vandaler

Vandaler var et germansk folk som herjet i Romerriket under folkevandringstiden.

Vandalene blir først nevnt av romerske forfattere i første århundre etter vår tidsregning, som en av mange grupper bosatt mellom elvene Oder og Wisła. På 100- og 200-tallet var de i konflikt med romerne langs grensene ved Donau.

Den uvanlig kalde vinteren 406 evt. krysset de over den islagte Rhinen og herjet i det nordlige Gallia. Tre år senere gikk de over Pyreneene og bosatte seg i dagens Spania. I 428 eller 429 satte vandalene over Gibraltarstredet under ledelse av Geiserik (styrte 428–477) og inntok de romerske provinsene i Nord-Afrika fra Marokko til det vestlige Libya. De erobret Kartago, der de etablerte et kongedømme som romerne ble tvunget til å anerkjenne i 442. I 455 tok de kontroll over Sicilia, Sardinia, Korsika og Balearene og plyndret Roma.

I 533 sendte keiser Justinian en ekspedisjon mot vandalene, under ledelse av Belisarios. Kong Gelimer ble slått og fanget, og dermed forsvant vandalene ut av historien.