Wikipedia

India

land i Sør-Asia

India, offisielt Republikken India,[a] er det største landet etter areal i Sør-Asia, og verdens største land etter befolkning. Hovedstaden er New Delhi, og andre store byer er Mumbai (Bombay), Kolkata (Calcutta) og Chennai (Madras). India er inndelt opp 28 delstater og åtte unionsterritorier, deriblant hovedstadsområdet Delhi. Pr 2023 er India verdens mest folkerike land.

India
Republikken India
भारतीय गणराज्य (hi)

Flagg

Våpen

FlaggRiksvåpen
Nasjonalt motto:
Sanskrit: Satyameva Jayate
(Kun sannheten seirer)

Kart over India Republikken India

Ligger vedArabiahavet
Bengalbukta
Indiahavet
InnbyggernavnInder, indisk
Grunnlagt15. august 1947
Oppkalt etterIndus
HovedstadNew Delhi
TidssoneUTC+5.5
Areal
 – Totalt
 – Vann		Rangert som nr. 7
3 287 263 km²
9,56 %
Vannfylt arealandel9,5 %
Befolkning
 – Totalt		Rangert som nr. 2
1 326 093 247[1] (2020)
Bef.tetthet403,4 innb./km²
HDI0,633 (2021)
Lesekyndighet69,3 % (2015)
StyreformFøderal parlamentarisk konstitusjonell republikk
PresidentDroupadi Murmu
VisepresidentJagdeep Dhankhar
StatsministerNarendra Modi
Offisielle språkHindi og engelsk
Uavhengighet fraStorbritannia
15. august 1947
ValutaRupi (INR)
Nasjonaldag26. januar
NasjonalsangJana Gana Mana (bn)
«Du er herskeren over alle menneskers tanker»
ISO 3166-kodeIN
Toppnivådomene.in
Landskode for telefon+91
Landskode for mobilnett405
India på Commons

Landet har en felles grense med Pakistan i vest og nordvest og med Kina, Nepal og Bhutan i nord og øst. Det grenser også mot Myanmar og Bangladesh i øst og sørøst. Kyststripen er ca 7 517 km lang og grenser i vest mot Arabiahavet, i sør mot Indiahavet og i øst mot Bengalbukta. Klimaet varierer fra tropisk monsun i sør til temperert/kaldt i nord.

Med et areal på over 3 000 000 km² og på nesten 1,5 milliarder innbyggere[2] er India verdens syvende største land, verdens mest folkerike land og verdens største demokrati. Det anslås at hvert tiende menneske på kloden bor i en indisk bondefamilie på landsbygda.[trenger referanse]

India har per 2018 verdens sjette største økonomi med et bruttonasjonalprodukt (BNP) på 2 597 milliarder amerikanske dollar, og landets BNP er forventet å øke med 7,4 % samme år.[3] India er den femte største økonomien i verden. Den er rangert som 132. i Human Development Index fra og med 2021.[4]

Etymologi

rediger

Navnet India er utledet av navnet på elva Indus. Den indiske grunnloven anerkjenner også Bharat som det offisielle navnet, på lik linje med India. På de forskjellige indiske språk er navnet Bharat som er mest vanlig. Ofte er navnet Hindustan brukt som synonym for hele India. Historisk henviste Hindustan, som er persisk ord for «hinduenes land», kun til Nord-India.

Naturgeografi

rediger
 
Topografisk kart over India.

India har et areal på 3 287 263 km², hvilket gjør det til verdens syvende største land arealmessig.[5] Det utgjør mesteparten av Det indiske subkontinent. Det nordlige India omfatter en del av fjellkjeden Himalaya. Landet har grense mot Pakistan (2 912 km), Folkerepublikken Kina (3 380 km), Nepal (1 690 km), Bhutan (605 km), Myanmar (1 463 km) og Bangladesh (4 053 km). Det sørlige India ligger mellom Arabiahavet og Bengalbukta, med en kystline som er rundt 7 000 km lang. Landet kan deles i fire store geografiske regioner: Himalaya-fjellområdet, de nordlige elveslettene, Deccan-platået og kyst-lavlandene.

Til India hører også tre små øygrupper: Lakshadweep, ved sørkysten; Andamanene og Nikobarene mot sørøst og Sunderbans i Gangeselva-deltaet mot øst.

Vann og vassdrag

rediger
 
Ganges er Indias største elv

Mange av Indias elver har sin opprinnelse i Himalaya. De to hovedvannsystemene her er Indus og Ganges-Brahmaputra-Meghna-systemet. Indus begynner i Tibet og går igjennom India før den når Pakistan og flyter ut i Arabiahavet nær Karachi. Viktige bielver på indisk side er Sutlej, Beas, Ravi, Chenab og Jhelum. Ganges' kilder er i elvene Bhagirathi og Alaknanda, mens viktige bielver er Yamuna, Ramganga, Ghaghra, Gandak, Kosi, Mahananda og Sone. Ganges går igjennom delstatene Uttarakhand, Uttar Pradesh, Bihar og Vest-Bengal før den går sammen med Padma, Jamuna, Brahmaputra m.fl. i Bangladesh og renner ut i Bengalbukta.[6]

Deccan-regionen er også opphav til mange indiske elver, og de fleste av disse renne østover og ut i Bengalbukta. Elver med opphav i Deccan og utløp i øst omfatter Godavari, Krishna, Cauvery og Mahanadi, mens Narmada og Tapti er de viktigste av de som når havet på vestkysten.[6]

En rekke av Indias vassdrag er utbygget. De største indiske damanleggene og kraftverkene omfatter Tehri-demningen, Subansiri-demningen, Koyna-demningen, Srisailam-demningen og Nathpa Jhakri vannkraftstasjon. India hadde totalt 4 300 demninger i 2003, som utgjorde 9 % av alle verdens demninger. Det er særlig elvene i sør som er regulert, og omstridte anlegg omfatter Tehri-demningen og Tipaimukh-demningen.[7]

I forhold til størrelsen har India relativt få og små innsjøer. Av de innsjøer som finnes er mange i Himalaya, og disse omfatter blant annet Dal, Wular, Nainital og Tso moriri. Av innsjøene lenger sør i landet nevnes Pulicat, Kolleru, Chilika, Lonar og Sambhar.[8]

Fjell

rediger
 
Nord i landet ligger fjellkjeden Himalaya

Hele den nordlige delen av subkontinentet domineres av fjell, med områdene Himalaya, Hindu Kush og Patkai. Disse områdene oppstod da Den indiske platen kolliderte med Den eurasiske platen for omtrent 50 millioner år siden.

India har åtte fjellkjeder med fjelltopper på mer enn 1000 meter over havet. I Himalaya ligger Kanchenjunga (8 586 moh.), som er det høyeste fjellet i India. Flere indiske delstater og territorier, som Jammu og Kashmir, Arunachal Pradesh, Himachal Pradesh, Uttarakhand og Sikkim, ligger i Himalaya. Lenger vest, i områdene mot Pakistan og Folkerepublikken Kina, ligger fjellkjeden Karakorum. Denne er kjent for sine mange isbreer, og har seksti topper over 7000 meter. Patkai ligger øst for Himalaya, ved grensen mot Myanmar (Burma). Her ligger blant annet landbyene Cherrapunji og Mawsynram, kjent som stedene i verden med mest nedbør.[9]

I det sentrale India ligger fjellkjeden Vindhya. Parallelt med denne løper Satpura, og disse to fjellkjedene regnes vanligvis som skillet mellom Nord-India og Sør-India. I det nordvestlige India ligger Aravalli, som strekker seg fra Gujarat gjennom Rajasthan og nesten til Delhi. Både den indiske vest- og østkysten er også dominert av fjell, med henholdsvis De vestlige Ghatfjellene og De østlige Ghatfjellene.

