Mihály von Munkácsy: Forskelle mellem versioner
Rodejong (diskussion | bidrag) +/+ Infoboks |
Ingen redigeringsopsummering |
||
Linje 64: | Linje 64: | ||
Tidlig forældreløs sled han sig igennem som [[snedker]][[Svend (stilling)|svend]]; i den omrejsende ungarske kunstner [[Elek Szamossy|Szamossy]] fik han sig en ikke unyttig lærer, men i øvrigt uddannede han sig under studieårene i [[Budapest|Pest]], hvor han også malede [[skilt]]e, [[Wien]] (1866) og [[München]], hvor [[Piloty]] frakendte ham alt talent, mest på egen hånd; i [[Düsseldorf]] kom hans kunst under mere akademisk røgt og skoledes af [[Ludwig Knaus|Knaus]]. Efter her at have malet fornøjelige [[genrestykke]]r i Knaus' manér og i dennes lidet tiltalende asfalttoner (''Bruden'', det pudserlige ''Ved daggry'' etc.) brød han afgørende igennem med ''En dødsdømts sidste dag'' (1869, kom til [[Philadelphia]]), der senere vakte formelig sensation på [[Parisersalonen|Salonen]] i [[Paris]]. Hertil flyttede han i 1872, og her modtog han stærke indtryk af [[Courbet]]s kunst. Han malede nu (i Paris 1872—96) en række "træffere", der bragte ham yderligere i ry, blev rigt gift, adledes 1878 for sit måske betydeligste værk ''[[John Milton|Milton]] dikterer sine døtre "[[Det tabte paradis]]"'' (Lennoxgalleriet i [[New York City|New York]]), fik kolossale priser for sine virtuosmæssige billeder (''[[Kristus]] for [[Pilatus]]'': 120 000 [[dollar]]) og modtoges ved besøg i Ungarn næsten som triumfator; rastløs flittig og i stadig snspændelse for at kunne holde sig på højden af sit verdensry sled han sig op og endte sine dage på en sindssygeanstalt. Han begravedes i Ungarn på statens bekostning. |
Tidlig forældreløs sled han sig igennem som [[snedker]][[Svend (stilling)|svend]]; i den omrejsende ungarske kunstner [[Elek Szamossy|Szamossy]] fik han sig en ikke unyttig lærer, men i øvrigt uddannede han sig under studieårene i [[Budapest|Pest]], hvor han også malede [[skilt]]e, [[Wien]] (1866) og [[München]], hvor [[Piloty]] frakendte ham alt talent, mest på egen hånd; i [[Düsseldorf]] kom hans kunst under mere akademisk røgt og skoledes af [[Ludwig Knaus|Knaus]]. Efter her at have malet fornøjelige [[genrestykke]]r i Knaus' manér og i dennes lidet tiltalende asfalttoner (''Bruden'', det pudserlige ''Ved daggry'' etc.) brød han afgørende igennem med ''En dødsdømts sidste dag'' (1869, kom til [[Philadelphia]]), der senere vakte formelig sensation på [[Parisersalonen|Salonen]] i [[Paris]]. Hertil flyttede han i 1872, og her modtog han stærke indtryk af [[Courbet]]s kunst. Han malede nu (i Paris 1872—96) en række "træffere", der bragte ham yderligere i ry, blev rigt gift, adledes 1878 for sit måske betydeligste værk ''[[John Milton|Milton]] dikterer sine døtre "[[Det tabte paradis]]"'' (Lennoxgalleriet i [[New York City|New York]]), fik kolossale priser for sine virtuosmæssige billeder (''[[Kristus]] for [[Pilatus]]'': 120 000 [[dollar]]) og modtoges ved besøg i Ungarn næsten som triumfator; rastløs flittig og i stadig snspændelse for at kunne holde sig på højden af sit verdensry sled han sig op og endte sine dage på en sindssygeanstalt. Han begravedes i Ungarn på statens bekostning. |
||
{{commonskat}} |
|||
==Galleri== |
==Galleri== |
||
Linje 72: | Linje 74: | ||
Fil:Munkácsy-önarckép-1881.jpg|[[Selvportræt]] 1881. |
Fil:Munkácsy-önarckép-1881.jpg|[[Selvportræt]] 1881. |
