klassisk musikk (perioder)

Musikken i middelalderen ble først og fremst sunget. En viktig sjanger er gregoriansk sang, hvor et helt kor sang den samme melodien. Etter hvert ble musikken skrevet med noter. Det var først og fremst kirker og de kongelige som hadde med klassisk musikk å gjøre i denne tiden.

Musikken i renessansen fikk flere stemmer samtidig. Det ble laget mange regler for hvordan komponistene skulle skrive musikken sin. Musikken ble også mer fortellende og handlet ikke bare om religion. Viktige komponister var Giovanni Pierluigi da Palestrina og Claudio Z. A. Monteverdi.

I barokken ble opera en veldig populær sjanger, og det kom flere instrumenter. Man begynte å skille mellom musikk for instrumenter og musikk for sang. Rytme og dynamikk i musikken ble mer viktig enn før. Kjente komponister er Georg Friedrich Händel og Johann Sebastian Bach.

I klassisismen ble musikken enklere. Byen Wien i Østerrike var et viktig sted for utvikling av musikk i denne perioden, så den kalles også wienerklassisismen. Viktige komponister var Franz Joseph Haydn, Wolfgang Amadeus Mozart og Ludwig van Beethoven.

I denne perioden ble symfonien en viktig form. Mange spilte kammermusikk. Dette betyr at en liten gruppe spilte hjemme. Pianoet ble et populært instrument.

I romantikken handlet musikk mye om følelser og natur. Komponister var inspirert av landet de bodde i, folkemusikk og naturen rundt seg. Det ble viktig å være flink til å spille instrumentet sitt, og det ble skrevet vanskelige stykker der solistene kunne vise fram hvor flinke de var.

Det finnes ikke én typisk kunstmusikk for tiden etter 1900, men mange ulike type stiler. Den mest kjente er modernismen. Mange syntes denne musikken var vanskelig å lytte til.

Selv om man fant på mye nytt, så fortsatte komponister å skrive symfonier og operaer.

Kunstmusikken som skrives i dag, kalles ofte for samtidsmusikk. En kjent norsk samtidskomponist er Maja S.K. Ratkje.

• klassisk musikk
• symfoniorkester
• opera
• komponist