Villvin ble krans

Jeg har laget en diger krans av all villvinen jeg har dradd ned fra veggen. På et foredrag i Haugesund hagelag, med Irene og Kari fra Barbeinthagen, i forbindelse med den nye boken deres om kranser, tipset de både om digre kranser en kunne lage med en rokkering som basis og kranser til å henge over spisebordet. Et lite øyeblikk tenkte jeg at denne kanskje kunne henges opp over spisebordet til jul, men det er kanskje mer realistisk at den blir liggende på benken utenfor inngangsdøren.Vi får se.

Det ble akkurat plass til villvinkransen på benken utenfor ytterdøren, det vil si, den stikker litt ut, men det får gå. Kransen består bare av villvin, og den er bare bundet sammen med seg selv. 

Greinene som ble dradd av veggen var kjempelange, kanskje rundt 4 meter, noen kanskje lenger. Hver grein begynner med en tjukk og deler seg så i mange mindre oppover. 

Et bilde fra litt tidligere i høst, greinene går helt opp til mønet. Villvinen er plantet for å kunne klatre på leveggen som går ut mot venstre og har aldri vært meningen at skulle klatre på huset. Hittil har den blitt klippet av ved husveggen. Men plutselig hadde den fått klatre i to, tre år. Er veldig glad for at jeg bestemte meg for å ta den ned, en av greinene hadde på denne korte tiden faktisk lagt seg under et av kledningsbordene og begynt å presse det ut. 

Ser jo nesten ut som et skjærerede på nært hold. De hvite små flekkene er små malingsrester fra husveggen, men det passer jo litt nå når det går mot jul. 

Kransen dekker nesten hele spisebordet i utestuen, og det er ganske bredt. 

En liten krans til drivhuset ble det av restene. Selv om taket ikke er på plass ennå, så er i hvert fall nordveggen blitt tett. I helgen har det ikke blitt noe hage på meg, bare rydding og vasking på kjøkkenet. Av og til må jo det gjøres også, men ikke for ofte. Ha en fortsatt fin søndagskveld. 

Jord ikke akkurat som du tror

I går var jeg på et arrangement der Dag Jørund Lønning, forfatter av Jordboken, ble intervjuet av Margit Vea. Jeg har jo hørt det før, at det er dumt å bearbeide jorden for mye, at jord ikke trenger gjødsel, men jeg har ikke helt trodd på det. For jorden i hagen min er både hard og steinete og jeg merker jo at planter vokser bedre når jeg gjør jorden luftigere og de får gjødsel, her vil det stort sett si hønsejødsel eller kukompost. Jeg har jo visst at jorden er levende, men jeg har ikke tenkt på at det er millionvis av mikroorganismer der, at levende vesen nede i jorden har som oppgave å beskytte plantene, at de sørger for at plantene ikke får for mye vann, for lite vann, at de beskytter mot sykdom, at de ekstreme fall kan bidra til at gress kan vokse i kokende vann.At jorden blir utarmet ved ekstrem dyrking er ikke så vanskelig å forstå, og tanken på at riktig dyrket kan jorden bidra til å nullstille klimaregnskapet når det gjelder CO2 er spennende. Og det burde ikke være en helt uoppnåelig målsetting.

At meitemarken er vår gode hjelper vet vi jo, og det hender at det er noen andre skapninger der nede i mørket også, men at millionvis av levende vesen får plass i en kopp med mold er litt vanskelig å forstå. Det må bety at når vi holder jord i hånden så holder vi liv, ørsmå, men viktige liv, og når jeg til en hver tid har mold under neglene, så er det også liv. I følge Dag Jørund Lønning kjenner vi bare 1% av jordens skapninger, og mange av de vi ikke kjenner bor i jorden og hjelper oss med å få bedre planter. Eller kanskje er det riktigere å si at de er jorden.

Dag Jørund mener at vi må la jorden være mest mulig i fred, men hver høst må jeg ta opp georginene mine selv om jeg forstyrrer mikrolivet. Vi må jo sette spaden i jorden når vi lager nye bed, planter nytt, flytter planter som det må innrømmes at jeg gjør mye av her i hagen. Det han vil vi skal gjøre, og som han også vil at landbruket skal gjøre, og som han mener at det går an å gjøre og fortsatt tjene penger på gårdsdriften, er å plante grønngjødslende planter, la plantene ligge og så ha egenprodusert kompostjord på toppen året etter, og så sette ut småplantene der. På den måten mener han at vi kan bygge jorden år for år. 

Han sier at det er  viktig å ikke ha åpen jord, men dekke den med planter. Det er jeg ganske flink til, her sitrontimian, men å få til bunndekkere over alt kan være en utfordring, selv om det er en målsetting. Kanskje neste år blir bunndekkerplantenes år. 

Det er jo ikke til å unngå at jorden må bearbeides, her er det en busk som skal flyttes. Og at det blir åpen jord er også vanskelig å unngå, selv om det ikke er noe mål i seg selv, tvert imot.