Klima

rediger

Klimaet varierer fra tropisk i det sørlige India til temperert eller kaldt i det nordlige India, men hele landet bortsett fra Himalaya-fjellområdet har monsunklima. India har to forskjellige monsuntider: Den nordøstlige monsunen fra desember til februar, og den sørvestlige monsunen fra juni til desember. Tiden mellom de to monsunene er tørr og veldig varm, med temperaturer over 45 °C i mange områder. Denne perioden kalles «brannstjernetida» i Sør-India.

Demografi

rediger

Folketallet i India var ifølge folketellingen i 2011 på 1 210 193 422,[10] noe som gjorde landet til verdens nest mest folkerike. Medianalderen er 24,9 år, og den årlige folkeveksten er 1,38 %. Landet har 22,01 fødsler pr. 1000 innbyggere, og forholdstallet mellom kjønnene er 940 kvinner pr. 1000 menn. Folkeveksten har vært sterk de siste 50 årene, noe som blant annet har kommet av bedre helsestell og økt matproduksjon. I 2023 gikk India forbi Kina og ble verdens mest folkerike land.[11]

Det indiske samfunnet har tradisjonelt vært gjennomsyret av det hinduistiske kastesystemet.

I 1950 ble kastevesenet i India offisielt avskaffet, men det har likevel ikke mistet sin betydning.

En persons kaste er medfødt, og avgjør i stor grad hvem en kan gifte seg med, omgås med og hvilke muligheter en har i samfunnet.

Samtidig er de økonomiske ressursene i landet skjevt fordelt, og det er store forskjeller i det indiske samfunnet.

En voksende middelklasse gjør at flere får tilgang til forbruksvarer, men landet er fortsatt preget av fattigdom.

Språk

rediger

Utdypende artikkel: Språk i India

 
Rigveda-manuskript med devanagari-skrift. Devanagari brukes til å skrive flere indiske språk, slik som hindi, marathi og sanskrit.

Indias nasjonalspråk er hindi, skrevet med devanagari-skriftsystemet.[12] Dette brukes som hovedspråk av omtrent 40 % av befolkningen og som fremmedspråk i resten av landet, men det finnes også en lang rekke andre offisielle språk på delstatsnivå.[13] Den indiske grunnloven av 1950 gav opprinnelig 14 språk en spesiell beskyttelse, dette har siden økt slik at det pr. 2010 er 22 språk i grunnlovens liste over offisielle språk.[14] Det er vanskelig å gi et nøyaktig tall på hvor mange språk som brukes i India, men i folketellingen i 1961 ble det totalt registrert 1652 forskjellige morsmål. Det er imidlertid vanskelig å sette nøyaktige skiller mellom hvilke av disse som er språk og hvilke som er dialekter.[15]

Språkene i Nord-India tilhører den indoariske greina av de indoiranske språkene, som igjen er en del av de indoeuropeiske språkene. Hindustani er en folkelig variant av hindi og urdu og er utbredt i det nordlige India, men har ingen offisiell status.[13] Hinduismens hellige språk sanskrit er utdødd som talespråk, men studeres av hinduprester. Bengali, marathi, assami, oriya, punjabi, kasjmiri og sindhi er andre større indoariske språk. I Sør-India brukes fire store dravidiske språk, som ikke er i slekt med de indoariske språkene; telugu, kannada, tamil og malayalam. Mindre dravidiske minoriteter finnes også i Nord-India og Pakistan.

Kolonimaktens språk engelsk har fremdeles en sterk stilling i India. Undervisning på høyere nivå og rettspleie foregår ofte på engelsk, og indere fra ulike deler av India bruker gjerne engelsk for å kommunisere. Ny teknologi, som har bidratt til stor økonomisk vekst i India de siste årene, foregår gjerne på engelsk. Det er imidlertid svært få som har engelsk som morsmål. De øvrige kolonispråkene portugisisk (i Goa) og fransk (i Puducherry) er imidlertid på rask retur.

Religion

rediger
 
Hinduer gjennomfører rituelle bad i elven Ganges i Varanasi.

India er en sekulær stat uten statsreligion. De viktigste religionene i landet er hinduisme (80,5 %), islam (13,4 %), kristendom (2,3 %), sikhisme (1,9 %), og buddhisme, jainisme, bahai med flere (1,9 %). (Alle tall fra folketellingen i 2001).[16]

Hinduismen er Indias tradisjonelle religion, og rundt 80 % av inderne er hinduer. Hindufestivaler som holi, divali og durga preger det offentlige rom i India. Hinduismen preges av det altomfattende kastesystemet (selv om dette har vært forbudt siden 1950) og er dessuten kjent for sine strenge spiseregler. De fleste hinduer er vegetarianere.

India har også verdens nest største muslimske befolkning, og muslimene utgjør flertallet av befolkningen i Kashmir. Delstater som Vest-Bengal, Assam og Kerala har også store muslimske minoriteter. Islam har en lang historie i India, blant annet gjennom Mogulriket.

Kristendommen i India går ifølge tradisjonen helt tilbake til Thomas tvileren, som skal ha misjonert i Kerala. India har i dag over 20 millioner kristne, de fleste i Sør-India. Delstater som Goa og Kerala har en høy prosentandel kristne, mens små, nordøstlige delstater som Nagaland, Mizoram og Meghalaya faktisk har store, kristne flertall. Tradisjonelt har de fleste kristne i India vært katolikker, men protestantisk-karismatisk kristendom er på fremmarsj.

Sikhismen oppsto på 1400-tallet i skjæringspunktet mellom hinduismen og islam. I dag preges den nordvestlige delstaten Punjab av sikhene, men de bor i dag også spredt ut over hele India. En annen religion oppstått på indisk jord er jainismen. Buddhismen oppstod også i sin tid i India, men i dag finnes denne religionen først og fremst blant etniske minoriteter i Himalaya.

Historie

rediger

Utdypende artikkel: Indias historie

Det indiske subkontinentet, som i dag er delt mellom India, Pakistan, Bangladesh, Nepal, Bhutan og Burma, har en lang og rikholdig historie som begynner med steinhulene og veggmaleriene fra steinalderkulturen i Bhimbetka i Madhya Pradesh for mer enn 9 000 år siden og utviklet seg til sivilisasjonen i Indusdalen (oppdaget i 1920) mellom 2600 f.Kr. og 1900 f.Kr. Dalen, og elva (Indus) som renner der, var trolig opphav til navnet på subkontinentet.

Ariske stammer invaderte antakelig subkontinentet for omkring 3 500 år siden. I samspillet mellom arierne og subkontinentets tidligere kulturer oppsto den vediske sivilisasjonen som dominerte Sør-Asia i flere tusen år. Indiske handelsmenn og sjøfarere førte kulturen videre blant annet til Indokina og dagens Indonesia.

