Articles in peer-reviewed journals by Gunnhild Jaastad
Potensielle og aktuelle kjelder for protein til dyre- og fiskefôr i Hordaland og Sogn og Fjordane... more Potensielle og aktuelle kjelder for protein til dyre- og fiskefôr i Hordaland og Sogn og Fjordane er kartlagt. Det er gjort avklaringar omkring kva slags teknologiar som er aktuelle i dei to fylka for å utnytte både nye biologiske råstoff og restressursar. Potensialet for nydyrking av tunikat og makroalgar vart rekna til å vere betydeleg større enn potensialet for utnytting av dei eksisterande restressursane trevirke, biogass frå husdyr og deponi, slakteri- og fiskeavfall, rest frå frukt-, bær- og grønsaker og ølbrygging. Om protein frå tunikat og makroalgar kan utnyttast direkte er tidlegare lite undersøkt. Insektlarver kan vekse på mange av dei kjeldene som er vurdert i forprosjektet, og er ein potensiell omdannar av protein frå kjelde til fôr. Om larver kan leve på tunikat og makroalgar er lite undersøkt.
Dagens lovverk knytt til animalsk restråstoff og biprodukt set grenser for bruken av slike kjelder til produksjon av fôrprotein. Dette har størst konsekvens for produksjon av fôr til husdyr. Det finst unntak for bruk av restråstoff frå fiskeoppdrett. Protein frå insekt reknast som animalsk protein og er derfor avgrensa av det same regelverket. Det er likevel endringar på gang for regelverk knytt til insekt som fôr til fisk og dyr. Regelverket knytt til vegetabilske råstoffkjelder til fôr set grenser for innhald av uønskt stoff.
Det er i prosjektet vorte utvikla kriteria for optimal lokalisering av næringsverksemd knytt til utnytting av lokale ressursar til produksjon av proteinholdig fôr. Ei regional analyse for dei to fylka visar høgst potensiale på bruk av biomasse frå grøn sektor i kommunane Gloppen og Voss, og rå blå sektor i Flora og Austevoll. I prosjektperioden er det knytt kontakt med relevante FOU-aktørar og bedrifter som er aktive innan utnytting av lokale kjelder til fôrproduksjon. Fleire av desse er interessert i å delta i RFF hovudprosjektet med fokus på alternative kjelder for protein til fôr.
Papers by Gunnhild Jaastad
Entomologia Experimentalis Et Applicata, Sep 1, 2001
Mirid bugs are important pests in both integrated and organic fruit production. In a survey in 20... more Mirid bugs are important pests in both integrated and organic fruit production. In a survey in 2006 the proportion of mirids parasitized by parasitoids was investigated in 18 Norwegian orchards. More than 50 beating samples were collected from apple and pear orchards under integrated and organic management in different areas of Norway. About 30% of nymphs of the most abundant mirid bug species, Lygocoris pabulinus, Ortholylus marginalis and Psallus ambiguus, were parasitized. Important factors for enhancing biological control in organic fruit production are discussed.
Pest Management Science
BACKGROUNDIntegrated pest management (IPM) has a long history in fruit production and has become ... more BACKGROUNDIntegrated pest management (IPM) has a long history in fruit production and has become even more important with the implementation of the EU directive 2009/128/EC making IPM mandatory. In this study, we surveyed 30 apple orchards in Norway for 3 years (2016–2018) monitoring pest‐ and beneficial arthropods as well as evaluating fruit damage. We obtained growers’ diaries of pest management and used these data to study positive and negative correlations of pesticides with the different arthropod groups and damage due to pests.RESULTSIPM level had no significant effects on damage of harvested apples by arthropod pests. Furthermore, damage by arthropods was mainly caused by lepidopteran larvae, tortricids being especially important. The number of insecticide applications varied between 0 and 3 per year (mean 0.8), while acaricide applications varied between 0 and 1 per year (mean 0.06). Applications were often based on forecasts of important pest species such as the apple fruit...