Dag Jørund sier at for planten er frøet viktigere enn blomsten eller frukten. Det å så er viktigere enn å høste, så da trenger en kanskje ikke å ha dårlig samvittighet for om en ikke rekker å høste alt en sår. 

Det viktigste vi kan gjøre er å kompostere, og luking er ikke så viktig. Så fort vi har åpen jord vil planter komme for å beskytte den. En artig tanke. Ikke det at jeg noen gang har hatt dårlig samvittighet for ikke å være så ivrig med lukingen, men nå kan jeg i hvert fall slappe helt av. 

Det eneste er at jeg ikke har så lyst til å ha jord fra hagen inn i drivhuset, for i jorden er det mye frøugress og inni det varme drivhuset eksploderer det. Jeg har jo også hørt advarsler om å ta inn jord fra hagen i drivhuset i tilfellet sykdommer, men kanskje er det bare tull. Og hva med såjord. Vanligvis lager jeg min egen med en blanding av kjøpeplantejord og sand, men kanskje jeg må slutte med det, eller? Jeg ser for meg at hagejorden min er veldig hard å så i, men kanskje er det helt feil.

Jeg tenker ofte at jeg planter altfor tett, at det ikke blir nok næring i jorden til alle plantene, men i går lærte jeg at det er omvendt. Jo tettere det blir plantet jo mer næring skapes det i jorden. Da trenger jeg kanskje ikke luke bort agurkurten som sprer seg over alt heller, for den tar ikke næring fra for eksempel mangolden, men den tilfører.

Jeg må innrømme at jeg syns jord er vanskelig, inkludert hele torvdiskusjonen, samtidig som jeg er åpen for at mange av de behovene vi har i hagen er skapt av næringsinteresser, men så blir det en avveining i forhold til hvor mye tid en har til rådighet, og hvor stor plass en har, men etter hva jeg lærte i går er det mindre tidkrevende å drive jorden på en forsvarlig måte. Jeg har ikke lest Jordboken ennå, og min nye viten presenteres med forbehold om at jeg har forstått det som ble sagt i går riktig, men det er jo utrolig spennende, er det ikke?
Ha en fortsatt fin uke. 

Vinn hageboken min

Det er ett år siden hageboken min, Fru Halds hage, ble lansert under hagemessen på Lillestrøm, og i den anledning trekker forlaget ut en bokvinner blant de som liker det aktuelle innlegget på facebooksiden Fru Halds hage. Så om du ikke allerede har den, og har lyst å være med i trekningen er det bare å gå inn der. Hagemessen på Lillestrøm er i år 21-23 april, altså nå til helgen, og fristen for å like innlegget er fredag 21.april kl. 1400. Det er selvsagt også kjekt hvis noen vil dele, men likingen må gjøres på min side for at det skal bli en rettferdig trekning. For den som skal besøke messen står forlaget i år på stand nr E02-18, der kan du kjøpe boken og du kan blant annet finne ut mer om dyrking av mat i ørkenen i Afrika.

Ett år siden hageboken min ble lansert under hagemessen på Lillestrøm. Jeg er veldig glad for alle hyggelige tilbakemeldinger jeg har fått på boken, både fra kjente og ukjente. Boken er fortsatt i salg hos alle bokhandlere, inkludert nettbokhandlere. Den kan også lånes på en del bibliotek.

Det er rosen New Dawn som vokser på veggen på bokens forsidebilde. Allerede er den full av grønne blad, men dette bildet er selvsagt tatt om sommeren. 

Joy og Arne Victor på standen. Arne Victor jobber for Commentum forlag som har utgitt boken, men han har bodd mange år i Afrika der han jobbet med å dyrke spiselige vekster i ørkenen. Han er på messen i år også. Stand nr E02-18.

Gøy med besøk på standen, og hvis jeg husker riktig så ble jeg her intervjuet av magasinet Norske Hjem. 

Kjekt å snakke med hageinteresserte folk, og jeg delte ut frø fra egen hage og selvlaget hyllebærsaft til alle som ville ha. Boken er på messen i år også, men jeg er hjemme.

I går satt jeg opp jordbærhyllen min igjen, men mer om det senere. Hadde tenkt meg ut i hagen nå, men jeg får kjenne på været. Planen var å få georginene i jorden, men det blåser og ser litt kaldt ut, så vi får se. Ha en fortsatt fin uke, og gå inn på Fru Halds hage på facebook hvis du vil bli med i trekningen av en bok.

Ny bok Grønnsakdyrking innendørs

Med et ønske om å spise kortreist, økologisk dyrket mat er det en inspirerende tanke å kunne dyrke grønnsaker inne hele året, og ha stålkontroll på hvordan de er dyrket. Dette var også amerikanske Elizabeth Millards ønske da hun skrev boken Grønnsakdyrking innendørs, som nettopp er utgitt på norsk gjennom Commentum Forlag i Sandnes. Jeg har fått en bok av forlaget, som jeg har lest, og jeg må si at jeg ble litt inspirert. 

Først og fremst en bok for deg som vil dyrke spiselige vekster inne,
men som også kan være inspirerende for oss som dyrker ute.