På 300-tallet f.Kr. ble det meste av Sørasia samlet i Maurya-imperiet under ledelse av Chandragupta Maurya. Riket blomstret under Ashoka den store som gjorde buddhismen til statsreligion. Fra 300 e.Kr. har vi det som anses for å være det klassiske Indias storhetstid under Gupta-dynastiet.

Tidslinje
 
Jawaharlal Nehru og Mahatma Gandhi var de to mest sentrale personene i Indias kamp for uavhengighet fra Storbritannia.

I det sørlige India fant vi på denne tid store riker under ledelse av Chalukyaene og Cholaene, samt Vijayanagar-riket. Vitenskap, kunst astronomi og filosofi blomstret under opplyste herskere. Den religiøse filosofen Shankara revitaliserte hinduismen og buddhismen ble etterhvert fortrengt fra størstedelen av subkontinentet.

Fra 800-tallet kom flere bølger av muslimske erobrere fra Den arabiske verden til kongedømmene i den nordvestlige delen av subkontinentet. De ble på 1100-tallet etterfulgt av mongolene som opprette Delhisultanatet og skapte en rik symbiose av muslimsk og hinduisk kultur og sivilisasjon i Nordindia.

På 1400-tallet kom de første europeerne, og på 1500-tallet hadde portugiserne fått stor innflytelse på handelen. I 1687 opprettet Det britiske ostindiske kompani en base i Bombay, og konkurrerte gradvis ut andre europeere. Uavhengige stater på det indiske subkontinentet ble gradvis erobret og omgjort til provinser i Britisk India, for eksempel Bengal og Punjab. Men noen av disse opprinnelige statene beholdt sin uavhengighet, for eksempel Hyderabad og Kashmir.

Den britiske dominansen tok blant annet over tekstilindustrien i Bengal og Gujarat. Den ble sett på som en trussel mot veveriene i England. På 1900-tallet vokste imidlertid motstanden mot den britiske kolonimakten, noe som førte Mahatma Gandhi (1869–1948) og Jawaharlal Nehru (1889–1964) med i bildet. De sto for en ikke-voldelig motstandslinje, der sivil ulydighet var deres fremste våpen i kampen.

Landet fikk sin uavhengighet den 15. august 1947 og er i dag en demokratisk og sekulær republikk. Den 26. januar 1950 fikk India en parlamentarisk styreform som er basert på en alminnelig valgrett for alle som er over 18 år. Fyrstestater som hadde muslimsk majoritet (bortsett fra Kashmir og Hyderabad) ble imidlertid innlemmet i det muslimske hjemlandet Pakistan (i dag Pakistan og Bangladesh). Stater som hadde beholdt sin uavhengighet fra Britisk India ble innlemmet, både frivillig og ufrivillig, i India og Pakistan.

India har et flerpartisystem. Kongresspartiet (sentrum-venstre) som hadde ledet frigjøringskampen var lenge det dominerende politiske partiet, først under Jawaharlal Nehru, så under hans datter Indira Gandhi, og siden under hennes sønn Rajiv Gandhi. I 2014 fikk det hindunasjonalistiske partiet Bharatiya Janata Party rent flertall i antall seter i Lok Sabha, og Narendra Modi ble statsminister.

Politikk og administrasjon

rediger

India er en forbundsstat bestående av 28 delstater. Landet har siden uavhengigheten fra Storbritannia hatt et relativt stabilt demokratisk system, og kalles ofte «verdens største demokrati». Indias grunnlov, vedtatt 1949 og tatt i bruk året etter, definerer landet som en «sosialistisk, sekulær, demokratisk republikk».

India har et politisk system som er arvet etter britene, og systemet minner derfor mye om Westminster-modellen. Likevel er det klare forskjeller fra Storbritannia, blant annet ved at India som republikk ledes av en president. India har et flerpartisystem med en mengde forskjellige partier, der noen kun er nasjonale og noen kun opererer på delstatsnivå. I mesteparten av tiden siden uavhengigheten har indisk politikk vært dominert av partiet Kongresspartiet (INC).

Statsoverhode og regjering

rediger
 
Narendra Modi er nåværende statsminister siden 2014

India er en republikk med parlamentarisk regjeringssystem. Presidenten er statsoverhode, og velges indirekte av parlamentet og delstatsforsamlingene for perioder på fem år. Presidenten holder til i Rashtrapati Bhavan i New Delhi. India har en visepresident, som også fungerer som leder for det indiske overhuset Rajya Sabha.

Den indiske statsministeren er regjeringssjef og er den politiske figuren med størst makt. Statsministeren utnevnes av presidenten, og må godkjennes av underhuset Lok Sabha. Ifølge grunnloven leder statsministeren og presidenten regjeringsapparatet i fellesskap, men i praksis er det likevel førstnevnte som utpeker regjeringen, initierer lovforslag og representerer India utenlands. Narendra Modi (BJP) har siden mai 2014 vært Indias statsminister.[17]

Parlament

rediger
 
Indias parlament holder til i Sansad Bhavan-bygningen i New Delhi.

Det indiske parlamentet består av to kamre: Overhuset Rajya Sabha (Council of States) og underhuset Lok Sabha (House of People). Rajya Sabha har 245 medlemmer som tjenestegjør i en periode på seks år. De fleste er valgt indirekte av statenes og territorielle lovgivende forsamlinger i forhold til landets befolkning. De to største partiene leder normalt større valgkoalisjoner som også omfatter en rekke støttepartier fra delstatene. Dessuten er ofte kommunist- og Dalit-partiene i felles valgallianser.

543 av Lok Sabhas 545 medlemmer er direkte valgt ved nasjonalvalg for fem år. De to andre medlemmene er nominert av presidenten fra det anglo-indiske samfunnet, hvis presidenten er av den oppfatning at samfunnet ikke er tilstrekkelig representert.[18]

Politiske partier

rediger

Kongresspartiet (INC) har styrt landet det meste av tiden siden landet fikk demokratisk styre. Delstatenes politikk har vært dominert av flere nasjonale partier, inkludert INC, Bharatiya Janata Party (BJP), Communist Party of India (Marxist) og ulike regionale partier. I tidsrommet 1950–1990 hadde INC parlamentarisk flertall i to korte perioder. INC mistet makten mellom 1977 og 1980, da Janata Party vant valget på grunn av folkets misnøye med Unntakstilstanden, erklært av daværende statsminister Indira Gandhi. I 1989 ble valget vunnet av en koalisjon mellom National Front og Left Front, men koalisjonen hadde kun makta i to år.

Årene 1996-1998 var en urolig politisk periode i den føderale regjering, med mange politiske allianser med kort levetid. Bharatiya Janata Party dannet regjering for kort periode i 1996, etterfulgt av «United Front»-alliansen. I 1998 dannet BJP den såkalte «National Democratic Alliance» (NDA) med flere regionale parter og ble den første ikke-INC regjeringen til å fullføre en full femårsperiode. I valget i 2004 sikret INC seg de fleste Lok Sabha-setene, og dannet en koalisjonsregjering kalt «United Progressive Alliance» (UPA), med støtte fra kommunistene (Left front) og andre anti-BJP-partier.

Ved valget i 2009 vant Kongresspartiet med allierte 262 av 543 plasser i parlamentet. Det største opposisjonspartiet, BJP, fikk med allierte 158 plasser.

