Ingen skam å skamme seg

MORGENBLADET Nr. 50 / 20. desember 2013–2. januar 2014 31 IDEER KRONIKK sendes til kronikk@morgenbladet.no Maks 7000 tegn, inkludert ordmellomrom. Redaksjonen betinger seg retten til å forkorte innsendte manuskripter. Frist for innlevering tirsdag kl. 10.00. notert Ubevisste impulser og begjær former hva vi tenker og gjør på måter Freud aldri ville drømt om. JOHN A. BARGH RETTSSTATEN Om sjimpansers frihet og fremtidstro ILLUSTRASJON: ESPEN FRIBERG eg ASYLBARNA Ʌ 1077 barn er ennå i asylmottak i Norge, mer enn tre år etter asylsøknaden. Ʌ Av disse har 307 fått oppholdstillatelse, mens 647 skal sendes ut. Ʌ 35 prosent er under seks år. 68 prosent er født i Norge. Kilde: Utlendingsdirektoratet. Statistikk per 1. mars 2013. givelse, for hvem andre enn oss selv, borgere av det norske samfunnet, kan sies å være ansvarlige for vår stats handlinger? Vi komme ikke bort fra at vi velger våre politikere og samtykker i å delegere makt og myndighet til dem. De som ikke stemmer, er medskyldige i å la andre avgjøre for seg. Mye har endret seg siden annen verdenskrig. Vi har fått ny innsikt og andre perspektiver både på Tyskland og vår egen rolle under krigen. Dagsaktuelle spørsmål om lyktningpolitikk og klimapolitikk har også bidratt til en større forståelse for globale sammenhenger. Likevel, idéhistorisk sett, er Jaspers’ bok et viktig bidrag i forståelsen av hvordan det tyske folk etter annen verdenskrig strebet etter å forstå seg selv i henhold til egen skyld. Allmennmenneskelig sett er det også en bok som minner oss om at skyldspørsmålene ikke bare har med krig å gjøre, de har også å gjøre med hvordan vi forholder oss til oss selv og vårt nasjonale og lokale medborgerskap. I innledningen til boken skriver Jaspers: «Skyldspørsmålet er mer enn et spørsmål stilt til oss av andre, det er et spørsmål vi stiller oss selv. Måten vi svarer på vil være avgjørende for vårt nåværende møte med verden og oss selv.» Sitatet viser oss hvor sterkt forholdet mellom skyld, ansvar og identitet er. Det øker forståelsen av at lere og lere velger å ta et oppgjør med sin stats inhumane politikk. Politiske protester handler med andre ord ikke bare om politikk, det handler også om en kamp for å bevare personlig identitet og egenverd. Men: Vil det hjelpe lyktningbarna at vi emigrerer for å redde oss selv? Vil det hjelpe dem at vi går inn i skamløshet og likegyldighet? Hjelper det dem at vi skriver kronikker, går i tog, eller gjør dem til gjenstand for egen forskning? Er ikke dette bare et forsøk på å redusere opplevelsen av egen skyld? Finnes det ingen vei ut av skylden? Jeg tror Jaspers ville svare at i stedet for å ønske seg fritatt fra den skyld man faktisk har, bør man ta ansvar for den ved å erkjenne den overfor seg selv og andre. Jaspers har vist oss at skyldfølelsen er eksistensiell og allmenn. Den er en viktig del av vår individuelle og kollektive dannelse. Så lenge den ikke blir lammende, vekker den en vilje til endring og handling. Å ta ansvar for sin moralske skyld vil ikke bare kunne lette vår egen følelse av skyld, den vil også kunne endre vår praksis og frigjøre de uskyldige. På samme måte vil det at vi tar ansvar for vår kriminelle skyld både kunne frigjøre de uskyldige og redusere nye kriminelle handlinger. I tillegg til å kunne frigjøre de uskyldige vil det å ta ansvar for vår politiske skyld gjøre det mulig for oss å peke på det som i vår felles politikk er vanskelig, for ikke å si umulig å identiisere seg med. Bare ved åpent og tydelig gjøre rede for urimeligheten av vår felles politikk kan vi håpe på at våre politikere legger til rette for en ny. I arbeidet med å utvikle et levende demokrati og å frigjøre de uskyldige (lyktningbarna) bør vi velge å se skyld, ansvar og identitet som essensielle kvaliteter, ved både oss selv og staten. L i n e Joranger Doktorand i idéhistorie ved Universitetet i Oslo og førstelektor ved Høgskolen i Telemark. ideer@morgenbladet.no Den svenske sjimpansen Santino (bildet) samlet på steiner. Han gjemte dem, for senere å kaste dem på de besøkende i dyrehagen der han bor. Mathias Osvath ved Lund-universitetet i Sverige har forsket på Santino. Nå har han gitt en rettslig erklæring om at sjimpanser har en forståelse av fremtid. Det hele er et ledd i strategien til gruppen The Nonhuman Rights Project, som denne måneden gikk rettens vei i New