I integrert plantevern er målet å redusere bruken av og negative sidevirkninger av kjemiske plant... more I integrert plantevern er målet å redusere bruken av og negative sidevirkninger av kjemiske plantevernmidler uten å få økonomiske tap i produksjonen. I Landbruks – og matdepartementets Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmiddel (2004-2008) heter det bl.a. at følgende tiltak bør gjennomføres: ”Oppdatert og tilrettelagt kursmateriell for autorisasjon og integrert plantevern og lett tilgang på anna rettleingsmateriell og informasjon om plantevern”. Denne boka representerer ett av disse tiltakene og er finansiert over denne handlingsplanen. Den som skal utføre integrert plantevern, må vite hvordan skadegjørerne ser ut, hvordan deres biologi er, og hvilke tiltak som er aktuelle. Denne boka omhandler sentrale skadegjørere i eple, pære, plomme og søtkirsebær.publishedVersio
106, Jul 1, 2021
Det ble i 2020 utført forsøk mot soppsjukdommer i grønnsaker, potet, plomme, bringebaer og korn. ... more Det ble i 2020 utført forsøk mot soppsjukdommer i grønnsaker, potet, plomme, bringebaer og korn. I potet ble det gjort forsøk mot tørråte, i plomme mot plommepung og i bringebaer mot rust. I korn ble det testet nye sprøytestrategier mot bladflekksjukdommer i bygg og vårhvete, og i grønnsaker ble det gjort forsøk mot lagringssjukdommer i gulrot og løk. Det er utført et forsøk med biologiske og kjemiske skadedyrmidler mot kålmøll i kinakål og et forsøk med pluggbehandling av kålplanter (hodekål) før utplanting for beskyttelse mot kålflueangrep. Det er også utført forsøk med kjemiske middel mot bringebaerbille i bringebaer, kirsebaermøll i kirsebaer og mot plommevikler i plomme. I tillegg har NIBIO utført forsøk for å vurdere om feromonforvirring kan brukes som planteverntiltak mot eplevikler og sju andre viklerarter i økologisk epleproduksjon.
Vurdering av kvaliteten på forsøket Meget godt Godt Mindre godt Dårlig-utgår Mhp. skadegjørere x ... more Vurdering av kvaliteten på forsøket Meget godt Godt Mindre godt Dårlig-utgår Mhp. skadegjørere x Mhp. avling x Årsak til evt. lavt avlingsnivå: Tørke (1)-Ugras (2)-Dårlig jordstruktur (3)-sjukdommer (4)-Naeringsmangel (5)-Lav pH (6)-annet (7, spesifiser over) Andre merknader: Forsøket er utført etter godkjente GEP retningslinjer. Dato: Ansvarlig: (sign) NIBIO RAPPORT 4 (14)
Sammendrag Vi må innsjå at vi har fått eit nytt skadedyr i Norge. Dette er eit skadedyr som er vi... more Sammendrag Vi må innsjå at vi har fått eit nytt skadedyr i Norge. Dette er eit skadedyr som er viktig for unge plantingar av eple, og eit skadedyr der det må setjast inn tiltak seint i sesongen i høve til andre skadedyr som er naturlege i eple i Noreg. I dag har dette skadedyret begrensa utbreiing i Norge. I det vidare arbeidet er det viktig at vi har kontroll på kor eplebladgallmyggen spreier seg, at vi finn metodar å kontrollere denne skadegjeraren som ikkje påvirkar nyttefaunaen i frukthagen og at vi finn kontrollmetodar som ikkje er helseskadelege for den norske forbrukar. Den norske fruktdyrkar kan ikkje tape omdøme hjå den norske forbrukar, men er også avhengig av ein god økonomi i produksjonen.
Plantevern og plantehelse i økologisk frukt og baer / Bioforsk FOKUS 3 (7) Forskrift om økologisk... more Plantevern og plantehelse i økologisk frukt og baer / Bioforsk FOKUS 3 (7) Forskrift om økologisk produksjon Ny «Forskrift om økologisk produksjon og merking av økologiske landbruksprodukter og naeringsmidler» trådde i kraft oktober 2005. Det er utarbeidd 3 rettleiarar til forskriften, ein felles rettleiar A, ein rettleiar B for økologisk primaerprodukjson og ein rettleiar C for foredling, lagring, import og omsetnad av økologiske naeringsmidlar og fôr. Forskrift og rettleiarar ligg på heimesidene til Mattilsynet (www.mattilsynet.no under Tema: Økologisk) og Debio (www.debio.no). Fordi rettleiarane vert oppdatert etter kvart, bør ein alltid sjekke den elektroniske versjonen og ikkje basere seg på eldre papirutskrifter. Oppdaterte lister over preparat og nytteoganismar godkjende for bruk i økologisk dyrking er å finne på heimesida til Mattilsynet (www.mattilsynet.no under Planter/Plantevernmidler/Preparater).
Tabell 1.1-2. Angrep av bladflekksykdomer (Bladfl), gulrust og meldugg (%) ved to ulike registrer... more Tabell 1.1-2. Angrep av bladflekksykdomer (Bladfl), gulrust og meldugg (%) ved to ulike registreringsdatoer, avling (kg/da), 1000 kornvekt og hektolitervekt for vårhvetesort 'Mirakel' i Skogn, NLR Trøndelag. Ledd Regdato 01.08.18, GS 60-65 2-3 uker etter sprøyting Regdato 23.08.18, GS 77 Avling (kg/da) 1000 kornvekt (g) HL-vekt (kg) Bladfl. Gulrust Meldugg Bladfl Gulrust Meldugg Tabell 1.2-4. Ledd med ulike behandlinger i vårbygg 'Brage' på Flornes (NLR Trøndelag) og vårbygg 'Rødhette' på Rakkestad (NLR Øst).