Valgresultater 1984-2009
År INC %
INC repr
antall 		BJP %
BJP repr
antall 		JDal %
  		JDal repr
antall 		Statsminister, parti
1984 49,0 404 7,7 2 6,9 10 Rajiv Gandhi, INC
1989 39,5 197 11,5 85 17,8 143 Vishwanath Pratap Singh, Janata Dal.
Chandra Shekhar, Janata Dal
1991 36,5 244 20,1 120 11,8 59 P.V. Narasimha Rao, INC
1996 28,8 140 20,3 161 8,1 46 H. D. Deve Gowda, Janata Dal.
Inder Kumar Gujral, Janata Dal
1998 25,8 141 25,6 182 3,2 6 Atal Behari Vaipayee, BJP
1999 28,3 114 23,8 182 3,1 20 Atal Behari Vaipayee, BJP
2004 26,4 145 22,2 138 .. .. Manmohan Singh, INC
2009 206 116 Manmohan Singh, INC
2014 19.3 44 31 282 Narendra Modi, BJP

Administrativ inndeling

rediger

Utdypende artikkel: Indias delstater og territorier. Se også: Liste over Indias administrative distrikter

Som en forbundsstat er India delt inn i 28 delstater. Disse har en utstrakt grad av selvstyre. India har også seks forbundsterritorier og ett nasjonalthovedstadsterritorium (Delhi); disse styres direkte fra sentralt hold og har i motsetning til delstatene ikke egne regjeringer og politiske forsamlinger.

Dagens delstatsinndeling kommer i hovedsak fra reformen i 1956, da de tidligere fyrstestatene og provinsene fra Britisk India ble omorganisert til nye enheter. De nye delstatene var i langt større grad enn de tidligere basert på etniske og religiøse skillelinjer. Det har imidlertid også senere forekommet revideringer av delstatsstrukturen, blant annet ble Bombay state delt i Gujarat og Maharashtra etter språklinjer i 1960, mens Haryana ble skilt ut fra Punjab i 1966 etter språklige og religiøse linjer.

Det er store politiske forskjeller mellom de indiske delstatene når det gjelder politisk og økonomisk system. Enkelte delstater, som Kerala, Tripura og Vest-Bengal, er kjent for sine store kommunistbevegelser som vunnet de fleste valgene og i stor grad sittet med den politiske makten helt siden uavhengigheten.[19] Andre delstater har i større grad blitt dominert av religiøse, nasjonalistiske og etnosentriske partier, slik som Bal Thackerays Shiv Shena-bevegelse i Maharashtra. Forskjellene i størrelse og folketall er også enorme; mens Uttar Pradesh med sine 166 millioner innbyggere er verdens største undernasjonale enhet har Indias minste delstat, Sikkim, kun drøyt en halv million innbyggere.

Indias delstater
Delstat Hovedstad Areal (km²) Folketall
1 Andhra Pradesh Amaravathi 275 068 76 210 007
 
Nummerert kart over Indias delstater
2 Arunachal Pradesh Itanagar 83 743 1 097 968
3 Assam Dispur 7 438 26 655 528
4 Bihar Patna 94 164 82 998 509
5 Chhattisgarh Raipur 135 194 20 833 803
6 Goa Panaji 3 702 1 347 668
7 Gujarat Gandhinagar 196 024 50 671 017
8 Haryana Chandigarh 44 212 21 144 564
9 Himachal Pradesh Shimla 55 673 6 077 900
10 Jammu og Kashmir Srinagar og Jammu 222 236 10 143 700
11 Jharkhand Ranchi 79 700 26 945 829
12 Karnataka Bangalore 192 000 52 850 562
13 Kerala Thiruvananthapuram 38 863 31 841 374
14 Madhya Pradesh Bhopal 308 144 60 348 023
15 Maharashtra Mumbai 307 713 96 878 627
16 Manipur Imphal 22 327 2 293 896
17 Meghalaya Shillong 22 429 2 318 822
18 Mizoram Aizawl 21 081 888 573
19 Nagaland Kohima 16 579 1 990 036
20 Orissa Bhubaneswar 155 707 36 804 660
21 Punjab Chandigarh 50 362 24 358 999
22 Rajasthan Jaipur 342 236 56 507 188
23 Sikkim Gangtok 7 096 540 851
24 Tamil Nadu Chennai 130 058 62 405 679
25 Tripura Agartala 10 492 3 199 203
26 Uttarakhand Dehradun 53 566 8 489 349
27 Uttar Pradesh Lucknow 238 566 166 197 921
28 Vest-Bengal Kolkata 88 752 80 176 197
29 Telangana Hyderabad

Kilde: Den indiske folketellingen i 2001.[20]

Indias territorier
Territorium Hovedstad Areal (km²) Folketall
Andamanene og Nikobarene Port Blair 8 250 356 152
Chandigarh - 114 900 635
Dadra og Nagar Haveli Silvassa 487 220 490
Daman og Diu Daman 130 158 204
Lakkadivene Kavaratti 32 60 650
Puducherry Pucherry 492 974 345
Delhi - 1 484 13 850 507

Kilde: Den indiske folketellingen i 2001.[20]

Forsvars- og utenrikspolitikk

rediger
 
Et Sikh-regiment paraderer på Republic Day.
 
Indisk Agni-II-missil. Dette missilet, som kan bære kjernefysiske våpen, er antatt å ha en rekkevidde på 3000 km.

Militært sett er India en regional stormakt, med en profesjonell hær på over én million soldater med en reservestyrke på en halv million, samt sjø og luftforsvar. Paramilitære styrker på over en million, samt politi og heimevernet på over halv million, kommer i tillegg. India har verdens tredje største hær, bestående av den indiske hæren, sjøforsvaret og luftforsvaret. Paramilitære styrkene, kystvakt, og de strategiske styrkene kommer også under Forsvarets område. India har en stor sjømilitær base på Andamanene. Indias president er øverstkommanderende for de indiske væpnede styrkene.

Landet ble en atommakt i 1974 etter å ha gjennomført sin første kjernefysiske test, operasjon Smiling Buddha.[21] Etter nye kjernefysiske tester i 1998 møtte India skarp kritikk i det internasjonale samfunnet, og testene førte også til økonomiske sanksjoner.[22] I 2006 ble det undertegnet en avtale mellom USA og India om sivil bruk av kjernefysisk teknologi, og for første gang gav inderne internasjonale observatører tilgang til å inspisere landets atomanlegg.[21] Avtalen avsluttet Indias over tredve år lange kjernefysiske isolasjon. Det ble i 2005 estimert at India hadde produsert plutonium til 65–110 kjernefysiske våpen, og at India produserer nok til ca. syv til åtte nye kjernevåpen i året.[23]

Den største parten av landets militærutstyr er av sovjetisk opprinnelse. Selv om India har satt i gang modernisering av forsvaret, har forsvarets budsjett i prosent av BNP falt de siste årene.

Siden uavhengigheten i 1947 har India bevart gode relasjoner med de fleste andre land. I 1950 tok India en ledende rolle som talsmann for uavhengighet av de europeiske koloniene i Afrika og Asia. India var involvert i to korte militære intervensjoner i naboland – Indian Peace Keeping Force i Sri Lanka og Operation Cactus i Maldivene. India er medlem av Samveldet av nasjoner (Commonwealth of Nations) og etablerende medlem av Organisasjonen av alliansefrie nasjoner (Non-Aligned Movement). Etter den indo-kinesisk krigen i 1962 og indo-pakistanske krigen i 1965, styrket India styrket forholdet til Sovjetunionen på bekostning av båndene til USA og fortsatte å være det fram til slutten av den kalde krigen. India har utkjempet tre kriger med Pakistan, i hovedsak over Kashmir. Ytterligere trefninger har funnet sted mellom de to landene, blant annet ved Siachen-konflikten (1984) og Kargilkrigen (1999).