York på vegne av ire sjimpanser: privateide Tommy, to sjimpanser som holdes ved et universitet, og én som bor i en dyrepark. Gruppen benyttet seg av habeas corpus, et juridisk prinsipp som går ut på at personer som er fengslet eller frihetsberøvet har rett til å bli stilt for en domstol. Argumentene var vitenskapelige. Ni erklæringer fra forskere forklarte hva vitenskapelige funn kan fortelle om sjimpansers liv, tankeevne og selvbevissthet, skriver The New York Times. Gruppens søksmål ble avvist, men har skapt debatt. Leder Steven M. Wise gir ikke opp. Han hevder sjimpanser ligner så mye på mennesker at de bør ha et sett begrensede rettigheter til frihet over egen kropp. Både sjimpanser og elefanter kan gjenkjenne seg selv i et speil. Men sjimpanser vet også at de var seg selv i går, og vil være seg selv i morgen, ifølge pressgruppen. DET GODES VITAMIN Hva nordmenn og Gollum har til felles Også forskere løser gjerne litt ekstra på tversoversløyfen når høytiden nærmer seg, og forskningstidsskriftene pleier å få plass til andre typer studier og analyser når nettene blir lange. Eller tøys og jas, som man også kan kalle det. I nyeste utgave av Medical Journal of Australia har Nicholas og Joseph Hopkinson analysert J.R.R. Tolkiens Hobbiten, og funnet at fellesnevneren for de onde igurene er at de mangler D-vitamin. Gollum, dragen Smaug og orkene lever i huler og grotter, og har et ensformig kosthold. Basert på Tolkiens beskrivelser av de forskjellige personenes matinntak mener forfatterne de gode igurene har mer enn tre ganger så høye D-vitaminnivåer som de onde. Ta det som en oppfordring til å beholde fet isk på menyen i de kommende ukers etegilde. KLIMA Mykje CO2 og mykje varme Novembertemperaturen på kloden er den høyeste siden 1879, melder NOAA, USAs hav- og atmosfæreadministrasjon. Dermed ligger vi godt an til å få 2013 inn på listen over de ti varmeste årene noensinne målt. Der får året selskap av mange venner fra 2000-tallet. Alle de ti varmeste årene til nå er fra perioden 1997–2012. Årets julestjerne går til alle som har bidratt. 

Nr. 50 / 20. desember 2013–2. januar 2014 30 IDEER 34 DEBATT p SURROGATI Barnet har opplevd mye idet det fødes. 32 ESSAY p REISE Vi har alle et ansikt å miste. MORGENBLADET Tips? Innspill? Respons? Send epost: ideer@morgenbladet.no på k a n t e n Guro Ødegård Forsker ved Institutt for samfunnsforskning. Publiserte denne uken en rapport om deltagelsen i høstens stortingsvalg. Den viser stor fremgang i valgdeltagelsen blant ungdom fra 18 til 24 år, blant annet på grunn av en økning på ti prosentpoeng blant førstegangsvelgerne. – Ungdom stemmer oftere, drikker sjeldnere og er mer opptatt av utdanning og karriere. Hvor kjedelig må ungdomstiden bli før vi lar dem være i fred? – Når unge i dag mobiliseres til økt politisk deltagelse, er ikke dette drevet av opprør. Dagens ungdom er pragmatiske. De får ikke lenger sin frihet gjennom opprør, men gjennom tilpasning, blant annet ved å prestere i utdanningsløpet de presses inn i. På syttitallet var langt hår en symboltung politisk markør, som representerte en trussel mot samfunnets orden. Generasjonsmotsetningene er i dag vanskelige å få øye på. – Mediene kjørte kampanje for å få unge til å stemme. Når man legger moralsk tyngde bak kravet, kan det da føre til at ungdommen føler en plikt, heller enn entusiasme for å være med? – Vi skal være forsiktige med for mye moralisering, særlig fordi vi fra før vet at noen grupper holdes systematisk utenfor, nemlig de med lav utdanning og svak økonomi. Generasjonskonlikten erstattes av konlikter knyttet til dette. Det er for eksempel ikke lang tid siden grupper av unge med lav fremtidstro og høy arbeidsledighet i Stockholm gjorde opprør. Det er ikke alle som tar del i den store fortellingen om den skolelinke og voksenorienterte ungdomsgenerasjonen. – Du peker på at unges valgdeltagelse er viktig, fordi stemmegivning er en vane. Er det ikke litt trist at vi stemmer på grunn av vane, ikke fordi vi tror på noe? – Det kan du godt si. Men bak «vane» ligger lere faktorer. Mange unge opplever politikk som utilgjengelig. At lere stemmer, kan være en indikator på at de har mer kunnskap om demokrati og politikk. Det er bra. I tillegg betyr livsfase mye, at ungdom etablerer seg senere, påvirker valgdeltagelsen. Valgdeltagelsen blant 18-åringer er høyere enn hos ungdom i tyve-årene. Generasjonsefekter spiller også inn. Eksempelvis har etterkrigsgenerasjonen, hvor pliktfølelsen til stemmegivning står sterkt, hatt høy valgdeltagelse. Enkelthendelser kan også gi midlertidige oppsving. I det såkalte miljøvalget i -89 økte unges deltagelse, for så å gå kraftig tilbake ire år etter. 