Faktaboks

Offisielt navn
Islam-i Jamhuriya-e-Pakistan
Norsk navn
Den islamske republikken Pakistan
Hovedstad
Islamabad
Statsform
Forbundsrepublikk
Statsoverhode
Asif Ali Zardari
Statsminister
Shehbaz Sharif
Landareal
770 880 km²
Totalareal
796 095 km²
Innbyggertall
240 455 658 (World Bank, 2023)
Offisielt/offisielle språk
Urdu og engelsk
Religion
Islam
Nasjonaldag
23. mars; uavhengighetsdag 14. august
Valuta
Rupi à 100 paisa
Nasjonalsang
Pāk Sarzamīn
Flagg
Riksvåpen
Pakistan, plassering
Pakistan (mørkegrønt) ligger i Asia (lysegrønt).
Pakistan, plassering
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0
Plassering av Pakistan med naboland rundt, kart
Pakistan og naboland
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0
Pakistan (Hovedkart)

Pakistan

Av /KF-arkiv ※.

Pakistan er en islamsk republikk i Asia, grenser til Iran i vest, Afghanistan i nordvest, Kina i nord og India i øst. De sørlige deler av landet har kyst mot Det arabiske hav.

Vedtak om pakistansk selvstendighet ble truffet 23. mars 1940, men ble først realisert 14. august 1947 da området ble fraskilt Britisk India. Opprinnelig besto landet av to adskilte deler, Vest-Pakistan og Øst-Pakistan, geografisk adskilt av India. Den østlige delen oppnådde medio desember 1971 selvstendighet, som Bangladesh. Administrativt er Pakistan inndelt i provinsene Balutsjistan, Khyber Pakhtunkhwa (tidligere Den nordvestlige grenseprovinsen), Punjab og Sindh. Hertil kommer de pakistansk-kontrollerte områdene Azad Kashmir og Gilgit-Baltistan.

Navnet Pakistan er et persisk ord med betydningen «de renes (det vil si de rettroendes) land», men samtidig en kombinasjon av den første bokstaven i Punjab, Afghanistan, Kashmir og Sindh samt sluttbokstavene i Balutsjistan (områdene muslimene gjorde krav på).

Pakistans nasjonalsang er Pak sarzamin shad bad ('Velsignet være det hellige land').

Geografi og miljø

Badshahi-moskeen (2020)
Solnedgang over Badshahi-moskeen i Lahore i oktober 2020. Moskeen fra 1670-tallet er en av verdens største og den nest største i Pakistan.
Flom i Karachi
Monsunregn har ført til oversvømmelser i Karachi. Pendlerne sliter med å komme seg framover i september 2021.
Blant standfuglene er rovfugler rikt representert, f.eks. savanneørn.
Blant standfuglene er rovfugler rikt representert, f.eks. savanneørn.
Lisens: CC BY SA 3.0

Pakistans landareal er 796 095 kvadratkilometer, da ikke inkludert Gilgit-Balistan på 72 977 kvadratkilometer og Azad Kashmir på 13 297 kvadratkilometer. Kontrastene er store mellom Himalaya og fjellovergangen mellom Pakistan og Kina i nord, og kystområdene mot Det arabiske hav i sør. Pakistan har verdens høyeste konsentrasjon av fjelltopper; 82 enheter er høyere enn 7000 meter over havet.

Indusfloden, Asias tredje lengste elv, gir næring til Pakistan. Et sinnrikt system av kanaler og irrigasjonsanlegg har gjennom århundrer skapt grunnlag for vekst og føde, med issmeltingen fra Himalaya som den fremste katalysator. Et omfattende nettverk av store og mindre elver gir Pakistan et stort elektrifiseringspotensial, som bare delvis er utnyttet. Det har sammenheng med at mange av kraftverkene ligger i fjerntliggende fjellområder, hvor et begrenset kanalsystem ikke makter å tilføre turbinene tilstrekkelig med vann.

Samtidig bidrar kraftig nedbør, ujevn issmelting i Himalaya og ulovlig hogst, ofte med påfølgende erosjon, til at store landområder utsettes for flom. Menneskeliv går jevnlig tapt og de materielle ødeleggelsene er ofte enorme som for eksempel ved flommen i 2010 da 20 millioner mennesker ble rammet. Livsvilkårene forverres også for mange ved at Pakistan ofte rammes av til dels kraftige jordskjelv. I oktober 2005 mistet mer enn 87 000 mennesker etter et jordskjelv på 7,6 M w.