De siste årene har India hatt en innflytelsesrik rolle i Association of Southeast Asian Nations (ASEAN), Den sørasiatiske regionale samarbeidsorganisasjonen (SAARC)og Verdens handelsorganisasjon (WTO). India var med å etablere FN, og har i lang tid vært støttespiller for FN. Over 55 000 indiske militære og politi-personell har tjenestegjort i trettifem FN fredsbevaringsoppdrag i fire kontinenter. Til tross for kritikk og militære sanksjoner har India konsekvent nektet å undertegne prøvestansavtalen (CTBT) og ikke-spredningsavtalen (NPT), men foretrukket å opprettholde suverenitet over sitt kjernefysiske program. Nylige tilnærminger av den indiske regjering har styrket forbindelsene med USA, Kina og Pakistan. På den økonomiske fronten, har India nære relasjoner med USA, Kina, EU, samt andre utviklingsland i Sør-Amerika, Asia og Afrika.

Rettsvesen

rediger
 
Den indiske høyesterettsbygningen i New Delhi.

India har et uavhengig tre-lags rettsvesen, som består av høyesterett, ledet av dommer i India, tjueen lagmannsretter, og et stort antall tingretter.

Høyesterett behandler saker som omfatter grunnloven, grunnleggende rettigheter og over tvister mellom stater og føderal regjering.

Høyesterett fungerer som ankeinstans for saker fra lagmannsrettene.

Det har makt til å ugyldiggjøre lover vedtatt av føderal staten og delstater som i strid med Grunnloven.

Rollen som den endelige tolk av Grunnloven er en av de viktigste funksjonene i høyesterett.

Rettssystemet i India har anledning til å avsi dødsstraff.[24]


Kriminalitet

rediger

Vanlige former for organisert kriminalitet i India er narkotikahandel, våpensmugling, hvitvasking, utpressing, mord mot betaling, bedrageri, menneskesmugling og krypskytteri. Mange kriminelle er også involvert i svart markedshandel, politisk og religiøst motivert uro, terrorisme og bortføring. Annen kriminell aktivitet er drap, tyveri og mishandling, samt innbrudd og brannstiftelse. Korrupsjon er et merkbart problem.

Forholdet til Norge

rediger

India var tidligere et av NORADs hovedsamarbeidsland. I realiteten var India det første landet hvor det som da var Norsk utviklingshjelp etablerte det første bistandprosjektet, Fiskeriprosjektet i Kerala i 1952.[25]

Norges ambassade ligger i Shanti Path i New Delhi, i samme strøk som de fleste andre utenlandske ambassadene. Norge har også generalkonsulat i Mumbai og konsulater i Kolkata og Chennai.[26] Indias ambassade i Oslo ligger i Niels Juels gate 30 på Frogner. India har også generalkonsulat i Bergen og konsulat i Trondheim.

Det foreligger visumplikt både for indiske statsborgere til Norge og norske statsborgere til India.[26][27]

Den 12. juli 2010 ble den norske satellitt AISSat-1 skutt opp med en indisk PSLV bærerakett fra Sriharikota i India i regi av Satish Dhawan Space Centre.

Næringsliv

rediger
 
India har rundt 10 % av verdens kullagre. Bildet viser en kullgruve i delstaten Jharkhand.
 
Den indiskproduserte Tata Nano er Tata Motors forsøk på å skape en «folkebil». Den har en 0,6 liters motor og 33 hestekrefter, og koster litt under 13 000 norske kroner.[28]

India har siden omkring 2010 hatt en realvekst i bruttonasjonalprodukt på 5–9 prosent årlig. Inntektsfordelingen er[når?] likevel fortsatt skjev, Gini-koeffisienten var i 2011 på 35,2 som i global sammenheng innebærer skjev inntektsfordeling. Andelen fattige som levde på mindre enn 1,9 amerikanske dollar per dag, var samme år 22,1 prosent.[29] Målt i absolutt verdiskapning etter nominell verdi, var BNP i 2018 det sjette høyeste i verden med 2 597 milliarder amerikanske dollar, etter Storbritannia og Tyskland, men foran Frankrike.[3]

Målt etter kjøpekraftsparitet er verdiskapingen større i global sammenlikning, og vekstraten er høy. Beslutningen om å annullere pengesedler med de laveste pålydende beløpene fra november 2016 har derimot ført til redusert forbruksvekst, særlig blant de fattige, noe som la begrensninger på den økonomiske veksten i 2017.[30] Samme år sikret regjeringen flertall for lovendringer som åpner for innføring av omsetningsskatt (GST).

India har gjennomgått større kampanjer for effektivisering av landbruket, og utbygging av industri. Mange industrisektorer er preget av konglomerater - konsern som engasjerer seg i svært mange bransjer samtidig for å øke sin markedsmessige og politiske innflytelse. Mange konglomerater er familieeide, så som Tata-, Mittal- og Bharti-konsernene. Statsminister Narendra Modi innledet fra 2014 en ny økonomisk politikk med satsing på å tiltrekke utenlandske investeringer, økning av produktivitet og konkurranse, og satsing på høyteknologisk produksjon og tjenesteyting.

Siden omkring 2015–16 har India hatt høyere økonomisk vekst enn Kina, godt hjulpet av lave oljepriser som er til gunst for India. Viktige eksportvarer er smykkesteiner, maskiner, petroleumsprodukter, transportutstyr, bomull, klær, lær, kjemikalier og fiskeriprodukter. Viktige importvarer er petroleum, maskiner, kjemikalier, kunstgjødsel, transportutstyr, stål og jern. Viktige handelspartnere er Storbritannia, Japan, USA, Kina og Tyskland. Handelen med de folkerike nabolandene Pakistan og Bangladesh er beskjeden, de regionale handelspotensialene er ikke realisert grunnet politisk rivalisering.

Økonomiske nøkkeltall

[31] [32] [33] [34]

2006 % av BNP 2009 % av BNP 2012 % av BNP 2015 % av BNP Kilder
BNP mrd US$ [35] 949,1 1.365,4 1.831,8 2.073,0 IMF, Verdensbanken
BNP/innb US$ [36] 816,7 1.124,5 1.449,7 1.581,0 IMF, Verdensbanken
BNP realvekst [37] 9,3 8,5 5,6 7,6 IMF, Verdensbanken
Konsumpriser, endring 6,8 12,4 9,9 4,9 IMF
Renter statsobl 3 mnd 8,0 4,4 8,2 7,3 IMF
Investering mrd US$ [38] 311,2 33,8 454,0 34,3 611,1 33,4 617,8 29,3 IMF, Verdensbanken
Arbeidsløshet, % (ILO) [39] 4,3 3,9 3,6 3,5 IMF, Verdensbanken
Eksport mrd US$ [40] 193,3 21,1 260,8 20,0 443,8 24,4 421,2 19,9 IMF, Verdensbanken
Import mrd US$ [41] 239,5 24,2 349,5 25,4 610,7 31,1 470,0 22,3 IMF, Verdensbanken
Handelsbalanse mrd US$ [42] -30,0 -3,2 -73,4 -5,4 -130,8 -6,7 -48,8 -2,3 IMF, Verdensbanken
Betalingsbalanse mrd US$ [43] -9,3 -1,0 -26,2 -1,9 -87,8 -4,8 -22,5 -1,1 IMF, Verdensbanken
Budsjettbalanse, primær 0,2 -3,1 -2,0 -0,9 IMF

Naturressurser

rediger
 
Indias lange kystlinje gir arbeid til mange mennesker.

