Hopp til innhald

Mal:Geologisk tidsskala: Skilnad mellom versjonar

Legg til lenkjer
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Gå gjennom historikken
← Eldre endring
Sletta innhald Nytt innhald
VisuellWikitekst
s Svart tekst
Inkje endringssamandrag
 
Line 1: Line 1:
{{Navbox
<div style="clear:both; width:100%; margin-left:auto; margin-right:auto" class="NavFrame mw-collapsible mw-collapsed"><div class="NavHead">{{Tnavbar-collapsible | [[Geologisk tidsskala]] | Geologisk tidsskala}}</div>
| title = [[Geologisk tidsskala]]
<div class="NavContent mw-collapsible-content">
| name = Geologisk tidsskala
<!-- This next lines determine how wide the white section of the template should be, followed by the text size in the same part. They must be listed in percentage. -->
| list1 = <!-- This next lines determine how wide the white section of the template should be, followed by the text size in the same part. They must be listed in percentage. -->
{| class="wikitable" style="clear:both;margin:0; font-size:95%"
{{{!}} class="wikitable" style="clear:both;margin:0; font-size:95%"
|-
{{!}}-
! Supereon
! Supereon
! [[Eon]]
! [[Eon]]
Line 12: Line 13:
! Store hendingar
! Store hendingar
! Start, millionar år sidan<ref name="uncertain-dates">Åra kan vere noko forskjellig frå kejlde til kjelde. Dette kjem hovudsakleg av usikre radiometriske dateringar. Årstala og feila over i følgje tidsskalaen til [[International Commission on Stratigraphy]] frå 2004. Datoar markert med ei * indikerer grenser som er internasjonalt anerkjende.</ref>
! Start, millionar år sidan<ref name="uncertain-dates">Åra kan vere noko forskjellig frå kejlde til kjelde. Dette kjem hovudsakleg av usikre radiometriske dateringar. Årstala og feila over i følgje tidsskalaen til [[International Commission on Stratigraphy]] frå 2004. Datoar markert med ei * indikerer grenser som er internasjonalt anerkjende.</ref>
{{!}}-
|-
|rowspan="93"|
{{!}}rowspan="93"{{!}}
|rowspan="93" style="color:black; background:#b3e2d1"| [[Fanerozoikum]]
{{!}}rowspan="93" style="color:black; background:#b3e2d1"{{!}} [[Fanerozoikum]]
|rowspan="22" style="color:black; background:#ffff00"| [[Kenozoikum]]<ref name="cenozoic-division" />
{{!}}rowspan="22" style="color:black; background:#ffff00"{{!}} [[Kenozoikum]]<ref name="cenozoic-division" />
|rowspan="13" style="color:black; background:#fdcc8a"| [[Neogen]]<ref name="cenozoic-division">Historisk vart kenozoikum delt inn i [[kvartær]] og [[tertiær]], samt [[neogen]] og [[paleogen]]. International Commission on Stratigraphy har nyleg slutta å nytte kvartær og tertiær som offisiell terminologi.</ref>
{{!}}rowspan="13" style="color:black; background:#fdcc8a"{{!}} [[Neogen]]<ref name="cenozoic-division">Historisk vart kenozoikum delt inn i [[kvartær]] og [[tertiær]], samt [[neogen]] og [[paleogen]]. International Commission on Stratigraphy har nyleg slutta å nytte kvartær og tertiær som offisiell terminologi.</ref>
|style="color:black; background:#ffffb3"| [[Holocen]]
{{!}}style="color:black; background:#ffffb3"{{!}} [[Holocen]]
|style="color:black; background:#ffffb3"| [[Kvartær]]
{{!}}style="color:black; background:#ffffb3"{{!}} [[Kvartær]]
| [[Den siste istida]] endar og mennesket sine [[sivilisasjon]]ar oppstår. Istida endar og den noverande mellomistida startar. Kuldebølgjene i [[yngre dryas]] oppstår, [[Sahara]] oppstår frå [[savanne]]ne og [[jordbruk]] tar til, slik at menneske kan bygge byar. [[Steinalderen]] startar rundt 10&nbsp;000 f.Kr. og går over i [[koparalderen]] (3500 f.Kr) og [[bronsealderen]] (2500 f.Kr). Kulturar held fram å vekse og utvikle seg gjennom [[jernalderen]] (1200 f.Kr.) til [[antikken]].
{{!}} [[Den siste istida]] endar og mennesket sine [[sivilisasjon]]ar oppstår. Istida endar og den noverande mellomistida startar. Kuldebølgjene i [[yngre dryas]] oppstår, [[Sahara]] oppstår frå [[savanne]]ne og [[jordbruk]] tar til, slik at menneske kan bygge byar. [[Steinalderen]] startar rundt 10&nbsp;000 f.Kr. og går over i [[koparalderen]] (3500 f.Kr) og [[bronsealderen]] (2500 f.Kr). Kulturar held fram å vekse og utvikle seg gjennom [[jernalderen]] (1200 f.Kr.) til [[antikken]].
