Faktaboks
- Også kjent som
- vindturbin
I dag er vindmølle også en vanlig, men misvisende, betegnelse for en vindturbin for kraftproduksjon.
vindmølle
En tradisjonell vindmølle på Kastellet i København.
Av
Ø. Reisegg.
Lisens:
Begrenset gjenbruk
Vindmotor
Stubbemølle. Öland, Sverige.
Av
Lars Mæhlum.
Lisens:
Begrenset gjenbruk
Tradisjonelle vindmøller, egentlig vindmotorer, er kraftmaskiner som utnytter vindens bevegelsesenergi (se vindenergi). Den består av høyt anbrakte skråttstilte vinger, propeller, festet til et nav eller hjul, som vindtrykket virker på og setter i roterende bevegelse. Ved tannhjuls- eller reimutveksling overføres så bevegelsen til maskinen som skal drives. Vindmotoren brukes til drift av kornmøller, vannpumper, landbruksmaskiner, med mer, For drift av generatorer for produksjon av elektrisk energi benyttes vindturbiner, se vindkraftstasjon.
I vinddrevne kornmøller blir møllesteinen drevet av en vindmotor. Tradisjonelt består slike vindmøller av et pyramideformet møllehus; høyt oppe på møllehuset er det festet et vingehjul med fire vingelignende blad. Disse vingebladene er vanligvis av ribbeverk, kledd med plater eller seilduk, men på noen vindmøller ble lerretseil brukt til å fange opp vinden, etter mønster av skipsseil.
For at vingehjulet skal kunne arbeide, må det alltid være dreid mot vinden. Karakteristisk for stubbemøllen i denne sammenhengen er at hele møllehuset dreier seg om en stolpe som står midt i konstruksjonen, slik at vingehjulet kan komme i rett posisjon i forhold til vinden. På den hollandske møllen, som avløste stubbemøllen, sitter vingen på en dreibar «hatt» i toppen på møllehuset; når hatten dreier blir vingenes plan rettet mot vinden.
Historikk
En vindmotor på Mallorca. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
Smia på Skånes i Trøndelag er restene av en vindmølle som ble bygd der omkring 1900. Tegningen viser bygget slik det står i dag, som smie.
Av
Leif Amdahl.
Lisens:
Begrenset gjenbruk
Vindmotoren er sammen med vannhjulet en av de eldste omformere av energi; den dukket opp i Persia på 600-tallet evt. De tidlige asiatiske vindmøllene hadde akslingen vertikalt. Vindmøller med horisontal aksling er trolig en europeisk oppfinnelse. Opprinnelig ble vindmotoren brukt til å drive møllesteinen i kornmøller, og slike tradisjonelle kornmøller er fremdeles i bruk langs kysten av Nederland og Tyskland. Senere ble de også brukt til å drive vannpumper for å tørrlegge jord til landbruk, særlig i Nederland og det østlige England. Hollandske møllebyggere var ledende i utviklingen av større, mer effektive og stabile vindmøller. Overgangen fra stubbemøller til møller med fast hus regnes å ha forbedret en enkelt mølles ytelse fra åtte til 25 kilowatt (kW).
Kommentarer (10)
skrev Leif Amdahl
Finnes det oversikt over gamle vindmøller i Norge?
På Skånes i Trøndelag (N-Tr) finnes restene av en vindmølle, bygd omkring 1900.
Maken fantes også i Trondheim, på Kalvskinnet.
Samme byggmester.
Lurer på om det finnes rester av vindmøller andre steder i Norge, om om nevnt kan være de lengst nord-liggende.
svarte Knut A. Rosvold
På midten av 1600-tallet skal det ha stått en vindmølle på en bergknaus øst for Kristiansten festning. Møllen skal være avmerket på Nauclers kart over byen fra 1658. Dette i følge Trondheim byleksikon. Hvorvidt det finnes noen oversikt over gamle møller i Norge kjenner jeg ikke til, men skal forhøre meg om saken og gi tilbakemelding.
svarte Knut A. Rosvold
Har forhørt meg i SNL-miljøet, men har ikke funnet så mange "nye" vindmøller eller beretninger om slike i Norge. Men det må åpenbart ha vært noen langs kysten. Norge er derimot rik på elver, bekker og fossefall, så trolig har vi for det meste brukt vasshjul og kvernkall til drivmaskin. Det finnes forøvrig en vindmølle på Holmborgøya i Grimstad og rester av en på Bjerkøya i Asker. Begge disse har vært av Hollandsk type. Dessuten de som er nevnt i strengen ovenfor.
skrev Leif Amdahl
Har lagt inn er bilde av mølla i din nåværende stand, men bommet med hensyn på plasseringen.
Håper dere ser den.
skrev Rune Kjelstad
Jeg stusser litt over navnet som i dag har blitt helt vanlig å kalle vindkraftverk, nemlig ‘vindturbin’, dette leksikonet bruker også det navnet. Jeg lurer på hvorfor?
Det finnes ingen turbin i et vindkraftanlegget, derimot en kjemperotor/ vinger som produserer kraft til generatoren.
Ifølge dette leksikonet består en turbin av ledeskovler eller dyser som drives av vann, damp eller gass.
Vannkraftturbin eller gassturbin i en jetmotor er jo kjente eksempler.
skrev Knut A. Rosvold
Jeg tror nok ikke SNL var de første til å ta i bruk navnet vindturbin, for eksempel også NVE bruker benevnelsen vindturbin om en enkeltstående moderne "vindmølle" for kraftproduksjon. Ordet kommer vel av det latinske ordet turbo som betyr virvel. Jeg ser at en av våre ordbøker definerer vindturbin slik;
"Tekn., fag. kraftmaskin bestående av en aksel med skovlhjul ell. trommel som settes i roterende bevegelse av et drivmedium (vann, damp, luft)".
Vi bør nok heller justere artikkelen om turbin i leksikonet når det står at den består av ledeskovler eller dyser som drives av vann, damp eller gass. De kan også drives av vind!
skrev Rune Kjelstad
Det er selve konstruksjonen av de to som er forskjellig.
Derfor bør det skilles mellom en turbin bestående av skovler eller relativt små turbinblader og en vindrotor til et vindkraftverk som gjerne består av tre enorme vinger som danner en rotor som igjen produserer kraft til strømgeneratoren. En annen forskjell er også at en vann- eller gassdrevet turbin med relativt liten diameter roterer med stor hastighet, mens denne vindrotoren, med stor diameter, har meget lav rotasjonshastighet.
Jeg mener derfor det blir feil å si at en turbin også kan drives av vind i det det forutsettes et stort vindfang.
svarte Knut Hofstad
Beklager en litt sen kommentar: Vindturbin er en treffende betegnelse. Vannturbin, gassturbin og vindturbin har alle til felles at de er en maskin som omformer energien i en fluid strøm (væske eller gass) til rotasjonsenergi. At en vindturbin er mye større enn en gassturbin er uten betydning. Hvordan de er konstruert er heller ikke viktig. De oppfyller alle definisjonen av hva som er en turbin. Hvis noe skal rettes opp må det være SNLs artikkel om turbin som er litt for mye preget av at den er lagt ender kategorien Pumper og turbiner.
svarte Knut A. Rosvold
Rett og slett enig!
skrev Knut A. Rosvold
Ja, jeg er enig med deg i at disse typene av "turbiner" er vesentlig forskjellig. Men det er som sagt ikke SNL som har begynt å kalle moderne vindmøller som vindturbiner.
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.