brosme
Tegning av brosme. Brosmen er lett å skille fra andre fisker fordi den har bare én lang ryggfinne.
Beskrivelse
Brosmen har en lang kropp med én lang ryggfinne. Den har også en lang gattfinne, ett par bukfinner og ett par brystfinner.
Brosmen er lysegrå eller brunlig på sidene og ryggen, mens undersiden er gråhvit. Unge fisker har fem–seks gule flekker eller striper på hver side. De forsvinner når fisken blir eldre.
Langs siden av kroppen har brosmen en stripe som kalles sidelinje. Denne er mørk og går i en bue fra hodet, før den blir rettere. Sidelinjen er et organ som føler bevegelser og små vibrasjoner i vannet.
Brosmen har en skjeggtråd under haken slik som hos torsk. I skjeggtråden er det nerver som kan sanse. Da kan brosmen føle og smake med skjegget.
Brosmen blir rundt én meter og veie opptil 15 kilo.
Levevis
Brosmen lever på dypt vann, vanligvis fra 100 til 1000 meters dyp. Den liker seg best på steinbunn og der fjellet skråner. Den spiser helst reker, sjøkreps og krabber.
Brosmen finnes både øst og vest i Atlanterhavet. Det vil si langs hele kysten av Norge, i Barentshavet, ved Island, Grønland og østkysten av Amerika.
Formering
Når fisk formerer seg, kalles det gyting. Brosmer gyter i april–juni, blant annet utenfor kysten av Sør- og Midt-Norge. Hunnen legger rundt to millioner egg, som blir befruktet av hannens sædceller. Eggene flyter med strømmene i havet. Etter klekking flyter yngelen rundt i havet. Når yngelen er omtrent 5 cm, svømmer den ned mot bunnen.
Både egg og yngel er mat for andre dyr og fisker.