Pakistan har et rikt og variert miljø, med stor spennvidde fra fisket i sør, til dyreliv og betydelige skogforekomster i nord. Men miljøet er sårbart; avrenning fra landbruket og ofte dårlig drenering i de mange kanaler som preger landbruket skaper betydelig forurensning. Og deler av industrien bidrar med utslipp av forurenset, ofte kjemikalieinfisert vann – med alvorlige konsekvenser for arbeidere, lokalsamfunn, dyreliv og planter.

Folk og samfunn

Pakistan (Befolkning) (Lahore, gammel bydel)

Den gamle bydelen i Lahore, med bygninger som tilhører byens festning i forgrunnen, og Badshahi-moskeen fra 1670-årene i bakgrunnen. Byen er hovedstaden i provinsen Punjab.

Pakistan som har 240,5 millioner innbyggere (2023), er blant verdens tettest befolkede land.

De største byene er Karachi (17,2 millioner innbyggere), Lahore (13,9 millioner), Faisalabad (3,7 millioner), Rawalpindi (2,3 millioner) og Gujranwala (2,4 millioner). Befolkningen i hovedstaden Islamabad er 1,2 million innbyggere, mens storbyområdet Islamabad-Rawalpindi har 3,5 millioner (Alle data 2023).

Forventet levealder er 72,5 år for kvinner og 64 år for menn (2024). Landets offentlige helsesystem er dårlig utbygd. Således er spedbarnsdødeligheten 51,5 per 1000 levendefødte (2024).

Punjaber utgjør 44,7 av befolkningen, mens 15,4 prosent er pashtunere og 14,1 prosent er sindhier. Andre minoriteter er siraikere (8,4 prosent), mohajirer (7,6 prosent) og balutsjere (3,6 prosent).

Urdu og engelsk er landets offisielle språk.

Den pakistanske statsdannelse hadde religiøs strid som sitt bakteppe, og religion preger det meste i dette landet. 96,5 prosent av befolkningen er muslimer, hvorav omkring 85 til 90 prosent er sunnimuslimer, resten er sjiamuslimer. 3,5 prosent er hinduer eller kristne (2020).

I Karachi og Lahore finnes grupper av buddhister, andre steder små religiøse minoriteter. Forholdet mellom sunnimuslimene og det sjiamuslimske mindretallet er i perioder anstrengt, og særlig omkring sistnevntes høytider kommer det iblant til voldelige sammenstøt. På tilsvarende måte blir tilhengerne av ulike religiøse minoriteter diskriminert, og tilhengerne av ahmadiyasekten blir ofte erklært som ikke-muslimske og ufint behandlet for påstått kjetteri.

Stat og politikk

Pakistan

Soldater holder vakt utenfor Pakistans nasjonalforsamling i Islamabad, som har vært hovedstad siden 1970.

Av /NTB Scanpix ※.

Pakistan er en føderal stat, inndelt i fire provinser; Balutsjistan, Khyber Pakhtunkhwa, Punjab og Sindh. Hver av provinsene er ledet av en presidentutpekt guvernør som igjen er assistert av valgte provinsråd. Den pakistanske delen av Kashmir består av to administrative enheter.

Den pakistanske grunnloven av 1973 slår fast at landet er en islamsk republikk innen Det britiske samveldet. Grunnloven fastslår videre at landet skal være et presidentstyrt regime, hvor statssjefen velges av et kollegium bestående av folkevalgte i Nasjonalforsamlingen, Senatet og provinsforsamlingene for en periode på fem år. Regjeringen er ansvarlig overfor presidenten, som har endelig beslutningsrett i lovgivningsspørsmål.

Den lovgivende forsamling, valgt for fire år, omfatter Nasjonalforsamlingen med 342 medlemmer, hvorav 100 plasser er reservert kvinner og 10 er reservert religiøse minoriteter. Senatet blir valgt for seks år (100 medlemmer, hvorav 88 valgt fra provinsene og 12 utnevnt av Nasjonalforsamlingen som representanter fra de føderalt administrerte stammeområdene og hovedstadsområdet). De militære har generelt en sterk stilling i landet og i tider med militærstyre har landets grunnlov i perioder vært suspendert og/eller gjenstand for endringer.

Pakistan, som er én av verdens ni atommakter, har ikke sluttet seg til Ikkespredningsavtalen.

Lengst i nordøst ligger Kashmir. Siden 1947 har både India og Pakistan gjort krav på hele Kashmir. Indiske myndigheter kaller den pakistansk-kontrollerte delen offisielt for «pakistansk-okkupert Kashmir», mens Pakistan kaller den indiske delen «indisk-okkupert Kashmir». Grensen mellom den pakistansk-kontrollerte delen og den indisk-kontrollerte delen ble fastsatt ved en våpenstillstandslinje fra 1949.