|style="color:black; background:#ffffb3"| 0,011430 ±&nbsp;0,00013<ref name="cenozoic-division" /><ref name="holocene">Straten på [[holocen]] er her gjeve som [[øvre steinalder||11&nbsp;430]] år sidan ±&nbsp;130 år (dvs. mellom [[9610 fvt.]]-[[9560 fvt.]] og [[9350 fvt.]]-[[9300 fvt.]]). Sjå [[holocen]].</ref>
{{!}}style="color:black; background:#ffffb3"{{!}} 0,011430 ±&nbsp;0,00013<ref name="cenozoic-division" /><ref name="holocene">Straten på [[holocen]] er her gjeve som [[øvre steinalder|11&nbsp;430]] år sidan ±&nbsp;130 år (dvs. mellom [[9610 fvt.]]-[[9560 fvt.]] og [[9350 fvt.]]-[[9300 fvt.]]). Sjå [[holocen]].</ref>
{{!}}-
|-
|rowspan="4" style="color:black; background:#ffff62"| [[Pleistocen]]
{{!}}rowspan="4" style="color:black; background:#ffff62"{{!}} [[Pleistocen]]
| [[Sein pleistocen|Sein]]/[[Det tyrrenske stadiet]]
{{!}} [[Sein pleistocen|Sein]]/[[Det tyrrenske stadiet]]
|rowspan="4"| Mange store [[pattedyr]] oppstår og døyr ut ([[megafaunaen i pleistocen]]). Utviklinga av anatomisk moderne menneske. [[Den siste istida]] held fram med [[isbredanning]] og [[interstadial]] (og tilsvarande svingingar frå 100 til 300 ppmv [[karbondioksid]] i [[jordatmosfæren]]), sterkare [[drivhuseffekt|ishuseffekt]]. Varer om lag 1,6 millionar. [[Siste glasiale maksimum]] (30&nbsp;000 år sidan), [[den siste istida]] (18&nbsp;000-15&nbsp;000 år sidan). Dei første [[eldre steinalder|steinalderkulturane]]. Supervulkanen [[Toba]] har utbrot for 75&nbsp;000 år sidan og skapar ein [[vulkanvinter]] og fører kanskje nesten til at [[Tobakatastrofeteorien|menneske vert utrydda]].
{{!}}rowspan="4"{{!}} Mange store [[pattedyr]] oppstår og døyr ut ([[megafaunaen i pleistocen]]). Utviklinga av anatomisk moderne menneske. [[Den siste istida]] held fram med [[isbredanning]] og [[interstadial]] (og tilsvarande svingingar frå 100 til 300 ppmv [[karbondioksid]] i [[jordatmosfæren]]), sterkare [[drivhuseffekt|ishuseffekt]]. Varer om lag 1,6 millionar. [[Siste glasiale maksimum]] (30&nbsp;000 år sidan), [[den siste istida]] (18&nbsp;000-15&nbsp;000 år sidan). Dei første [[eldre steinalder|steinalderkulturane]]. Supervulkanen [[Toba]] har utbrot for 75&nbsp;000 år sidan og skapar ein [[vulkanvinter]] og fører kanskje nesten til at [[Tobakatastrofeteorien|menneske vert utrydda]].
|style="color:black; background:#ffff62"| 0,126 ±&nbsp;0.,05<sup>*</sup>
{{!}}style="color:black; background:#ffff62"{{!}} 0,126 ±&nbsp;0.,05<sup>*</sup>
{{!}}-
|-
| [[Mellompleistocen|Mellom]]
{{!}} [[Mellompleistocen|Mellom]]
|style="color:black; background:#ffff62"| 0,500?
{{!}}style="color:black; background:#ffff62"{{!}} 0,500?
{{!}}-
|-
| [[Tidleg pleistocen|Tidleg]]
{{!}} [[Tidleg pleistocen|Tidleg]]
|style="color:black; background:#ffff62"| 1,806 ±&nbsp;0,005<sup>*</sup>
{{!}}style="color:black; background:#ffff62"{{!}} 1,806 ±&nbsp;0,005<sup>*</sup>
{{!}}-
|-
| [[Gelasium]]
{{!}} [[Gelasium]]
|style="color:black; background:#ffff62"| 2,588 ±&nbsp;0,005<sup>*</sup>
{{!}}style="color:black; background:#ffff62"{{!}} 2,588 ±&nbsp;0,005<sup>*</sup>
{{!}}-
|-
|rowspan="2" style="color:black; background:#feebac"| [[Pliocen]]
{{!}}rowspan="2" style="color:black; background:#feebac"{{!}} [[Pliocen]]
|rowspan="1"| [[Piacenzium]]
{{!}}rowspan="1"{{!}} [[Piacenzium]]
|rowspan="2"| Intensivering av ishustilhøva og [[kvartær]]istida (den siste) tek til for rundt 2,58 millionar år sidan med kjølig og tørt [[klima]]. [[Australopithecina]] og mange eksisterande pattedyr og nylege blautdyr oppståd. ''[[Homo habilis]]'' oppstår.