22. juli-efekten kunne blitt et slikt blaf. Men den høye deltagelsen i årets valg indikerer en mer varig endring. Sigve Indregard kronikk Ingen skam å skamme se Et sivilisert land må bygges på en erkjennelse av felles skyld. løpet av julen frykter mange barn i Norge, med god grunn, for at døren plutselig skal tvinges opp og de skal sendes ut av landet. Vi kunne oppfylt lyktningbarnets drøm. Det ble ikke slik. Vi ville ikke ha ham her. Kjære leser: Det er din skyld. I Jul og advent har det med å forstørre ting, også ettertanken. Oftere enn ellers vokser følelsen av skyld og ansvar når vi leser om behandlingen av mindreårige lyktninger, og hvordan vi behandler eldre, hjemløse og ensomme mennesker. Hvor skyldige kan vi, stemmeberettigede samfunnsborgere, sies å være for vår stats politikk, lover, og handlinger? I hvilken grad kan og bør vi, som enkeltmennesker, ta ansvar for lokale og nasjonale beslutninger vi personlig ikke står inne for? Det er kjent at den tysk-jødiske statsviteren og ilosofen Hannah Arendt, under rettssaken til den tyske nazisten Adolf Eichmann i 1961, relekterte over disse spørsmålene. Det hun kalte «ondskapens banalitet» ble et symbol på hvor juridisk vanskelig det er å dømme enkeltmennesker for en hel nasjons politisk valgte lover og handlinger. Det som er mindre kjent er at Arendts tidligere mentor og lærer, den tyske psykiateren og ilosofen Karl Jaspers, allerede i 1947 bragte disse spørsmålene på banen, i boken Die Schuldfrage («Spørsmålet om Tysklands skyld»). Jaspers ville hjelpe det tyske folk å plassere seg med tanke på skyld under overfor sine foreldre som med viten og annen verdenskrig. Ikke minst ønsket vilje har oppgitt falske opplysninger til han å «frigjøre» de uskyldige fra den staten, og den skylden mange pårørenskyld de påla seg selv, eller var blitt på- de etter terrorangrepene 22. juli 2011 lagt av andre, som følge av krigens sliter med. ugjerninger. I boken skiller Jaspers Kriminell skyld er handlingene som mellom ire ulike områder for skyld og rettssakene i Nürnberg tok utgangsansvar: 1. det moralske området, 2. det punkt i, det vil si de handlinger som kan metafysiske området, 3. det kriminelle dømmes i henhold til nasjonale og inområdet og 4. det politiske området. ternasjonale strafelover. Under dette Moralsk skyld er det personlige an- området faller også Norges lover og svaret man har overfor sin samvittighet. handlinger når de dømmes av Den euDen gjelder også om man velger å følge ropeiske menneskerettighetsdomstoordre fra en overordnet. Innenfor dette len i Strasbourg for å krenke menneskeområdet mener Jaspers hvert enkelt in- verdet til psykisk psyke, innsatte og divid må dømme seg selv ved å stille seg lyktninger. åpent og ærlig overfor sin egen samvittighet, for ingen andre enn vedkom- I motsetning til på det kriminelle ommende selv kan dømme etter ens moral- rådet mener Jaspers at området for poske skyld. litisk skyld involverer hele det moderne Det metafysiske medborgerskapet. skyldområdet knytIfølge Jaspers vil tet Jaspers til skyldingen moderne stafølelsen mange av ter tillate sine borIngen moderne stater de overlevende følgere å være upolivil tillate sine borgere te overfor krigens tiske. Uansett hvor ofre. Innenfor dette urimelig det måtte å være upolitiske. området inner vi være mener Jasofte de helt uskyldipers en moderne ge, som i kraft av sin statsborger, i kraft solidaritet og sensitivitet tar på seg skyl- av å være stemmeberettiget, må ta anden for ikke aktivt å ha gjort noe for å svar for sin stats lover og handlinger. stoppe krigens ugjerninger. Her inner vi deg og meg. I kraft av Innenfor dette skyldområdet kan vi vårt statsborgerskap er vi medskyldige også plassere den skylden mange vold- i hvordan vårt land behandler våre eltektsofre, og barn av voldelige foreldre, dre, enslige, narkomane, lyktningbarn føler overfor seg selv, sine foreldre, og og asylsøkere. sine omgivelser. Her inner vi også den Innenfor dette området hjelper det skylden mange lyktningbarn føler lite å be om tilgivelse, eller gi andre til-