Tahiti

Tahiti består av to vulkanske områder, Tahiti Nui (Store-Tahiti, i nordvest) og Tahiti Iti (Lille-Tahiti, i sørøst) forbundet med en kort eid (landbro). Det totale landområdet dekker 1045 km². Den indre delen av øya er preget av et regnskogkledt fjellandskap. Det høyeste fjellet, Mont Orohena på Tahiti Nui, strekker seg 2241 moh.

Tahiti har et tropisk klima med små variasjoner i temperaturforskjell mellom sesonger. Hovedforskjellen består i at det er mye mer regn i månedene november til april, og den våteste måneden (januar) har rundt syv ganger så mye regn som den tørreste (august).

Turisme er en av de viktigste næringene på Tahiti. I tillegg drives det en del eksport av jordbruksvarer som vanilje, kopra (tørket kokoskjøtt), frukt og nono (Morinda citrifolia). Det finnes også en lukrativ perlehandel som vedlikeholdes med muslingoppdrett.

Tahiti ble sannsynligvis først befolket av polynesiere fra de vestpolynesiske kjerneområdene som et ledd i den polynesiske ekspansjonen i Stillehavet for rundt 1000 år siden. Dette var etterkommere av et austronesisk-talende sjøfarere som først koloniserte flere deler av det fjerne Stillehavet for rundt 3000–5000 år siden da de utvandret fra Sørøst-Asia (trolig fra det som i dag heter Taiwan). En av disse utvandringene landet på Bismarckarkipelet for mer enn 3000 år siden og dannet grunnlaget for det arkeologer kaller for Lapita-kulturen. Dette regnes som opphavet til moderne polynesiere.

De tidlige polynesiske innbyggerne av Tahiti fordelte seg i mindre, territorielle høvdingedømmer som var styrt av hver sin klan. Hver klan hadde en egen høvding (ari‘i rahi) og flere underhøvdinger. Flere av høvdingedømmene var forbundet gjennom ekteskapsallianser og andre former for politisk samarbeid. De tidlige bosetterne var også en del av et omfattende handelsnettverk som strakte seg over store deler av Polynesia.

I 1767 ankom Samuel Wallis Tahiti, som første europeer som oppnådde betydningsfull kontakt med lokalbefolkningen. Året etter ankom franskmannen Louis Antoine de Bougainville, etterfulgt av den britiske utforskeren James Cook i 1769. Cook var på oppdrag fra den britiske tronen for å gjøre en vitenskapelig observasjon av en venuspassasje, noe han gjorde fra Tahiti.

1700-tallet var en tid med flere interne kriger og maktkamper mellom ulike høvdingedømmer. Da mannskapet fra Bounty ankom øya i 1788 blandet de seg inn i disse stridighetene ved å supplere én av partene med skytevåpen og ammunisjon. Flere av de som senere gjennomførte det kjente mytteriet på Bounty slo seg senere ned på Tahiti.

Britiske og franske misjonærer ankom fra 1797.

I 1842 signerte Tahiti en avtale for å bli et selvstyrende fransk protektorat, men allerede i 1843 brøt det ut uenighet som gjorde at Frankrike annekterte Tahiti. Fra 1880 ble de en del eav en formell frank koloni, og fra 1958 ble Tahiti administrert som del av det franske oversjøiske territoriet Fransk Polynesia. Da Frankrike i 1995 og 1996 gjennomførte flere atomprøvesprengninger på Mururoa-atollen, førte det til omfattende protester og opptøyer på Tahiti.

• Windwardøyene
• Selskapsøyene
• Fransk Polynesia