jeg la hjertet mitt foran deg

du sa det var

pent

å se på

jeg la det i hendene dine

du sa det var

lett

jeg skrelte hjertet mitt

lot blodet

dryppe

nedover ansiktet ditt

du sa fargen passet fint

til solnedgangen

foran oss

så pyntet jeg det

med hjerteglans og glitterkammer

løftet det blødende hjertet

mitt

opp

viste meg frem til hele verden

du spurte om

jeg ville

danse

så
når du pirker
i såret
som ikke har fått skorpe

vil
hun åpne andre sår
for å jevne ut
smerten

du
skader henne
ikke
med pinsetten din

gå
dypt
hun går
dypere

alle ting
ene mellom oss
nå kan ikke
rygge inn
i frem
tiden kan ikke
se
for tiden

dukker ned
til diamanter
reddes opp
av lysglimt

mellom oss nå
en orkan av
alt

jeg er

mellom oss
stillheten

det er ikke sånn
at selv om alt du roper
høres fornuftig ut
så danser hun
stille

det finnes ikke
ekko
i stormen

aldri var
sannheten
lenger unna
enn da du
byttet den
for hennes
hjerte

you ain´t seen

nothing

yet

solnedgang i revers

sirkelkoblede stier

sett nok? 

sett det regne 

diamanter?

you 

ain´t seen nothing yet

flyvende høyhus

stammedans og stjernepuls

danser fra 

slag til slag

smilte du?

soloppgang

på en eng

av blomster?

oppspist

nedgravd

tar ikke slutt

har vinger 

men kan ikke fly

here´s something 

you´re never gonna forget

baby 

you ain´t seen nothing yet

ikke legg
disse armene
rundt meg
og si at
du går

det var du
som sto
på innsiden

da jeg
banket på

MEDIO SUB ROSA


jeg leter

i øynene

dine

etter

hjertet

mitt

du

holdt

hendene

mine

fast

varmen min

ble igjen

hos deg

vi klager ikke

under stjernene

du og jeg

selv ikke

når de

slukner

da synger vi om 

sorte diamanter

tror stjernene er 

gjemt i

ditt mørke

mitt mørke

dykker inn

for å bære

hverandres

skygger

lete etter 

spor av lys

for vi klager ikke

ikke under stjernene

ikke når vi forbanner dem

ikke når de forsvinner

ikke når de truer med å brenne oss opp

for du er min stjerne

som holder vår verden sammen

holder du

når jeg ikke
kan se deg
holder du når
jeg tror

jeg må klare det selv

holder du når
ingen ser
jeg skjelver

holder du meg

når jeg 
prøver
å holde
meg selv

AD SUB ROSA

når du danser
regner det

diamanter
i hennes hjerte

vi lot dagene lage
verdener av drømmer
reiste fra planet til planet
fylt av lengsler 

vi tok i mot stjerneskuddene
med bare hender
kjente ikke smerten
kun gleden i å ønske

vi reiste langt,
du og jeg,
retningssansen forsvant
i blendende sollysgråter du nå, når du ser meg?

jeg sa det

det finnes
sorg


bare sjelen kan
smile til

det finnes
lykke
som gråter av
smerte

og det finnes

lykke

som gråter av

smerte

det finnes

diamanter

som smuldrer ved ditt

åndedrag

det finnes

varme

som sluker

hjertet

hold deg våken

kjenn sansene

det finnes lykke

og den gråter av smerte

da dagene
var blå

du holdt meg
gjennom stormen
da minnene
var myke
du sang
om slutten
da bålene
var kalde
du forlot meg
ved bredden
da dagene
var blå

du forlot
meg
ved bredden