{{!}}rowspan="2"{{!}} Intensivering av ishustilhøva og [[kvartær]]istida (den siste) tek til for rundt 2,58 millionar år sidan med kjølig og tørt [[klima]]. [[Australopithecina]] og mange eksisterande pattedyr og nylege blautdyr oppståd. ''[[Homo habilis]]'' oppstår.
|style="color:black; background:#feebac"| 3,600 ±&nbsp;0,005<sup>*</sup>
{{!}}style="color:black; background:#feebac"{{!}} 3,600 ±&nbsp;0,005<sup>*</sup>
{{!}}-
|-
| [[Zancleum]]
{{!}} [[Zancleum]]
|style="color:black; background:#feebac"| 5,332 ±&nbsp;0,005<sup>*</sup>
{{!}}style="color:black; background:#feebac"{{!}} 5,332 ±&nbsp;0,005<sup>*</sup>
{{!}}-
|-
|rowspan="6" style="color:black; background:#ffde00"| [[Miocen]]
{{!}}rowspan="6" style="color:black; background:#ffde00"{{!}} [[Miocen]]
| [[Messinium]]
{{!}} [[Messinium]]
|rowspan="6"| Moderat ishusklima med fleire istider. [[Orogense]] på [[den nordlege halvkula]]. Ein kan kjenne igjen moderne pattedyr og fuglar, som [[hest]] og [[mastodont]]ar. [[Gras]] oppstår overalt. Dei første [[ape]]ne oppstår. [[Kaikoura-orogensen]] dannar [[Dei sørlege Alpane]] på [[New Zealand]]. Orogensene i [[Alpane]] i [[Europa]] sakkar av, men held framleis på i dag. [[Den karpatiske orogensen]] dannar [[Karpatane]] i [[Sentral-Europa|Sentral-]] og [[Aust-Europa]]. [[Den hellenske orogensen]] i [[Hellas]] og [[Egearhavet]] sakkar av, men held framleis på i dag. [[Samanbrotet i mellomiocen]] der mange dyr døyr ut. Store skogar fører til mindre karbondioksid i atmosfæren og innhaldet går ned frå 650 ppmv til rundt 100 ppmv.
{{!}}rowspan="6"{{!}} Moderat ishusklima med fleire istider. [[Orogense]] på [[den nordlege halvkula]]. Ein kan kjenne igjen moderne pattedyr og fuglar, som [[hest]] og [[mastodont]]ar. [[Gras]] oppstår overalt. Dei første [[ape]]ne oppstår. [[Kaikoura-orogensen]] dannar [[Dei sørlege Alpane]] på [[New Zealand]]. Orogensene i [[Alpane]] i [[Europa]] sakkar av, men held framleis på i dag. [[Den karpatiske orogensen]] dannar [[Karpatane]] i [[Sentral-Europa|Sentral-]] og [[Aust-Europa]]. [[Den hellenske orogensen]] i [[Hellas]] og [[Egearhavet]] sakkar av, men held framleis på i dag. [[Samanbrotet i mellomiocen]] der mange dyr døyr ut. Store skogar fører til mindre karbondioksid i atmosfæren og innhaldet går ned frå 650 ppmv til rundt 100 ppmv.
|style="color:black; background:#ffde00"| 7,246 ±&nbsp;0,05<sup>*</sup>
{{!}}style="color:black; background:#ffde00"{{!}} 7,246 ±&nbsp;0,05<sup>*</sup>
{{!}}-
|-
| [[Tortonium]]
{{!}} [[Tortonium]]
|style="color:black; background:#ffde00"| 11,608 ±&nbsp;0,05<sup>*</sup>
{{!}}style="color:black; background:#ffde00"{{!}} 11,608 ±&nbsp;0,05<sup>*</sup>
{{!}}-
|-
| [[Burdigalium]]
{{!}} [[Burdigalium]]
|style="color:black; background:#ffde00"| 13,65 ±&nbsp;0,05<sup>*</sup>
{{!}}style="color:black; background:#ffde00"{{!}} 13,65 ±&nbsp;0,05<sup>*</sup>
{{!}}-
|-
| [[Serravallium]]
{{!}} [[Serravallium]]
|style="color:black; background:#ffde00"| 15,97 ±&nbsp;0,05<sup>*</sup>
{{!}}style="color:black; background:#ffde00"{{!}} 15,97 ±&nbsp;0,05<sup>*</sup>
{{!}}-
|-
| [[Langhium]]
{{!}} [[Langhium]]
|style="color:black; background:#ffde00"| 20,43 ±&nbsp;0,05<sup>*</sup>
{{!}}style="color:black; background:#ffde00"{{!}} 20,43 ±&nbsp;0,05<sup>*</sup>
{{!}}-
|-
| [[Aquitanium]]
{{!}} [[Aquitanium]]
|style="color:black; background:#ffde00"| 23,03 ±&nbsp;0,05<sup>*</sup>
{{!}}style="color:black; background:#ffde00"{{!}} 23,03 ±&nbsp;0,05<sup>*</sup>
{{!}}-
|-
|rowspan="9" style="color:black; background:#ffb300"| [[Paleogen]]<ref name="cenozoic-division" />
{{!}}rowspan="9" style="color:black; background:#ffb300"{{!}} [[Paleogen]]<ref name="cenozoic-division" />
|rowspan="2" style="color:black; background:#eac672"| [[Oligocen]]
{{!}}rowspan="2" style="color:black; background:#eac672"{{!}} [[Oligocen]]
| [[Chattium]]
{{!}} [[Chattium]]
|rowspan="2"| Varmt, men gradvis kjøligare klima som går mot istider. Rask evolusjon og mangfaldig faune, særleg pattedyr. Mange blomar oppstår.