Kirsebaerfluge er ein av dei viktigaste skadedyra i søtkirsebaer i Europa. Dei vaksne flugene leg... more Kirsebaerfluge er ein av dei viktigaste skadedyra i søtkirsebaer i Europa. Dei vaksne flugene legg egg i baera, og larvene utviklar seg inni baera. Skadde frukter vert mjuke, rotnar lettare og har ei larve inni. Ved høge temperaturar vil kirsebaerfluga vere meir aktiv og gjere større skade, men når temperaturen er under 16 ºC er fluga lite aktiv. I Noreg er arten registrert både på Sørlandet,
Population Ecology, 2003
Masting of rowan Sorbus aucuparia L. has been studied in 45 sites in southern Norway for 22 years... more Masting of rowan Sorbus aucuparia L. has been studied in 45 sites in southern Norway for 22 years. We present data on the year‐to‐year variation in fruit setting of rowan, and show that masting is spatially synchronous in Norway and probably all over Fennoscandia. The apple fruit moth Argyresthia conjugella Zeller is an important seed predator on rowan. We present data on the abundance of apple fruit moth in rowanberries during these years and discuss the consequences of masting and intermasting of rowan for apple fruit moth as a pest of apple. We conclude that growth and climate have little impact on flowering intensity and suggest that masting of rowan is an adaptive defense against seed predation and a new example of predator satiation: intermast years inhibit predators and prepare the rowan for the subsequent mast.
VIII International Symposium on Plum and Prune Genetics, Breeding and Pomology, 2007
Results are presented from an organic plum orchard in Western Norway. The cultivar 'Jubileum' gav... more Results are presented from an organic plum orchard in Western Norway. The cultivar 'Jubileum' gave higher yield than cultivars 'Souffriau', 'Victoria' and 'Reeves' (trial on rootstock 'Saint Julien A') and 'Avalon' was more productive than 'Excalibur' (trial on rootstock 'Pixy'). Degrading of fruits due to damages was on a low level in plums compared to results from organic apple and pear orchards. A fully acceptable level of first class plums was harvested. The highest figures for degraded fruits were found in 'Victoria', mainly due to internal gummosis. 'Jubileum' was found to be susceptible to fruit rot and is not recommended for organic production.
Acta Horticulturae, 2007
About 2,5% of the total plum production area in Norway was organic in 2003. Both arthropods and f... more About 2,5% of the total plum production area in Norway was organic in 2003. Both arthropods and fungi cause damage and reduce quality in Norwegian plum production. The main insect and mite pests in organic plum production are plum rust mite (Aculus fockeui), European red mite (Panonychus ulmi), different species of aphids (Brachycaudus helichrysi, Brachycaudus cardui, Phorodon humuli) and various lepidopterous larvae. In some regions, plum sawfly (Hoplocampa minuta) and plum fruit moth (Grapholita funebrana) are serious pests. Various fungi reduce yield and quality by causing fruit decay. In this study, registrations over two years in three different organic plum orchards with five different cultivars were performed. Results show that cultivar, orchard and number of predaceous mites explain variation in population size of rust mite and Europen red mite. The population size of predaceous mites was higher in 2002 than in 2001. In 2002, plum rust mite explained most of the variation in predaceous mites. Two trials with quassia (Quassan) against plum sawfly was conducted in 2004. The results show that quassia had similar effects as pesticides used for commercial plum production. The potential for increasing organic plum production in Norway is discussed.
In a pilot field study conducted in an apple orchard in Hardanger (Western Norway) in two succesi... more In a pilot field study conducted in an apple orchard in Hardanger (Western Norway) in two succesive years both Beauveria bassiana and Metarhizium anisopliae were applied to apple trees just after hatching of mirid nymphs in spring. Both predatory, omnivorous and principally plant-pathogenic species of mirids were collected, and all groups of species were infected by B. bassiana or M. ansiopliae in treated plots. B. bassiana and M. anisopliae were also found on some individuals in non treated control plots the second year. M. anisopliae was more predominant in 2006, B. bassiana in 2007. Mirids were also observed for natural occurrence of parasitoids, and parasitoids were found both years.