Pakistans offisielle areal innbefatter ikke Azad Kashmir («pakistansk Kashmir») og heller ikke de nordlige områdene Gilgit-Baltistan, som har en særegen status med en egen regjering. Det har vært uenighet mellom India og Pakistan om Gilgit-Balistans grense siden 1959.

Historie

Muhammad Ali Jinnah, 1945
Muhammad Ali Jinnah regnes som Pakistans grunnlegger og ble generalguvernør da Pakistan i 1947 ble en selvstendig stat innenfor Det britiske samveldet.

Store deler av landområdet som i dag utgjør Pakistan, har gjennom ulike tidsepoker vært under iransk innflytelse. Nordøst i landet kan man se traseer som Aleksander den store benyttet i sin marsj over Hindukush-fjellene, et fremstøt vestfra som medvirket til at Pakistan ble påvirket av hellenistisk kultur.

Den persiske innflytelsen omfattet blant annet Gandhara-området i nordvest, og også deler av Punjab og Sindh ble over lang tid administrert som et persisk satrapi (stattholderembete). Noen år etter Aleksander den store ble området erobret av Maurya-kongene fra Magadha, og kom dermed under indisk overhøyhet, før hellenistiske fyrster fra Baktria omkring Kristi tid rykket inn i nordvest.

Tiden omkring vår tidsregnings begynnelse er preget av bølger av innvandringer fra Sentral-Asia. Sentrale deler av dagens Pakistan var i årene som fulgte i tur og orden underlagt iranske nomader, partianske forretningsfolk med base øst for Det kaspiske hav og kushanere under sin mektige konge Kanishka, som fortsatt har legendestatus både i Peshawar-området og omkring Kabul, hvor han hadde sin vinterbopel. Islam fikk fotfeste fra år 711, og overlevde ulike maktspill i årene som fulgte, også i tiden under britisk styre som ble innledet i det 17. århundre og fullført i 1891.

Fra 1857 forsterket britene undertrykkelsen av muslimene i det indiske riket etter at disse ble gitt skylden for opprøret som ledet til den første uavhengighetskrigen samme år. Resultatet virket imidlertid mot sin hensikt, og den nyetablerte Muslimske Liga valgte å bryte med det indiske Kongresspartiet som ble beskyldt for å neglisjere muslimenes interesser. Pakistans fremste muslimske poet og filosof, Muhammad Iqbal, reiste i 1930 tanken om en egen muslimsk stat, og i 1947 måtte britene akseptere at ikke bare muslimene oppnådde en egen selvstendig stat, men at hinduene gjorde det samme. Den britisk-utdannede advokaten Muhammad Ali Jinnah ble Pakistans første statssjef, og hans visjoner har fram til i dag hatt betydning for utviklingen av Pakistan – til tross for at han allerede i 1948 døde av sykdom.

Det skulle snart vise seg vanskelig å styre et land som var delt i to, med det store indiske riket mellom det vestlige og det østlige Pakistan. Etter hvert vokste kravene om økt selvstyre i Øst-Pakistan, og etter at India hadde gått inn i krigen på Øst-Pakistans side, måtte sentralregjeringen i Pakistan akseptere den nye statsdannelsen Bangladesh i desember 1971.

Det har vært ti militærkupp i Pakistan. Samtidig er sentrale politikere myrdet eller sendt i eksil, og islamske ekstremistgrupper har vokst seg sterke. Dette har blant annet sammenheng med at pakistanske myndigheter, etter sterkt amerikansk press, valgte å støtte vestmaktene i kampen mot terror, i første rekke symbolisert med krigen i Afghanistan som USA iverksatte mot Taliban som reaksjon på terrorangrepet 11. september 2001.

Økonomi og næringsliv

Tekstilarbeider i Lahore (2019)
En tekstilarbeider tørker tråd i Lahore etter at tråden har blitt farget.
Pakistan (Næringsliv) (demning)

Tarbela-demningen i elven Indus, nordvest for Rawalpindi. Dammen er 148 meter høy og 2743 meter lang, og er verdens største jordfyllingsdam med et volum på ca. 106 mill. m3.

Av /NTB Scanpix ※.

Pakistan står overfor store utfordringer på det økonomiske området. Omfanget av utenlandske investeringer er lite blant annet som følge av svak politisk stabilitet, sviktende energitilfang og høy sikkerhetsrisiko for personell og installasjoner. Fraværet av økonomiske reformer og svak skatteinngang bidrar også generelt til lave offentlige budsjetter.

