Forskere tror ikke det var så vanlig at mennesker ble ofret under blot. Men det finnes noen kilder. I Ynglingesagaen blir det fortalt at kong Domalde ble ofret til gudene for å få slutt på en lang periode med dårlige avlinger. Bildet viser hvordan den svenske maleren Carl Larsson forestilte seg ofringen av kongen.
Blot var et viktig ritual i den norrøne religionen i vikingtiden. Da ble ting, dyr eller mat og drikke ofret til guder, forfedre eller andre makter.
Vikingene hadde en naturreligion hvor gudene og naturen var tett knyttet til menneskenes liv. Man blotet for å ære gudene, for å få hjelp fra gudene og for at verden skulle være i balanse.
Blot er beskrevet i norrøne skrifter, for eksempel de islandske sagaene. Det vanligste var å ofre dyr, mat og drikke.
Når et dyr skulle ofres, ble det først drept på en bestemt måte. Det var ofte med en kniv eller øks.
I en saga fra Snorre står det at blodet fra dyret ble smurt på figurer av guder og på vegger. Kjøttet ble spist i et felles festmåltid der man også drakk øl og mjød. Slike måltider skapte et fellesskap mellom menneskene og gudene.
Ved mindre blot ofret man mat og drikke ved helle det ut på jorden.
Forskere har funnet noen få beskrivelser i gamle tekster og bilder av at mennesker ble ofret ved blot, men de er ikke sikkert om dette skjedde.
Blot kunne foregå inne i hus eller utendørs. Steder hvor man blotet, ble kalt hov, horg eller ve. I naturen var stedet hvor det ble blotet, regnet som hellig.
Blot kunne skje hjemme, eller de kunne være store, offentlige arrangementer. Både menn og kvinner kunne utføre blot.
Hjemme var det familien eller eieren av gården som utførte blotene. På offentlige blot var det rike og viktige personer som arrangerte blot. De ble ledet av religiøse ledere.
Det var flere faste blot i løpet av året. Noen av dem var:
I tillegg til faste blot ble det blotet for eksempel ved fødsler, begravelser og krig.
Noen blot ble holdt til ære for gudene, og noen ble holdt for andre makter, som alver og diser. Diseblotene ble holdt for mytiske kvinnelige vesener, blant andre åsynjer, valkyrjer og norner. Det var kvinner som hadde ansvaret for diseblotene.
Alveblotene var knyttet til dyrking av forfedre. Blotet ble ledet av kona på gården og var bare for dem som var i samme slekt.