{{!}}rowspan="2"{{!}} Varmt, men gradvis kjøligare klima som går mot istider. Rask evolusjon og mangfaldig faune, særleg pattedyr. Mange blomar oppstår.
|style="color:black; background:#eac672"| 28,4 ±&nbsp;0,1<sup>*</sup>
{{!}}style="color:black; background:#eac672"{{!}} 28,4 ±&nbsp;0,1<sup>*</sup>
{{!}}-
|-
| [[Rupelium]]
{{!}} [[Rupelium]]
|style="color:black; background:#eac672"| 33,9 ±&nbsp;0,1<sup>*</sup>
{{!}}style="color:black; background:#eac672"{{!}} 33,9 ±&nbsp;0,1<sup>*</sup>
{{!}}-
|-
|rowspan="4" style="color:black; background:#eaad43"| [[Eosen]]
{{!}}rowspan="4" style="color:black; background:#eaad43"{{!}} [[Eosen]]
| [[Priabonium]]
{{!}} [[Priabonium]]
|rowspan="4"| Moderat, gradvis kjøligare klima. No utdøydde pattedyr (som [[creodonta]], [[condylarth]], [[uintatheriidae]]) blømde og utvikla seg gjennom epoken. Fleire «modern» pattedyrfamiliar oppstår. Primitive [[kval]]artar oppstår. [[Antarktis]] frys til igjen og iskappene her dannast. [[Azollahendinga]] utløysr ei istid og ishusklimaet som følgde og framleis eksisterer i dag. Slutten på Laramide-orogensen og Sevier-orogensen i [[Rocky Mountains]] i [[Nord-Amerika]]. [[Orogenese]]n til [[Alpane]] i [[Europa]] startar. Den hellenske orogensen startar i Hellas og Egearhavet.
{{!}}rowspan="4"{{!}} Moderat, gradvis kjøligare klima. No utdøydde pattedyr (som [[creodonta]], [[condylarth]], [[uintatheriidae]]) blømde og utvikla seg gjennom epoken. Fleire «modern» pattedyrfamiliar oppstår. Primitive [[kval]]artar oppstår. [[Antarktis]] frys til igjen og iskappene her dannast. [[Azollahendinga]] utløysr ei istid og ishusklimaet som følgde og framleis eksisterer i dag. Slutten på Laramide-orogensen og Sevier-orogensen i [[Rocky Mountains]] i [[Nord-Amerika]]. [[Orogenese]]n til [[Alpane]] i [[Europa]] startar. Den hellenske orogensen startar i Hellas og Egearhavet.
|style="color:black; background:#eaad43"| 37,2 ±&nbsp;0,1<sup>*</sup>
{{!}}style="color:black; background:#eaad43"{{!}} 37,2 ±&nbsp;0,1<sup>*</sup>
{{!}}-
|-
| [[Bartonium]]
{{!}} [[Bartonium]]
|style="color:black; background:#eaad43"| 40,4 ±&nbsp;0,2<sup>*</sup>
{{!}}style="color:black; background:#eaad43"{{!}} 40,4 ±&nbsp;0,2<sup>*</sup>
{{!}}-
|-
| [[Lutetium]]
{{!}} [[Lutetium]]
|style="color:black; background:#eaad43"| 48,6 ±&nbsp;0,2<sup>*</sup>
{{!}}style="color:black; background:#eaad43"{{!}} 48,6 ±&nbsp;0,2<sup>*</sup>
{{!}}-
|-
| [[Ypresium]]
{{!}} [[Ypresium]]
|style="color:black; background:#eaad43"| 55,8 ±&nbsp;0,2<sup>*</sup>
{{!}}style="color:black; background:#eaad43"{{!}} 55,8 ±&nbsp;0,2<sup>*</sup>
{{!}}-
|-
|rowspan="3" style="color:black; background:#eb9301"| [[Paleocen]]
{{!}}rowspan="3" style="color:black; background:#eb9301"{{!}} [[Paleocen]]
| [[Thanetium]]
{{!}} [[Thanetium]]
|rowspan="3"| [[Tropisk klima]]. Moderne planter oppstår. Pattedyra utviklar seg frå dei primitive artane frå tida då dinosaurane døydde ut. Dei første store pattedyra oppstår (opp til storleikar som [[bjørn]] og [[flodhest]]). [[Den alpine orogensen]] i [[Europa]] og [[Asia]] startar. [[Det indiske subkontinentet]] kolliderar med [[Asia]] for 55 millionar år sidan.. [[Himalaya]]-orogensen startar mellom 52 og 48 millionar år sidan.