Primærnæringene bidrar med 24,4 prosent av BNP (2016) og sysselsetter 42,3 prosent av den yrkesaktive befolkningen (2015). Pakistans økonomi har gjennom generasjoner vært basert på jordbruket. De viktigste kulturvekstene er hvete, ris og sukker til innenlandsk forbruk. Landet er selvforsynt med disse varene. Pakistan er verdens femte største produsent av bomull og verdens sjuende største produsent av hvete (2019).

Industrien (inkludert bergverk) sysselsetter 22,6 prosent av yrkesbefolkningen (2015) og bidrar med 19,1 prosent av BNP (2016). Den største industrielle ekspansjonen har funnet sted i Punjab. Den industrielle virksomhet domineres av tekstiler, næringsmidler, farmasi, kirurgiske instrumenter, bygningsmaterialer, papirindustri, kunstgjødsel og rekeoppdrett. Pakistan har også en betydelig håndverksmessig industriproduksjon, særlig basert på tepper og keramikkvarer.

Pakistans eksport utgjorde 35,566 milliarder amerikanske dollar (USD) i 2021, mens importen beløp seg til 76,392 milliarder. Tekstiler og andre bomullsprodukter, lærvarer og tepper er viktige eksportvarer, mens olje og petroleumsprodukter, maskiner og transportutstyr, kjemikalier, jern- og stålvarer er viktige importprodukter. Kina og USA er landets største hadelspartnere.

Rikt tilfang på vann fra Himalaya gir grunnlag for energi basert på vannkraft, og i tillegg til store kraftanlegg har man de senere år bygget ut også mindre lokale kraftverk – særlig i nord. Balutsjistan har drivverdige forekomster av naturgass, mens olje utvinnes blant annet i Sindh. Den viktigste energikilden for produksjon av elektrisk energi er fossilt brensel, hovedsakelig i form av olje og naturgass, i mindre grad kull.

Rupi er Pakistans valuta; én rupi er 100 paisa.

Kunnskap og kultur

Urs-festival (2021)
Tusenvis av muslimer fra hele Pakistan reiser til Lahore for å delta i den religiøse Urs-festivalen ved Sufi-helgen Syed Ali bin Osman Al-Hajvery, også kjent som Data Ganj Bakhsh, sin helligdom. Data Ganj Bakhsh var en persisk sufi og lærd som levde på 1000-tallet. Han ble født i Ghazni i Afghanistan og døde i Lahore mens han spredde islam. Under festivalen tennes lys i helligdommen, og menneskene donerer mat til felleskapet, ikke minst til sufiene som spiller og danser i timevis.
Faisal-moskeen

Faisal-moskeen i Islamabad er en av verdens største moskeer.

Av /NTB Scanpix ※.

Vindusåpning i Badshahi-moskeen i Lahore. Den består av utskåret marmor, typisk for islamsk kunst.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Utdanningssystemet er bygd ut de senere årene og omfanget av analfabetisme er derfor redusert. Samtidig er det, etter påtrykk utenfra, lagt vekt på skolegang for jenter som tradisjonelt har hatt lavest skoledeltakelse. Høy grad av frafall før endt utdanning motarbeider imidlertid målsettingene på dette felt; bare halvparten av barna i skolepliktig alder fullfører barneskolen. Kvinner og jenter er i utstrakt grad ofre for diskriminering og seksualisert vold. Pakistans tidligere statsminister Nawaz Sharif deltok i juli 2015 på et internasjonalt toppmøte i Oslo om «Education for Development». Blant innlederne på møtet var FNs generalsekretær Ban Ki-moon og fredsprisvinner Malala Yousafzai, og i margen av møtet ble pakistanske myndigheter anmodet om å forsterke sin innsats for utdanning – med særlig vekt på jenters behov.

Myndighetene i Pakistan står jevnlig i strid med islamske lærde, ofte ledere av moskeer. Disse har ansvaret for et stort antall spesifikt religiøse skoler, såkalte madrasaer. Mange av Talibans fremste støttespillere i Pakistan har sin utdanning fra slike skoler, og for å hindre at skolene skal bli «utklekkingsanstalter» for terrorsympatisører har myndighetene krevd at madrasaene skal ha et bredest mulig faglig tilbud, i tråd med offentlige skolers opplegg.

Pakistan har et stort omfang av aviser, dels på engelsk, dels på urdu. De fremste avisene er The News og Dawn, som utgis i Karachi, dernest Nation og Pakistan Times fra Lahore. Populær er også ukeavisen Friday Times, mens månedsmagasiner som Herald og Newsline gir informativ oppdatering om blant annet politikk, kultur og forretningsliv.

