substitutt
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; substitutten, substitutter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
substitutten
ubestemt form flertall
substitutter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[substitu´t:]
ETYMOLOGI
samme ord som substitutt (nøytrum)
BETYDNING OG BRUK
sjelden
stedfortreder
; avløser
SITAT
-
han er substitutt og lesemester i Stavanger