{{!}}rowspan="3"{{!}} [[Tropisk klima]]. Moderne planter oppstår. Pattedyra utviklar seg frå dei primitive artane frå tida då dinosaurane døydde ut. Dei første store pattedyra oppstår (opp til storleikar som [[bjørn]] og [[flodhest]]). [[Den alpine orogensen]] i [[Europa]] og [[Asia]] startar. [[Det indiske subkontinentet]] kolliderar med [[Asia]] for 55 millionar år sidan.. [[Himalaya]]-orogensen startar mellom 52 og 48 millionar år sidan.
|style="color:black; background:#eb9301"| 58,7 ±&nbsp;0,2<sup>*</sup>
{{!}}style="color:black; background:#eb9301"{{!}} 58,7 ±&nbsp;0,2<sup>*</sup>
{{!}}-
|-
| [[Selandium]]
{{!}} [[Selandium]]
|style="color:black; background:#eb9301"| 61,7 ±&nbsp;0,3<sup>*</sup>
{{!}}style="color:black; background:#eb9301"{{!}} 61,7 ±&nbsp;0,3<sup>*</sup>
{{!}}-
|-
| [[Danium]]
{{!}} [[Danium]]
|style="color:black; background:#eb9301"| 65,5 ±&nbsp;0,3<sup>*</sup>
{{!}}style="color:black; background:#eb9301"{{!}} 65,5 ±&nbsp;0,3<sup>*</sup>
{{!}}-
|-
|rowspan="30" style="color:black; background:#7fad51"| [[Mesozoikum]]
{{!}}rowspan="30" style="color:black; background:#7fad51"{{!}} [[Mesozoikum]]
|rowspan="12" style="color:black; background:#7fc31c"| [[Krittida]]
{{!}}rowspan="12" style="color:black; background:#7fc31c"{{!}} [[Krittida]]
|rowspan="6" style="color:black; background:#def197"| [[Sein krittid|Øvre/sein]]
{{!}}rowspan="6" style="color:black; background:#def197"{{!}} [[Sein krittid|Øvre/sein]]
| [[Maastrichttida|Maastricht]]
{{!}} [[Maastrichttida|Maastricht]]
|rowspan="12"| [[Blomsterplante]] aukar rakst i takt med nye [[insekt]]. Meir moderne [[eigentlege beinfiskar]] dukkar opp. [[Ammonitt]]ar, [[belemnitt]]ar, [[rudist]][[musling]]ar, [[Bivalvia|bivalve]]s, [[echinoidé]]ar og [[svampar]] er vanlege. Mange nye typar [[dinosaur]]ar (t.d. [[Tyrannosauridae|Tyrannosaursus]], [[Titanosauridae|Titanosaursus]], [[Hadrosauridae|andenebb]] og [[ceratopsidar]]) utviklar seg på land, same gjer moderne [[krokodillar]], [[mosasaurus]]ar og moderne [[hai]]ar i havet. Primitive fuglar erstattar gradvis [[pterosaursus]]. [[Kloakkdyr]], [[pungdyr]] og [[placentale pattedyr]] dukkar opp. [[Gondwana]] bryt opp i mindre delar. Laramid- og Sevier-orogensen startar i [[Rocky Mountains]].
{{!}}rowspan="12"{{!}} [[Blomsterplante]] aukar rakst i takt med nye [[insekt]]. Meir moderne [[eigentlege beinfiskar]] dukkar opp. [[Ammonitt]]ar, [[belemnitt]]ar, [[rudist]][[musling]]ar, [[Bivalvia|bivalve]]s, [[echinoidé]]ar og [[svampar]] er vanlege. Mange nye typar [[dinosaur]]ar (t.d. [[Tyrannosauridae|Tyrannosaursus]], [[Titanosauridae|Titanosaursus]], [[Hadrosauridae|andenebb]] og [[ceratopsidar]]) utviklar seg på land, same gjer moderne [[krokodillar]], [[mosasaurus]]ar og moderne [[hai]]ar i havet. Primitive fuglar erstattar gradvis [[pterosaursus]]. [[Kloakkdyr]], [[pungdyr]] og [[placentale pattedyr]] dukkar opp. [[Gondwana]] bryt opp i mindre delar. Laramid- og Sevier-orogensen startar i [[Rocky Mountains]].