Physiological Entomology, 2008
Apple fruit moth Argyresthia conjugella is a specialist seed predator of rowan Sorbus aucuparia. ... more Apple fruit moth Argyresthia conjugella is a specialist seed predator of rowan Sorbus aucuparia. Large‐scale synchronous fluctuation of seed production in rowan (i.e. named masting) drives the apple fruit moth to seek alternative host plants such as apple, during years when rowan berries are not available for oviposition. The role of plant volatile compounds in the attraction of gravid apple fruit moth females is studied in a laboratory wind tunnel. Volatiles from rowan branches with green berries stimulate female moths to fly upwind and to land at the odour source. By contrast, females are not attracted to rowan branches without green berries, and they are not attracted to apple, demonstrating that the chemical stimulus from rowan berries is required for attraction. Attraction to synthetic compounds identified from rowan, anethole and 2‐phenyl ethanol confirms the role of plant volatiles in host finding. These two compounds, however, show a discrepant behavioural effect in wind tun...
Journal of Chemical Ecology, 2009
In field trapping tests, the catch of Chrysoperla carnea sensu lato (Neuroptera: Chrysopidae) inc... more In field trapping tests, the catch of Chrysoperla carnea sensu lato (Neuroptera: Chrysopidae) increased when acetic acid was added to lures with phenylacetaldehyde. The addition of methyl salicylate to the binary mixture of phenylacetaldehyde plus acetic acid increased catches even further. The ternary blend proved to be more attractive than β-caryophyllene, 2-phenylethanol, or 3methyl eugenol (compounds previously described as attractants for chrysopids) on their own, and no influence on catches was recorded when these compounds were added as fourth components to the ternary blend. There were minimal changes in activity when (E)-cinnamaldehyde or methyl anthranylate (both evoking large responses from female or male antennae of C. carnea in this study) were added, although both compounds showed significant attraction on their own when compared to unbaited traps. In subtractive field bioassays with the ternary mixture, it appeared that the presence of either phenylacetaldehyde or methyl salicylate was important, whereas acetic acid was less so in the ternary mixture. The ternary blend attracted both female and male lacewings at sites in southern, central, and northern Europe. Possible applications of a synthetic attractant for lacewings are discussed.
Uploads
Articles in peer-reviewed journals by Gunnhild Jaastad
Dagens lovverk knytt til animalsk restråstoff og biprodukt set grenser for bruken av slike kjelder til produksjon av fôrprotein. Dette har størst konsekvens for produksjon av fôr til husdyr. Det finst unntak for bruk av restråstoff frå fiskeoppdrett. Protein frå insekt reknast som animalsk protein og er derfor avgrensa av det same regelverket. Det er likevel endringar på gang for regelverk knytt til insekt som fôr til fisk og dyr. Regelverket knytt til vegetabilske råstoffkjelder til fôr set grenser for innhald av uønskt stoff.
Det er i prosjektet vorte utvikla kriteria for optimal lokalisering av næringsverksemd knytt til utnytting av lokale ressursar til produksjon av proteinholdig fôr. Ei regional analyse for dei to fylka visar høgst potensiale på bruk av biomasse frå grøn sektor i kommunane Gloppen og Voss, og rå blå sektor i Flora og Austevoll. I prosjektperioden er det knytt kontakt med relevante FOU-aktørar og bedrifter som er aktive innan utnytting av lokale kjelder til fôrproduksjon. Fleire av desse er interessert i å delta i RFF hovudprosjektet med fokus på alternative kjelder for protein til fôr.
Papers by Gunnhild Jaastad
Dagens lovverk knytt til animalsk restråstoff og biprodukt set grenser for bruken av slike kjelder til produksjon av fôrprotein. Dette har størst konsekvens for produksjon av fôr til husdyr. Det finst unntak for bruk av restråstoff frå fiskeoppdrett. Protein frå insekt reknast som animalsk protein og er derfor avgrensa av det same regelverket. Det er likevel endringar på gang for regelverk knytt til insekt som fôr til fisk og dyr. Regelverket knytt til vegetabilske råstoffkjelder til fôr set grenser for innhald av uønskt stoff.
Det er i prosjektet vorte utvikla kriteria for optimal lokalisering av næringsverksemd knytt til utnytting av lokale ressursar til produksjon av proteinholdig fôr. Ei regional analyse for dei to fylka visar høgst potensiale på bruk av biomasse frå grøn sektor i kommunane Gloppen og Voss, og rå blå sektor i Flora og Austevoll. I prosjektperioden er det knytt kontakt med relevante FOU-aktørar og bedrifter som er aktive innan utnytting av lokale kjelder til fôrproduksjon. Fleire av desse er interessert i å delta i RFF hovudprosjektet med fokus på alternative kjelder for protein til fôr.