Faktaboks

Denis Diderot
Født
5. oktober 1713, Langres, Frankrike
Død
31. juli 1784, Paris, Frankrike
En bunke gamle bøker som ligger oppå hverandre. Foran er noen av bøkene åpne og man kan se tegninger og tekst.

Den store franske encyklopedien er et av de viktigste verkene i opplysningstiden. Den kom ut i 17 bind med tekst og 11 bind med plansjer, som er tegnede plakater. Målet var at det skulle inneholde all verdens kunnskap så alle kunne lese om det.

Foto av Den store franske encyklopedien.
Av .
Fra Den store franske encyklopedi
Den store franske encyklopedien inneholdt mange plansjer som viste emner innen vitenskap, teknologi, håndverk og kunst. Denne plansjen viser hvordan man lager papir.
Fra Den store franske encyklopedi
Av /Getty Images.

Denis Diderot var en fransk filosof og forfatter. Han var en av opplysningstidens viktigste personer.

Diderot er mest kjent som redaktør for leksikonet Den store franske encyklopedien. Leksikonet samlet og spredte kunnskap om vitenskap, filosofi, kunst og teknologi. Den fremmet idéer om frihet, fornuft og opplysning.

Bakgrunn

Diderot ble født inn i en rik familie i Langres i Frankrike. 15 år gammel flyttet han til Paris for å studere. Her ble han særlig interessert i filosofi, språk, litteratur og matematikk.

Diderot vokste opp i en katolsk familie, men trodde ikke selv på Gud. Han var overbevist om at bare den fysiske verden eksisterte. Det var farlig å mene dette på 1700-tallet, fordi kirken hadde mye makt. Derfor ble Diderot satt i fengsel i tre måneder. Etter det ble han mer forsiktig med hva han publiserte. Han fortsatte likevel å skrive, men delte det bare med noen få.

I 1773 reiste han til Russland for å besøke keiserinnen Katarina den store. Her hadde de mange samtaler om filosofiske temaer. På reisen ble han syk, og han ble aldri helt frisk. I 1784 døde han i Paris.

Leksikon

Diderot er mest kjent for å ha ledet arbeidet med Den store franske encyklopedien. Først ble Diderot bedt om å oversette et engelsk leksikon, men det ble raskt et større prosjekt. Målet var at leksikonet skulle være helt fransk og inneholde all verdens kunnskap. Det skulle være skrevet på en måte som gjorde at de fleste kunne lese og lære av det, ikke bare de med høy utdannelse.

Leksikonet ble et felles prosjekt. Mange bidro til leksikonet, blant annet kjente filosofer som Voltaire, Jean-Jacques Rousseau, Montesquieu og eksperter fra ulike fag.

Leksikonet besto av 28 bind, og totalt 75 000 oppslagsord. Leksikonet fikk stor betydning i sin tid både for vitenskap og politikk. Det ble en stund forbudt av staten, fordi leksikonet også inneholdt kritikk mot staten og kirken.

Annen litteratur

Diderot skrev også teaterstykker, romaner, svært mange brev, og han anmeldte kunst. Han oversatte også bøker fra engelsk til fransk.

Innen filosofi var han særlig opptatt av temaer som moral i en verden uten religion, forholdet mellom kjærlighet og seksualitet, menneskets natur og kunst.

Betydning

Diderot var en av opplysningstidens viktigste personer. Leksikonet har vært til stor inspirasjon for ettertiden. Særlig viktig var ideen om at kunnskap skal være tilgjengelig for alle. I tillegg ble hans kritikk mot staten og kirken viktig. Den ga inspirasjon til den franske revolusjonen.

Les mer i Lille norske leksikon

Faktasjekk av

Anders Fjeld
Doktor i politisk filosofi, Kulturakademiet i Paris