|style="color:black; background:#def197"| 70,6 ±&nbsp;0,6<sup>*</sup>
{{!}}style="color:black; background:#def197"{{!}} 70,6 ±&nbsp;0,6<sup>*</sup>
{{!}}-
|-
| [[Campanium]]
{{!}} [[Campanium]]
|style="color:black; background:#def197"| 83,5 ±&nbsp;0,7<sup>*</sup>
{{!}}style="color:black; background:#def197"{{!}} 83,5 ±&nbsp;0,7<sup>*</sup>
{{!}}-
|-
| [[Santonium]]
{{!}} [[Santonium]]
|style="color:black; background:#def197"| 85,8 ±&nbsp;0,7<sup>*</sup>
{{!}}style="color:black; background:#def197"{{!}} 85,8 ±&nbsp;0,7<sup>*</sup>
{{!}}-
|-
| [[Coniacium]]
{{!}} [[Coniacium]]
|style="color:black; background:#def197"| 89,3 ±&nbsp;1,0<sup>*</sup>
{{!}}style="color:black; background:#def197"{{!}} 89,3 ±&nbsp;1,0<sup>*</sup>
{{!}}-
|-
| [[Turonium]]
{{!}} [[Turonium]]
|style="color:black; background:#def197"| 93,5 ±&nbsp;0,8<sup>*</sup>
{{!}}style="color:black; background:#def197"{{!}} 93,5 ±&nbsp;0,8<sup>*</sup>
{{!}}-
|-
| [[Cenomanium]]
{{!}} [[Cenomanium]]
|style="color:black; background:#def197"| 99,6 ±&nbsp;0,9<sup>*</sup>
{{!}}style="color:black; background:#def197"{{!}} 99,6 ±&nbsp;0,9<sup>*</sup>
{{!}}-
|-
|rowspan="6" style="color:black; background:#b3df7f"| [[Tidleg krittid|Nedre/tidleg]]
{{!}}rowspan="6" style="color:black; background:#b3df7f"{{!}} [[Tidleg krittid|Nedre/tidleg]]
| [[Albium]]
{{!}} [[Albium]]
|style="color:black; background:#b3df7f"| 112,0 ±&nbsp;1,0<sup>*</sup>
{{!}} style="color:black; background:#b3df7f"{{!}} 112,0 ±&nbsp;1,0<sup>*</sup>
{{!}}-
|-
| [[Aptium]]
{{!}} [[Aptium]]
|style="color:black; background:#b3df7f"| 125,0 ±&nbsp;1,0<sup>*</sup>
{{!}}style="color:black; background:#b3df7f"{{!}} 125,0 ±&nbsp;1,0<sup>*</sup>
{{!}}-
|-
| [[Barremium]]
{{!}} [[Barremium]]
|style="color:black; background:#b3df7f"| 130,0 ±&nbsp;1,5<sup>*</sup>
{{!}}style="color:black; background:#b3df7f"{{!}} 130,0 ±&nbsp;1,5<sup>*</sup>
{{!}}-
|-
| [[Hauterivium]]
{{!}} [[Hauterivium]]
|style="color:black; background:#b3df7f"| 136,4 ±&nbsp;2,0<sup>*</sup>
{{!}}style="color:black; background:#b3df7f"{{!}} 136,4 ±&nbsp;2,0<sup>*</sup>
{{!}}-
|-
| [[Valanginium]]
{{!}} [[Valanginium]]
|style="color:black; background:#b3df7f"| 140,2 ±&nbsp;3,0<sup>*</sup>
{{!}}style="color:black; background:#b3df7f"{{!}} 140,2 ±&nbsp;3,0<sup>*</sup>
{{!}}-
|-
| [[Berriasium]]
{{!}} [[Berriasium]]
|style="color:black; background:#b3df7f"| 145,5 ±&nbsp;4,0<sup>*</sup>
{{!}}style="color:black; background:#b3df7f"{{!}} 145,5 ±&nbsp;4,0<sup>*</sup>
{{!}}-
|-
|rowspan="11" style="color:black; background:#4db47e"| [[Juratida]]
{{!}}rowspan="11" style="color:black; background:#4db47e"{{!}} [[Juratida]]
|rowspan="3" style="color:black; background:#ccebc5"| [[Sein jura|Øvre/sein]]
{{!}}rowspan="3" style="color:black; background:#ccebc5"{{!}} [[Sein jura|Øvre/sein]]
| [[Tithonium]]
{{!}} [[Tithonium]]
|rowspan="11"| [[Nakenfrøa planter]] (særleg [[bartre]], [[bennettitalar]] og [[kongepalmar]]) og [[bregner]] er vanlege. Mange typar [[dinosaur]]ar, som [[sauropodar]], [[carnosaurus]]ar og [[stegosaurus]]ar. Pattedyr er vanleg, men dei er små. Dei første fuglane og øglene dukkar opp. [[Ichthyosaurus]]ar og [[plesiosaurus]]ar er det mykje av. [[Musling]]ar, [[ammonitt]]ar og [[belemnitt]]ar finst i massevis. [[Sjøpinnsvin]] er særs vanleg, i lag med [[sjølilje]]r, [[sjøstjerner]], [[svampar]] og [[Terebratulida|terebratulide]] og [[Rhynchonellida|rhynchonellide]] [[armføttingar]]. [[Pangea]] bryt opp i [[Gondwana]] og [[Laurasia]]. Nevada-orogenesen i Nord-Amerika. Rantigata- og den kimmerske orogensen stoppar opp. Karbondioksidnivået i atmosfæren er 4-5 gonger høgare enn i dag).
{{!}}rowspan="11"{{!}} [[Nakenfrøa planter]] (særleg [[bartre]], [[bennettitalar]] og [[kongepalmar]]) og [[bregner]] er vanlege. Mange typar [[dinosaur]]ar, som [[sauropodar]], [[carnosaurus]]ar og [[stegosaurus]]ar. Pattedyr er vanleg, men dei er små. Dei første fuglane og øglene dukkar opp. [[Ichthyosaurus]]ar og [[plesiosaurus]]ar er det mykje av. [[Musling]]ar, [[ammonitt]]ar og [[belemnitt]]ar finst i massevis. [[Sjøpinnsvin]] er særs vanleg, i lag med [[sjølilje]]r, [[sjøstjerner]], [[svampar]] og [[Terebratulida|terebratulide]] og [[Rhynchonellida|rhynchonellide]] [[armføttingar]]. [[Pangea]] bryt opp i [[Gondwana]] og [[Laurasia]]. Nevada-orogenesen i Nord-Amerika. Rantigata- og den kimmerske orogensen stoppar opp. Karbondioksidnivået i atmosfæren er 4-5 gonger høgare enn i dag).
