Supersøndag!

I dag var det jubileum for rideklubben, og siden Kristine er temmelig hestegal måtte vi jo ta turen. Vi var der forrige søndag, men pga. pinsen var det ikke åpent for ridetur for ikkemedlemmer.

Det var mange som kom, men ikke verre enn at Kristine fikk delta på alt hun ville. Hun fikk 3 rideturer med 3 relativt store hester i mine øyne. Hun ga til og med den største spranghesten lakris! Da mener jeg diger hest, for den var godt 2 meter høy!! Ufattelig elegant var det også, men DIGER! Hun som eide den, hadde oppvisning slik at vi fikk se den i aksjon. Den hoppet imponerende over 160 hinder! Det er akkurat over mitt hodet det! Når Kristine stod oppreist ved siden av, kunne hun gå under buken uten å bøye seg!

Ellers var det mulighet til å kaste hestesko, tegnekonkurranse, male hestesko som hun fikk med seg hjem etterpå (!), hinderløype med pinnehest som laget galopperende hovlyder, ansiktsmaling, sette hale på hest med bind for øynene, stelle hester, skattejakt på mørkeloftet. Det var ei som hadde stjerner i øynene, kan du si. Jeg var overbevist om at skattejakten skulle skremme livskitten av henne, men neida. Det gjorde hun like godt 2 ganger! De hadde laget til med tepper, spøkelser, spindelvev, skjelett som lyste og noen som hadde gjemt seg i under teppene som grep etter bena til de som gikk forbi. Jeg skjønner ikke at hun ikke ble redd...

Men nok skriv, her er bildene!

Favoritthesten! Hun elsker fjordinger.

Heldige hesten fikk så fint stell av Kristine. Den stod helt stille og koste seg inntil den plutselig ble omringet av 10 ivrige unger.... Ikke lett å være liten hest da.

Maler hesteskoen hun fikk med seg hjem. Den fikk glitter på også, og ble kjempefin. Skal henge på hytta. 

Hinderløype med enbeint hest! JIIIIHAAA! 

Ser du godt etter, så kan du skimte en rød hestesko i lufta!

Hesten lengst bak i bildet, var den Kristine ga lakris til!

Hun ville bli en sort panter, men ble en søt grå en i stedet.

Tittei! Et innlegg fra meg!

Tiden flyr virkelig. Det er ikke blitt blogget på aldri så lenge, men det er slett ikke fordi det ikke skjer noe i våre liv.Heller rake motsatt.  Det blir ikke så godt utfylt for disse mnd. jeg ikke har skrevet da det er vanskelig å huske alt, så det får bli med stikkord.
 På denne tiden har Kristines farmor vært her for andre gang. Forrige gang hun kom, ble hun "mottatt" med ansvar for en syk liten jente... Kristine fikk oppkastsyke og det slo ut på dørstokken da vi var på vei til barnehagen. Godt farmor var her og tok seg av henne slik at hun fikk slappet totalt av.

Det har også vært jul! Vi kjørte hele veien til Bergen denne gangen. Vi hadde ikke akkurat det beste været på turen, men noen solstråler og noen nydelige, glitrende, snøkledde fjelloverganger var der jo som lettet litt på kjøringen. Men det sier jeg, jeg kommer aldri til å kjøre denne turen igjen vinterstid. Til det blir det for langt, for lite bevegelser (ikke særlige værforhold å strekke på bena), og det er også den overhengende rasfaren vi fikk lese så mye om like etter at vi kom oss hjem. Men nok om det.
Kristine både koste og kjedet seg i Bergen i jula. Kjøreturen gikk strålende mht. henne, og hun var tålmodigheten selv både sørover og nordover. I Bergen tok hun og farmor turen til pepperkakebyen som de liker så godt. Hun var så flink jente hele tiden og hadde med smakebiter til oss også. Tante Gro og onkel Andreas var også på plass for å feire jul sammen med oss, men de slet litt på nattestid.... Baluna klarte nemlig ikke helt å finne roen der nede, og slett ikke når hun ser to som ligger på stua sammen med henne!

I februar kom farmor på besøk igjen. Denne gangen var Kristine frisk hele tiden, og jeg synes de fant tonen mye fortere enn tidligere. Det som rørte meg mest, var at Kristine insisterte på at det var farmor som skulle gjøre enkelte ting. De tegnet, spilte spill og laget faktisk spill sammen! Kristine er ikke særlig glad i å gå tur, så der var det Baluna som måtte trå til som selskap for farmor. Godt vi har en sånn backup, for jeg tror nok farmor digger Baluna også! Hun ler så hjertelig når Baluna gjør sine merkelige sprell eller blir for pågående.

