En virtuell partikkel er et teoretisk verktøy som brukes for å representere vekselvirkningen mellom elementærpartikler.
Fysisk observerbare (reelle) partikler har en tilsvarende virtuell partikkel. Virtuelle partikler har noen egenskaper til felles med reelle partikler, slik som at de har en gitt energi og bevegelsesmengde.
Virtuelle partikler kan ikke måles eksperimentelt og må betraktes som et nyttig matematisk konsept som brukes i Feynman-diagrammer.
En virtuell partikkel skiller seg fra en reell partikkel på flere måter. En reell partikkel kan detekteres eksperimentelt. En virtuell partikkel kan man derimot tenke på som en kvantefluktuasjon som kun eksisterer i et begrenset tidsintervall. Det må likevel understrekes at dette er et forenklet bilde som kun er nyttig for å ha en måte visualisere virtuelle partikler på.
Virtuelle partikler trenger ikke å ha de samme karakteristiske egenskapene som de tilsvarende reelle partiklene, slik som den samme massen. Derimot har virtuelle partikler en energi og bevegelsesmengde. Størrelsen på denne energien og bevegelsesmengden er bestemt av energibevarelse som må være oppfylt til enhver tid.
Virtuelle partikler kan ikke detekteres individuelt, men de fører likevel til eksperimentelt målbare konsekvenser som er veletablerte innen fysikk, blant annet modifiserte vekselvirkninger mellom reelle partikler.
En av de vanligste misforståelsene angående virtuelle partikler er at de oppstår fordi Heisenbergs uskarphetsrelasjon tillater energi å oppstå fra ingenting over en kort tidsperiode. Dette er en feilaktig tolkning av Heisenbergs uskarphetsrelasjon for tid og energi i kvantemekanikk.
Virtuelle partikler oppstår i en perturbativ behandling av kvantefeltteori uten at man må benytte seg av usikkerhetsprinsippet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.