||
Fil:Munkácsy Reggel a nyaralóban.jpg|''Reggel a nyaralóban''<br />(Morgen i feriehuset), ca. 1881. |
Fil:Munkácsy Reggel a nyaralóban.jpg|''Reggel a nyaralóban''<br />(Morgen i feriehuset), ca. 1881. |
||
Fil:Mihály von Munkácsy in his studio.jpg|Maleren i sit atelier. |
|||
</gallery> |
</gallery> |
||
|} |
|} |
||
Linje 79: | Linje 81: | ||
* {{runeberg.org|salmonsen|2|17|0442.html Munkácsy, Michael (Mihaly) v.|[[A. Holck]]}} |
* {{runeberg.org|salmonsen|2|17|0442.html Munkácsy, Michael (Mihaly) v.|[[A. Holck]]}} |
||
⚫ | |||
==Eksterne henvisninger== |
|||
{{commonscat}} |
|||
{{autoritetsdata}} |
{{autoritetsdata}} |
||
⚫ | |||
[[Kategori:Malere fra Ungarn]] |
[[Kategori:Malere fra Ungarn]] |
||
[[Kategori:Historiemalere]] |
[[Kategori:Historiemalere]] |
Versionen fra 21. jun. 2017, 14:34
Mihály von Munkácsy | |
---|---|
Personlig information | |
Pseudonym | Munkacsy, Michael V. |
Født | Lieb Mihály Leó 20. februar 1844 Mukatjevo, Ukraine |
Død | 1. maj 1900 (56 år) Endenich, Nordrhein-Westfalen, Tyskland |
Dødsårsag | Syfilis |
Gravsted | Kerepesi kirkegård |
Uddannelse og virke | |
Uddannelsessted | Akademie der Bildenden Künste München, Wien Kunstakademi (1865-1865), Kunstakademiet i Düsseldorf, Ungarns Kunstakademi |
Elev af | Franz Adam, Ludwig Knaus, Antal Ligeti, Carl Rahl, Benjamin Vautier |
Medlem af | Kungliga Akademien för de fria konsterna |
Beskæftigelse | Kunstmaler |
Fagområde | Malerkunst |
Elever | Fritz von Uhde |
Genre | Portræt |
Nomineringer og priser | |
Udmærkelser | Æresborger i Mukatjevo (1880) |
Signatur | |
Eksterne henvisninger | |
Mihály von Munkácsys hjemmeside | |
Information med symbolet hentes fra Wikidata. Kildehenvisninger foreligger sammesteds. |
Mihály von Munkácsy (født 20. februar 1844 i Mukatjevo (Munkács), død 2. maj 1900 i Endenich sindssygeanstalt ved Bonn) var en ungarsk maler.
Tidlig forældreløs sled han sig igennem som snedkersvend; i den omrejsende ungarske kunstner Szamossy fik han sig en ikke unyttig lærer, men i øvrigt uddannede han sig under studieårene i Pest, hvor han også malede skilte, Wien (1866) og München, hvor Piloty frakendte ham alt talent, mest på egen hånd; i Düsseldorf kom hans kunst under mere akademisk røgt og skoledes af Knaus. Efter her at have malet fornøjelige genrestykker i Knaus' manér og i dennes lidet tiltalende asfalttoner (Bruden, det pudserlige Ved daggry etc.) brød han afgørende igennem med En dødsdømts sidste dag (1869, kom til Philadelphia), der senere vakte formelig sensation på Salonen i Paris. Hertil flyttede han i 1872, og her modtog han stærke indtryk af Courbets kunst. Han malede nu (i Paris 1872—96) en række "træffere", der bragte ham yderligere i ry, blev rigt gift, adledes 1878 for sit måske betydeligste værk Milton dikterer sine døtre "Det tabte paradis" (Lennoxgalleriet i New York), fik kolossale priser for sine virtuosmæssige billeder (Kristus for Pilatus: 120 000 dollar) og modtoges ved besøg i Ungarn næsten som triumfator; rastløs flittig og i stadig snspændelse for at kunne holde sig på højden af sit verdensry sled han sig op og endte sine dage på en sindssygeanstalt. Han begravedes i Ungarn på statens bekostning.
Wikimedia Commons har medier relateret til: |
Galleri
|
Kilder
- Munkácsy, Michael (Mihaly) v. i Salmonsens Konversationsleksikon (2. udgave, 1924), forfattet af A. Holck