|style="color:black; background:#ccebc5"| 150,8 ±&nbsp;4,0<sup>*</sup>
{{!}}style="color:black; background:#ccebc5"{{!}} 150,8 ±&nbsp;4,0<sup>*</sup>
{{!}}-
|-
| [[Kimmeridgium]]
{{!}} [[Kimmeridgium]]
|style="color:black; background:#ccebc5"| 155,7 ±&nbsp;4,0<sup>*</sup>
{{!}}style="color:black; background:#ccebc5"{{!}} 155,7 ±&nbsp;4,0<sup>*</sup>
{{!}}-
|-
| [[Oxfordium]]
{{!}} [[Oxfordium]]
|style="color:black; background:#ccebc5"| 161,2 ±&nbsp;4,0<sup>*</sup>
{{!}}style="color:black; background:#ccebc5"{{!}} 161,2 ±&nbsp;4,0<sup>*</sup>
{{!}}-
|-
|rowspan="4" style="color:black; background:#7fca93"| [[Mellomjura|Mellom]]
{{!}}rowspan="4" style="color:black; background:#7fca93"{{!}} [[Mellomjura|Mellom]]
| [[Callovium]]
{{!}} [[Callovium]]
|style="color:black; background:#7fca93"| 164,7 ±&nbsp;4,0
{{!}}style="color:black; background:#7fca93"{{!}} 164,7 ±&nbsp;4,0
{{!}}-
|-
| [[Bathonium]]
{{!}} [[Bathonium]]
|style="color:black; background:#7fca93"| 167,7 ±&nbsp;3,5<sup>*</sup>
{{!}}style="color:black; background:#7fca93"{{!}} 167,7 ±&nbsp;3,5<sup>*</sup>
{{!}}-
|-
| [[Bajocium]]
{{!}} [[Bajocium]]
|style="color:black; background:#7fca93"| 171,6 ±&nbsp;3,0<sup>*</sup>
{{!}}style="color:black; background:#7fca93"{{!}} 171,6 ±&nbsp;3,0<sup>*</sup>
{{!}}-
|-
| [[Aalenium]]
{{!}} [[Aalenium]]
|style="color:black; background:#7fca93"| 175,6 ±&nbsp;2,0<sup>*</sup>
{{!}}style="color:black; background:#7fca93"{{!}} 175,6 ±&nbsp;2,0<sup>*</sup>
{{!}}-
|-
|rowspan="4" style="color:black; background:#66c292"| [[Tidleg jura|Nedre/tidleg]]
{{!}}rowspan="4" style="color:black; background:#66c292"{{!}} [[Tidleg jura|Nedre/tidleg]]
| [[Toarcium]]
{{!}} [[Toarcium]]
|style="color:black; background:#66c292"| 183,0 ±&nbsp;1,5<sup>*</sup>
{{!}}style="color:black; background:#66c292"{{!}} 183,0 ±&nbsp;1,5<sup>*</sup>
{{!}}-
|-
| [[Pliensbachium]]
{{!}} [[Pliensbachium]]
|style="color:black; background:#66c292"| 189,6 ±&nbsp;1,5<sup>*</sup>
{{!}}style="color:black; background:#66c292"{{!}} 189,6 ±&nbsp;1,5<sup>*</sup>
{{!}}-
|-
| [[Sinemurium]]
{{!}} [[Sinemurium]]
|style="color:black; background:#66c292"| 196,5 ±&nbsp;1,0<sup>*</sup>
{{!}}style="color:black; background:#66c292"{{!}} 196,5 ±&nbsp;1,0<sup>*</sup>
{{!}}-
|-
| [[Hettangium]]
{{!}} [[Hettangium]]
|style="color:black; background:#66c292"| 199,6 ±&nbsp;0,6<sup>*</sup>
{{!}}style="color:black; background:#66c292"{{!}} 199,6 ±&nbsp;0,6<sup>*</sup>
{{!}}-
|-
|rowspan="7" style="color:black; background:#67c3b7"| [[Trias]]
{{!}}rowspan="7" style="color:black; background:#67c3b7"{{!}} [[Trias]]
|rowspan="3" style="color:black; background:#ccece1"| [[Sein trias|Øvre/Sein]]
{{!}}rowspan="3" style="color:black; background:#ccece1"{{!}} [[Sein trias|Øvre/Sein]]
| [[Rhaetium]]
{{!}} [[Rhaetium]]
|rowspan="7"| [[Archosauria]] dominerer på land som [[dinosaurar]], i hava som [[ichthyosaurusar]] og [[nothosaurus]]ar, og i lufta som [[pterosaurus]]ar. [[Cynodont]]ar vert minre og meir pattedyr-liknande, medan dei første pattedyra og krokodillane oppstår. ''[[Dicrodium]]''-floraen er vamleg på land. Mange store sjøamfibium som [[temnospondyli]]. [[Ammonitt]]ar er ekstremt vanleg. Moderne [[korall]]ar og [[eigentlege beinfisk]] oppstår, og det same gjer mange moderne insektartar. [[Andesfjella|Andes-orogenesen]] startar i [[Sør-Amerika]], den kimmerske orogenesen i Asia, Rangitata-orogensen på [[New Zealand]]. [[Hunter-Bowen-orogensen]] i [[Nord-Australia]], [[Queensland]] og [[New South Wales]] endar, (om lag 260-225 millionar år sidan)