Musikk, dans og teater har i tider med militærstyre hatt varierende betingelser i Pakistan; på sitt beste og frieste nyter disse kunstarter stor popularitet. Blant de som praktiserer sang og dans i kombinasjon med transe og meditasjon peker sufistene, «muslimenes mest hellige menn», seg ut. Lahore, hovedstaden i Punjab, er generelt sentrum for det meste av den kulturelle utfoldelsen.

Pakistan byr på et stort antall museer som gir gode innblikk i kultur og leveskikk gjennom omskiftelige tider. Særlig nord i landet finner man også en rik variasjon av tradisjonelle byggeskikker og verdifull arkitektur som mange steder har fått faglig og økonomisk støtte fra blant annet UNESCO og Norge.

Pakistan og Norge

Gro Harlem Brundtland på besøk hos pakistanske innvandrere (1987)

Statsminister Gro Harlem Brundtland besøkte familien til den pakistanske innvandreren Walter Sirajoddim i Oslo i september 1987.

Pakistan er representert i Norge ved sin ambassade i Oslo, mens Norge er representert i Pakistan ved sin ambassade i Islamabad, et honorært generalkonsulat i Karachi og et honorært konsulat i Lahore.

Etter at pakistanere fra omkring 1967 i et økende antall bosatte seg i Norge, har nordmenns kunnskap om Pakistan generelt vært økende. Det er 42 231 innvandrere fra Pakistan og norskfødte personer med innvandrerforeldre fra Pakistan (2024).

Norges eksport til Pakistan utgjorde 487 millioner norske kroner (NOK) i 2023, mens importen beløp seg til 1290 millioner.

Pakistan oppnådde i 1968 status som såkalt hovedsamarbeidsland for norsk utviklingsbistand, som utgjorde 847,6 millioner NOK i 2023. Fordelt på sektorer var bistanden i 2023 som følger: nødhjelp (36,4 prosent), multisektor og annet (26,7 prosent), styresett, sivilt samfunn og konfliktforebygging (11,5 prosent), utdanning (11,1 prosent), produksjon og handel (8,0 prosent) og helse og sosial sektor (6,4 prosent). Det har også vært ytet norsk bistand gjennom norske frivillige organisasjoner og faglige enheter, blant annet på kulturfeltet og innen landbruket.

I 1995 ble det etablert et samarbeidsprosjekt for kontakt mellom norsk og pakistansk næringsliv. Bedriftene Kværner, Norconsult og Norplan var i mange år engasjert innen kraftsektoren. Mens Dyno Industrier skapte sysselsetting ved sin limfabrikk i Karachi, ble Nera en betydelig leverandør av teleutstyr, og deltok i byggingen av fabrikker som laget telefonapparater, med hovedsakelig kvinner som ansatte. Telenor Pakistan som ble etablert i 2004, har hovedkontor i Islamabad.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer (4)

skrev Muhammad Usman Azeem

Innbyggertallet i Islamabad kan ikke være "529 000 million innbyggere". Kanskje det riktige er: "529 000 tusen innbyggere"?

svarte Marte Ericsson Ryste

Hei, Du har helt rett i at dette er feil. Det finnes mange ulike estimat for innbyggertallet i Islamabad. Jeg har nå lagt inn tallet som FNs statistiske divisjon, UNdata, bruker for 2015. De beregner innbyggertallet til 1,365 millioner - men det er også flere estimat som strekker seg opp mot 2 millioner. Her er lenke til UNdata: http://data.un.org/CountryProfile.aspx?crName=PAKISTAN Vennlig hilsen Marte, redaksjonen

skrev Yann de Caprona

Hei! I artikkelen står det "Pakistans offisielle areal innbefatter ikke de nordlige områdene som har en særegen status, og heller ikke «pakistansk Kashmir», Azad Kashmir. De to områdene utgjør til sammen 78 114 km²." Hadde det vært mulig å nevne navnene til de to områdene og deres areal hver for seg? Om det andre området er Gilgit-Balistan som utgjør det 72 496 kvkm ifølge flere kilder (f.eks. Wikipedia om Administrative units of Pakistan) og Azad Kashmir 13 297 kvkm. Summen av deres areal blir 85 793 kvkm og ikke 72 496 kvkm.

svarte Sten Lundbo

Takk for din kommentar. Dette skal jeg se på i løpet av neste uke, når jeg går gjennom hele landartikkelen. Mvh Sten Lundbo, fagansvarlig

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg