skogbrann fra flere hundre år tilbake i tid gir også friluftsfolk en helt spesiell opplevelse av kontinuiteten i skogslandskapet.

Historisk brukt som bålved

De gamle tyristubbene har fra de tidligste tider og fram til våre dager vært populære til bålvirke. Dette har sammenheng med det store innholdet av tyri som gjør at trevirket er lett antennelig og raskt utvikler mye varme. Jo eldre tyristubbene er, jo enklere er det å sparke løs noen biter av trevirket eller sparke opp hele stubben. Ved å flise opp litt av tyrvirket med en kniv kan dette antennes direkte med fyrstikk. Slik har forfedrene våre utnyttet tyristubbene, og slik benyttes de også i dag. I tillegg har også tyristubbene blitt benyttet i tjæremiler for utvinning av tretjære, og brukes også i noen tilfeller til dette formålet i dag.

Her har noen hogd ut litt tyri for opptenning. Stubben er svært gammel, og det meste av yteveden som ligger rundt kjerneveden er svært råtten og oppsprukket. Men i kjerneveden har det blitt dannet tyri, og trevirket her er fullstendig uberørt av angrep fra råtesopper.

Tyristubbe med mye tyri

Av Øyvind Stranna Larsen.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Også tørre furugreiner nederst fra levende trær kan utvikle noe tyri og er fine til bålved. I motsetning til brenning av tyristubber kan slike greiner benyttes på bålet uten å skape problemer for biologisk mangfold. Eller redusere forskernes muligheter, både i dag og i framtida, for å lære mer om skogenes historie.

Alternativ bålved til tyristubber

Av Øyvind Stranna Larsen.

Lisens: Begrenset gjenbruk
En vinterdag kan det være fristende å benytte en eldgammel tyristubbe til bålved, hvilket også gjøres av mange friluftsfolk. Men tyristubbene er "antikviteter" i skogslandskapet med svært stor betydning for biologisk mangfold og forskning.

Fristende bålved for noen, men av stor betydning for biologisk mangfold og forskning

Av Øyvind Stranna Larsen.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Trevirke

Øyvind Stranna Larsen

Cand. agric.