Indias største mineral-ressurser er kull, jern, mangan, glimmer, bauksitt, titanium, krom, naturgass, diamanter, petroleum, kalkstein og thorium. Indias oljereserver befinner seg i Bombay High, ved kysten av Maharashtra, Gujarat og i østlige Assam og utgjør 25 % av landets behov.[13] India er derfor avhengig av å bruke kull og importere olje for å dekke energibehovet. Imidlertid har India rik tilgang på fornybare energikilder, og det benyttes solenergi, vindenergi og biologisk brennstoff. India har begrenset med uran, og den Indo-amerikanske atomavtalen vil det gjøre lettere for India å importere uran for energiproduksjon.

Landbruksområdene i India utgjør totalt 1 269 219 km² (56,78 % av landets samlede areal), hvilket minsker på grunn av voksende befolkning og økende urbanisering. Indias mange vannressurser i form av elver, kanaler, innsjøer, samt den lange kystlinjen, gir arbeid til nesten 6 millioner mennesker i fiskerisektoren. I 2008 hadde India verdens tredje største fiskeriindustri.[44]

Bankvesen

rediger

Utdypende artikkel: Indias bankvesen

Indias bankvesen har lang historie. Det moderne bankvesenet ble etablert av Det britiske Østindiske kompani. Bankvesenet har siden da gjennomgått flere endringer, hvor mange banker blant annet har blitt nasjonalisert. Indias sentralbank, som i begynnelsen var privateid, blir i dag styrt av staten, fører tilsyn med bankaktiviteten.

Samferdsel

rediger
Se også: Jernbane i India
 
Tog er et viktig transportmiddel i India

Tog er et utbredt transportmiddel for langdistansetransport i India. Den indiske jernbanen står for transport av over seks milliarder passasjerer og over 350 millioner tonn gods årlig. Jernbanen dekker praktisk talt hele landet. Den samlede lengden på jernbanenettet er 63 140 km, noe som gjør det til verdens fjerde største nasjonale jernbanenettverk.[45][46] Det statseide selskapet Indian Railways står i all hovedsak for driften av jernbanen. I India brukes bredspor med en standardisert sporvidde på 1 676 mm. India fikk sin første alminnelige jernbane i 1853, da britene hadde behov for å frakte varer og mennesker på tvers av det store landet.[47]

Indiske flyselskap omfatter Jet Airways, Kingfisher Airlines, Air India, Indian Airlines og Paramount Airways, samt lavprisselskapene SpiceJet, IndiGo og JetLite. De viktigste internasjonale flyplassene er i Chhatrapati Shivaji internasjonale lufthavn i Mumbai, Indira Gandhi internasjonale lufthavn i Delhi, Netaji Subhash Chandra Bose internasjonale lufthavn i Kolkata, Chennai, Trivandrum, Sardar Vallabhbhai Patel internasjonale lufthavn i Ahmadabad, Bangalore, Raja Sansi internasjonale lufthavn i Amritsar og Cochin.

Samfunn

rediger

Kalender og helligdager

rediger

Utdypende artikkel: Indisk nasjonalkalender

 
Vårfestivalen holi, vanligvis feiret i begynnelsen av mars, preges av at deltagerne kaster fargestoffer på hverandre.

Den indiske nasjonalkalenderen er den offisielle kalenderen i India, og brukes ved siden av den gregorianske kalenderen.

India har tre nasjonaldager: Grunnlovsdagen (engelsk: Republic Day), feiret 26. januar; uavhengighetsdagen, feiret 15. august; og Gandhi Jayanti, Mahatma Gandhis fødselsdag, feiret 2. oktober. Ut over dette er det en oppgave for delstatene å fastsette offentlige fridager, og disse tar som regel utgangspunkt i religiøse helligdager. Religiøse festdager som feires landet rundt omfatter Id al-adha og Id al-fitr (islam), divali og holi (hinduismen) og langfredag (kristendommen). Andre viktige helligdager feiret av mange indere er fødselsdagene til Guru Nának (blant sikher) og Bhimrao Ramji Ambedkar (blant kasteløse og sekulære).

Massemedia

rediger

Indiske aviser hadde i 2007 et samlet opplagstall på omtrent 99 millioner daglige eksemplarer. Dette gjorde India til verdens nest mest avislesende land, etter Folkerepublikken Kina.[48] De viktigste indiske dagsavisene omfatter The Times of India, Dainik Bhaskar, Dainik Jagran, Malayala Manorama, The Hindu, Eenadu, Deccan Chronicle, Ananda Bazar Patrika, Amar Ujala og Hindustan Times. Den indiske grunnloven garanterer pressefrihet så lenge denne ikke går imot landets «suverenitet og integritet», og Reportere uten grenser rangerte India på 105.-plass av 175 land i sin pressefrihetsindeks for 2009.[49]

Den indiske allmennkringkasteren kalles Prasar Bharati, og styrer selskapene Doordarshan (fjernsyn) og All India Radio (radio). I P.V. Narasimha Raos statsministerperiode på 1990-tallet ble det indiske TV-markedet deregulert, og landet har i dag en lang rekke kanaler som opererer over kabel og satellitt. Pr. 2010 har nær 130 millioner indiske hjem TV-apparat, noe som utgjør omtrent 60 % av landets husholdninger.[50]

Likestilling og familiemønstre

rediger
 
Pratibha Patil ble i 2007 Indias første kvinnelige president.

Kvinner og menn har formelt de samme politiske og økonomiske rettigheter, men på mange samfunnsområder er det fortsatt langt igjen til faktisk likestilling. Kvinnenes rolle i samfunnslivet varierer sterkt, blant annet ut fra deres regionale, religiøse, etniske og økonomiske tilhørighet.

Gandhi mobiliserte kvinnene til innsats i frihetskampen og så på like rettigheter for kvinner og menn som et sentralt element i Indias videre utvikling.[51]

I 1926 ble All India Women's Conference stiftet, og etter hvert har en rekke kvinneorganisasjoner kommet til å spille en betydelig rolle. Kvinnene fikk stemmerett i 1949, og landet har i senere år hatt en relativt stor andel kvinner i administrasjon og forvaltning. Myndighetene har til dels ført en aktiv likestillingspolitikk.

Indias kvinner rammes likevel av tunge hindringer og betraktes ofte som mindreverdige borgere. Tradisjonen med medgift er en viktig medvirkende årsak til at jentebarn er uønsket og ofte aborteres bort. Tilgangen til ultralydundersøkelser har forsterket denne tendensen, og forholdet mellom fødte jenter og gutter er derfor svært skeivt. I noen delstater er antallert registrerte jentefødsler helt nede i 80 % av antallet guttefødsler.[52]

Urbanitet

rediger
Se også: Liste over byer i India
 
Boligområde i Mumbai, Indias største byområde.
 