Den 7. mai kom både farmor og farfar på besøk. De skulle passe Kristine mens Trond og jeg var i Oslo. Han skulle delta i Holmenkollstafetten for andre året på rad, og denne gangen skulle jeg få bli med. Det var rart å reise uten Kristine, for siden hun ble født, er dette 3. gangen vi tar en tur uten henne. Det manglet noe hele tiden, liksom... Men vi hadde en fin tid i Oslo, og Kristine storkoste seg og knyttet gode bånd til farmor og farfar her gjemme. De har hatt det storveis med å leke i hytten til Kristine selv om den ikke var helt ferdig. De har malt bilde og hengt det opp i hytten, lekt pølsebod og spist ute. Alt det Kristine liker. På søndagen var det Eliasklubbdag. Da dro de ut med en flott gammel båt, og ungene fikk til å med sitte ved roret! Trond og jeg kom akkurat tidsnok til byen for å vinke dem velkommen da de kom tilbake til kai. Nydelig syn i nydelig solskinn! Alle koste seg.

17. mai ble badet i deilig solskinn. Tidlig på dagen gikk vi luftetur med Luna og koste oss i et nytt aktivitetsområde like ved. Kristine klatret og Luna sprang tulling. Senere kom mormor og morfar og spiste litt lunch før vi gikk i tog sammen med barnehagen. Dvs. vi hang oss på sånn halvveis i år også. Etterpå var vi hele dagen på Borg skole hvor vi traff mange kjente og Kristine lekte med barna rundt om.

Eller nærmer det seg en spesiell bursdag. Vår bursdagsgave til henne er lekehytten. Det er også sånn at farmor og farfar har bidratt litt og morfar har hjulpet oss med snekkerarbeider som slett ikke ar lett... Godt ikke slike skal settes opp ofte! Har også en stor trang til å gå mot strømmen når det gjelder bursdagen i år, for alle, da mener jeg ALLE som har hatt bursdag i barnehagen hennes, har hatt dette på lekeland. Heldigvis er hun ikke fremmet for å gjøre det som ikke alle andre gjør, så det blir IKKE på lekeland kan jeg si. Hun gleder seg uansett og jeg er sikker på at det skal bli superbra!

Barnas lekeland

Jepp, da har Kristine for første gang vært i det beryktede Barnas Lekeland. Det er nabojentas bursdag, og feiringen ble lagt til lekeland. Jeg har hørt om dette stedet og hvor hektisk det er, så nå etter en tur dit forstår jeg virkelig hvorfor! Ungene gikk bananas! Kristines øyne fikk stjerner med en gang hun fikk øye på de enorme klatrestativene, hun ELSKET det. Fikk ikke en gang tatt av henne skoene før hun styrtet inn i lokalet og ble totalt tunghørt. Fikk til slut av henne skoene, og vips var hun borte igjen. 2 ganger gråt hun litt da hun hadde falt (ene gangen fikk hun til og med skrubbsår på kinnett, og da ble jeg hentet av ei jente som sa hun gråt...), men det gikk ufattelig fort over da jeg spurte om hun ville komme å sitte litt på fanget mitt til det gikk over. Da var det ikke vondt lenger, hun tørket tårene og for av gårde igjen!
Selskapet ble lagt opp slik at ungene fikk leke først, så spise litt mat etterpå. Det var ikke så interressant med mat for Kristine, for når jeg prøvde å få henne med ropte hun bare "E NEKTA Å KOMME!!" før hun forsvant inn i det digre klatrestativet igjen med alle finurlige hindringer, rusjebaner, snurrehjul o.s.v.. Til slutt klatret jeg opp i stativet der jeg så henne sist for å få henne med meg, men i mellomtiden hadde faren til bursdagsbarnet gått opp et annet sted og fått henne med seg til der de andre barna spiste.... Heldigvis fant han meg også til slutt, så Kristine og jeg ble lykkelig gjenforent.
Men så kom neste problem, hun ville ikke hjem igjen. Spesielt ikke når det åpnet for å gå tilbake til klatrestativene! Hadde ikke sjanse å få tak i rakkerungen min som brølte "DRITKULT" i det hun rusjet av gårde i den største sklia som strakk seg over 2 etasjer! Hjemme satt Trond og ventet på bil for å kunne dra på HiFi-klubben, og humøret hans var å ta og føle på helt til lekeland. Han visste jo ikke hvor "DRITKULT" dattern hadde det på Barnas Lekeland!
Kom oss til slutt hjem, og der står Trond og tripper utenfor. Han ga en kjapp nattaklem til Kristine og suste av gårde mot byen med min mobiltelefon.... Ja-ja. Kristine hadde sitt livs gøyeste dag, og det er det som teller. Ikke sant?