Bangalore er sentrum for Indias voksende IKT-næring.

I løpet av 1900-tallet økte andelen av inderne som bodde i byer kraftig, og i 2001 hadde landet 35 byer med mer enn én million innbyggere. Likevel bor fremdeles over 70 % av innbyggerne på landsbygda.

Myndighetene har satt i gang omfattende programmer for å minske fattigdommen og øke lesekyndigheten, men likevel lever store menger indere på landsbygda i vanskelige kår. Dette har ført med seg en flukt fra landsbygda og inn til de større byene, noe som igjen har ledet til fremveksten av store slumområder.

Indias største storbyområder
Navn Delstat Folketall
(2010 est.)
1. Mumbai (Bombay) Maharashtra 21 900 967
2. Delhi - 18 916 890
3. Kolkata (Calcutta) Vest-Bengal 15 644 040
4. Chennai (Madras) Tamil Nadu 7 413 779
5. Bangalore Karnataka 6 562 408
6. Hyderabad Andhra Pradesh 6 383 850
7. Pune Maharashtra 5 518 688
8. Ahmadabad Gujarat 5 413 622
9. Kanpur Uttar Pradesh 3 627 313
10. Surat Gujarat 3 244 328

Kilde: bevoelkerungsstatistik.de.[53]

Kultur

rediger

Billedkunst, byggekunst og museer

rediger
Se også: Kategori:Verdensarven i India
 
Taj Mahal er et av verdensarvstedene i India. Taj Mahal er dessuten kåret til et av «de sju nye underverkene».

India har 28 steder som står på UNESCOs liste over Verdensarven.[54] De to første oppføringene var Agra fort og Ajanta-grottene (begge fra 1983), mens den foreløpig siste var Jantar Mantar i Jaipur (2010). Av de 28 stedene er fem naturområder og 23 menneskeskapte monumenter. I førstnavnte kategori finnes blant annet nasjonalparkene Keoladeo, Kaziranga og Nanda Devi, mens sistnevnte kategori blant annet omfatter gravmonomumentene Taj Mahal og Humayun-graven i Delhi, religiøse steder som Goas kirker og klostre, Qutb-komplekset og Elephanta-grottene, og ruinbyer som Fatehpur Sikri og Champaner-Pavagadh.

Mat og drikke

rediger

Utdypende artikkel: Indisk mat

 
Indisk mat har etterhvert blitt godt kjent for folk i vesten ved indiske utvandreres hjelp.

Forskjellige typer krydder har alltid vært en hovedbestanddel i indisk mat, og de viktigste indiske krydderrettene er basert på gurkemeie og koriander. Andre mye brukte kryddertyper er spisskarve og safran. Indiske krydderblandinger går gjerne under samlebetegnelsen masala.[55]

I det nordlige India er kostholdet i stor grad basert på hvete, og brødmat (kalt roti eller chapati) er svært vanlig. Roti og chapati er usyrede og flate, og er gjerne tilsatt smør (ghee) eller olje. I det sydlige India er derimot kostholdet i hovedsak basert på ris, med retter som biryani og pilaf. Dhal (krydrede linser, kikerter eller erter) er populært i hele landet.[55]

Mange indere er vegetarianere av religiøse årsaker, og religiøse påbud gjør at det er lite eller ingen bruk av storfe (hinduer) eller svin (muslimer) i det indiske kjøkken. De viktigste kjøttypene i India er kylling, lam og geit, og kjøttretter er spesielt utbredt i nord der det såkalte mughlai-kjøkkenet er inspirert av det persiske kjøkken og sentralasiatiske mattradisjoner. Her brukes leirovnen tandoor til tilberedelse av kjøtt og fisk, og tandooren er også opphavet til den kjente brødtypen nan.[55]

Fisk blir mye brukt i kystnære strøk, spesielt i vest (Malabarkysten). Kerala har den største fiskeindustrien, mens både Goa, Orissa og Vest-Bengal (sistnevnte spesielt med ferskvannsfisk) er kjent for sine fiskeretter. Av grønnsaker brukes det mye potet (som i aloo tikki), løk og blomkål, mens sitrusfrukter og tropiske frukter også brukes i mange retter.[55]

Indisk te (chai) lages med store mengder melk, sukker og krydder. Den serveres glovarm. I Sør-India er også kaffe utbredt. Av kalde drikker er masala soda (sodavann med lime, krydder, salt og sukker) og jogurt-drikken lassi utbredt. Av alkoholholdig drikke er øl mest populært, med Kingfisher som markedsleder. Fire av Indias delstater har totalforbud mot alkohol, og i andre delstater kan minimumsalderen for å drikke alkohol være så høy som 25 år.[55][56]

Film

rediger

Utdypende artikkel: Indisk film. Se også: Bollywood

India er verdens største filmprodusent målt i antall filmer. Indias mest kjente bidrag i underholdningsbransjen er Bollywood, hvor det produseres over 1 000 filmer i året – mer enn noe annet sted i verden. Bollywood produserer hindispråklige filmer; det finnes også andre filmselskaper for andre indiske språk, slik som Kollywood for filmer produsert på tamil; Tollywood for filmer på telugu og Tollygunge for filmer på bengali.

Idrett

rediger
 
Indisk cricket-fan med «Tendulkar» malt på ryggen. Cricket er Indias klart største sport, og indiske cricketlag og -spillere får enorm oppmerksomhet i media.

Den desidert største idretten i India er cricket, da spesielt Twenty20-varianten.[57] Den største nasjonale ligaen kalles Indian Premier League (IPL), og ble opprettet i 2008. IPL-sesongen er intensiv og spilles tidlig på året da klimaet er gunstigst, og den pengesterke serien tiltrekker seg mange utenlandske stjerner. I 2010 ble Chennai Super Kings IPL-mestre. Det indiske herrelandslaget har også hatt stor suksess internasjonalt, og vant VM i cricket 2011. De beste spillerne er enormt populære i India, og stjerner som Sachin Tendulkar, Virender Sehwag og Harbhajan Singh er nærmest nasjonalhelter.

India nasjonalsport er landhockey, og det indiske landslaget har åtte OL-gull. Storhetstiden var 1928–1956, da India vant seks OL-gull på rad. Det foreløpig siste gullet kom i Moskva i 1980.[58]

Tennis blir stadig mer populært i India, blant annet på grunn av Leander Paes' og Mahesh Bhupatis seier i Wimbledon-turneringen 1999.[57] India har også tidligere verdensmester og verdensener i sjakk, Viswanathan Anand. Av de tradisjonelle indiske idrettene kan nevnes kabaddi, spesielt populært i Punjab.[57]

Oppføring på UNESCOs lister

rediger

Verdensarvsteder

Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.

  • Great Himalaya nasjonalpark, verneområde

Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv

Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av immateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.

Fotnoter

rediger
Type nummerering
  1. ^ hindi: Bharat

Referanser

rediger
  1. ^ «Country Comparison :: Population». The World Factbook. Besøkt 2. januar 2021. 
  2. ^ «India Population (2024) - Worldometer». www.worldometers.info (på engelsk). Besøkt 7. januar 2024. 
  3. ^ a b «India becomes world's sixth largest economy, muscles past France - Times of India». The Times of India. 11. juli 2018. Arkivert fra originalen 9. august 2018. Besøkt 17. juli 2018. 
  4. ^ Nations, United (8. september 2022). «Human Development Report 2021-22» (på engelsk). United Nations. Besøkt 5. januar 2024. 
  5. ^ «Country Comparison : Area». CIA World Factbook. Arkivert fra originalen 9. februar 2014. Besøkt 31. oktober 2008. 
  6. ^ a b «Rivers». Know India : National Portal of India. National Informatics Centre. 2010. Besøkt 25. april 2010. 
  7. ^ Black, Maggie og King, Jannet (2009). The Atlas of Water: Mapping the World's Most Critical Resource. Earthscan. s. 36. ISBN 9781844078271. 
  8. ^ Sunita Pant Bansal (2005). Encyclopaedia of India. Smriti Books. s. 29. ISBN 9788187967712. 
  9. ^ «Cherrapunji no longer wettest : Challenge comes from nearby village». The Tribune. 23. august 2003. Arkivert fra originalen 2. mars 2010. Besøkt 25. april 2010. 
  10. ^ Provisional Population Totals – Census 2011, Census of India. Besøkt 2. april 2011.
  11. ^ NRK (24. april 2023). «India overtar som verdens mest folkerike land tidligere enn trodd». NRK. Besøkt 6. juni 2023. 
  12. ^ «Official language policy of the union». Department of Official Language. Arkivert fra originalen 17. mai 2011. Besøkt 6. mai 2011. 
  13. ^ a b c «CIA - The World Factbook - India» (på engelsk). CIA. 20. september 2007. Arkivert fra originalen 11. juni 2008. Besøkt 6. mai 2011. 
  14. ^ «No time-frame for inclusion of Bhojpuri in 8th Schedule: Govt». zeenews.com. 30. august 2010. Besøkt 6. mai 2011. 
  15. ^ B. Mallikarjun, Central Institute of Indian Languages, University of Mysore (5. august 2002). «Mother tongues of India according to the 1961 census». Language in India : Strength for Today and Bright Hope for Tomorrow. Besøkt 6. mai 2011. 
  16. ^ «Census Data 2001 >> India at a glance >> Religious Composition». Census of India. 2001. Besøkt 25. april 2010. 
  17. ^ «Narendra Modi sworn in as Indian prime minister», BBC News, 26. mai 2014.
  18. ^ «Government > Parliament». National Informatics Centre. Besøkt 6. mai 2011. 
  19. ^ Prakash Chandra Upadhyaya (1989). «Review: 'Is There an 'Indian Form of Communism'?'». Social Scientist. 17 (1/2): 84-91. 
  20. ^ a b «Census Reference Tables, A-Series - Total Population». Census of India. 2001. Besøkt 24. april 2010. 
  21. ^ a b R. Nicholas Burns (2007). «America's Strategic Opportunity with India: The New U.S.-India Partnership». Foreign Affairs. 86 (6): 131–146. 
  22. ^ «On this day: 1998: India explodes nuclear controversy». BBC News. Besøkt 6. mai 2011. 
  23. ^ Dinshaw Mistry (2006). «Diplomacy, Domestic Politics, and the U.S.-India Nuclear Agreement». Asian Survey. 46 (5): 675–698. 
  24. ^ «Fire tiltalt for voldtekt og drap på niåring i India». VG (på norsk). 29. august 2021. Besøkt 31. januar 2024. 
  25. ^ «Fiskeribistand i Kerala førte til overfiske». norad.no. 10. desember 2012. Arkivert fra originalen 20. september 2018. Besøkt 12. desember 2016. 
  26. ^ a b «UDIs regelverk: Visumpraksis for India». Utlendingsdirektoratet. 2008. Arkivert fra originalen 9. august 2011. Besøkt 25. april 2010. 
  27. ^ «Visumsommel og lange køer». Aftenposten. 12. mars 2010. Besøkt 25. april 2010. 
  28. ^ «Tata Nano : Dette er verdens billigste bil». klikk.no. 25. mars 2009. Besøkt 25. april 2010. 
  29. ^ IMF Ch IV Report 2017, side 52.
  30. ^ IMF Ch IV Report 2017, side 4-5.
  31. ^ IMF Ch IV Report 2017
  32. ^ IMF Ch IV Report 2015
  33. ^ IMF Ch IV Report 2012
  34. ^ IMF Ch IV Report 2010
  35. ^ Verdensbanken - Data, løpende dollar
  36. ^ Verdensbanken - Data, løpende priser
  37. ^ Verdensbanken - Data, faste 2005-dollar.
  38. ^ Investeringer i % av BNP, og i US dollar - Data, Verdensbanken. Besøkt september 2017.
  39. ^ Arbeidsløshet, % - Verdensbanken, ILO-metoden. Besøkt september 2017.
  40. ^ Eksport i % av BNP, og i US dollar - Data, Verdensbanken. Besøkt september 2017.
  41. ^ Import i % av BNP, og i US dollar - Data, Verdensbanken.Besøkt september 2017.
  42. ^ Handelsbalanse i % av BNP, og i US dollar - Verdensbanken. Besøkt september 2017.
  43. ^ Betalingsbalanse i % av BNP, og i US dollar - Verdensbanken. Besøkt september 2017.
  44. ^ «Diversify fishing methods, says Pawar». The Hindu. 5. januar 2008. Arkivert fra originalen 8. januar 2008. Besøkt 6. mai 2011. 
  45. ^ «Salient Features of Indian Railways». Indian Railways. Arkivert fra originalen 30. april 2007. Besøkt 12. mai 2007. 
  46. ^ «CIA — The World Factbook -- Country Comparison :: Railways». CIA. Arkivert fra originalen 26. desember 2018. Besøkt 8. juli 2009. 
  47. ^ «Indian Railways in Postal Stamps». IRFCA.org. Indian Railways Fan Club. Besøkt 12. mai 2007. 
  48. ^ «India». Reportere uten grenser. 2009. Arkivert fra originalen 7. mai 2010. Besøkt 26. april 2010. 
  49. ^ «DTH In India Time For A Rethink On Content And Cost». Asia-Pacific Business and Technology Report. 1. februar 2010. Arkivert fra originalen 28. august 2016. Besøkt 26. april 2010. 
  50. ^ Guha, Ramachandra: Makers of Modern India,Viking Penguin, London 2010, pp. 180 ff.
  51. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 21. januar 2012. Besøkt 8. mai 2011. 
  52. ^ «World Gazetteer: Indien - die wichtigsten Städte». bevoelkerungsstatistik.de. 2010. Besøkt 24. april 2010. 
  53. ^ «India - UNESCO World Heritage Centre». UNESCO World Heritage Centre. Besøkt 6. mai 2011. 
  54. ^ a b c d e Elliott, l. 2208–2333
  55. ^ Amay Bajaj. «Alcohol consumption in india». Indian National Bar Association. Besøkt 19. april 2024. 
  56. ^ a b c Elliott, l. 2090–2150
  57. ^ «National Game». National Informatics Centre. Besøkt 6. mai 2011. 

Litteratur

rediger
  • Elliott, Mark m.fl. (2010). Lonely Planet India (Kindle-utgave). ASIN: B00439GMRE

Eksterne lenker

rediger
Politikk og styresett
Turisme
Generelle nettsider


Annet
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=India&oldid=24801856»