{{!}}rowspan="7"{{!}} [[Archosauria]] dominerer på land som [[dinosaurar]], i hava som [[ichthyosaurusar]] og [[nothosaurus]]ar, og i lufta som [[pterosaurus]]ar. [[Cynodont]]ar vert minre og meir pattedyr-liknande, medan dei første pattedyra og krokodillane oppstår. ''[[Dicrodium]]''-floraen er vamleg på land. Mange store sjøamfibium som [[temnospondyli]]. [[Ammonitt]]ar er ekstremt vanleg. Moderne [[korall]]ar og [[eigentlege beinfisk]] oppstår, og det same gjer mange moderne insektartar. [[Andesfjella|Andes-orogenesen]] startar i [[Sør-Amerika]], den kimmerske orogenesen i Asia, Rangitata-orogensen på [[New Zealand]]. [[Hunter-Bowen-orogensen]] i [[Nord-Australia]], [[Queensland]] og [[New South Wales]] endar, (om lag 260-225 millionar år sidan)
|style="color:black; background:#ccece1"| 203,6 ±&nbsp;1,5<sup>*</sup>
{{!}}style="color:black; background:#ccece1"{{!}} 203,6 ±&nbsp;1,5<sup>*</sup>
{{!}}-
|-
| [[Norium]]
{{!}} [[Norium]]
|style="color:black; background:#ccece1"| 216,5 ±&nbsp;2,0<sup>*</sup>
{{!}}style="color:black; background:#ccece1"{{!}} 216,5 ±&nbsp;2,0<sup>*</sup>
{{!}}-
|-
| [[Carnium]]
{{!}} [[Carnium]]
|style="color:black; background:#ccece1"| 228,0 ±&nbsp;2,0<sup>*</sup>
{{!}}style="color:black; background:#ccece1"{{!}} 228,0 ±&nbsp;2,0<sup>*</sup>
{{!}}-
|-
|rowspan="2" style="color:black; background:#99d7be"| [[Mellomtrias|Mellom]]
{{!}}rowspan="2" style="color:black; background:#99d7be"{{!}} [[Mellomtrias|Mellom]]
| [[Ladinium]]
{{!}} [[Ladinium]]
|style="color:black; background:#99d7be"| 237,0 ±&nbsp;2,0<sup>*</sup>
{{!}}style="color:black; background:#99d7be"{{!}} 237,0 ±&nbsp;2,0<sup>*</sup>
{{!}}-
|-
| [[Anisium]]
{{!}} [[Anisium]]
|style="color:black; background:#99d7be"| 245,0 ±&nbsp;1,5<sup>*</sup>
{{!}}style="color:black; background:#99d7be"{{!}} 245,0 ±&nbsp;1,5<sup>*</sup>
{{!}}-
|-
|rowspan="2" style="color:black; background:#67b39f"| [[Tidleg trias|Nedre/Tidleg]] («Scythium»)
{{!}}rowspan="2" style="color:black; background:#67b39f"{{!}} [[Tidleg trias|Nedre/Tidleg]] («Scythium»)
| [[Olenekium]]
{{!}} [[Olenekium]]
|style="color:black; background:#67b39f"| 249,7 ±&nbsp;1,5<sup>*</sup>
{{!}}style="color:black; background:#67b39f"{{!}} 249,7 ±&nbsp;1,5<sup>*</sup>
{{!}}-
|-
| [[Indusium]]
{{!}} [[Indusium]]
|style="color:black; background:#67b39f"| 251,0 ±&nbsp;0,7<sup>*</sup>
{{!}}style="color:black; background:#67b39f"{{!}} 251,0 ±&nbsp;0,7<sup>*</sup>
{{!}}-
|-


|rowspan="41" style="color:black; background:#80b5d5"| [[Paleozoikum]]
{{!}}rowspan="41" style="color:black; background:#80b5d5"{{!}} [[Paleozoikum]]
|rowspan="9" style="color:black; background:#67c6de"| [[Permtida|Perm]]
{{!}}rowspan="9" style="color:black; background:#67c6de"{{!}} [[Permtida|Perm]]
|rowspan="2" style="color:black; background:#b3e3ee"| [[Lopingium]]
{{!}}rowspan="2" style="color:black; background:#b3e3ee"{{!}} [[Lopingium]]
| [[Changhsingium]]
{{!}} [[Changhsingium]]
|rowspan="9"| [[Landmass]]ar slår seg saman til [[superkontinent]]et [[Pangaea]] og [[Appalachane]] oppstår. Perm-karbon-istida endar. [[Synapsidar|Synapsidreptilar]] vert vanlege (som ([[pelycosaurus]]ar og [[therapsidar]]), medan [[parareptilar]] og [[temnospondyli|temnospondyle]] [[amfibiar]] framleis er vanlege. I mellomperm vert flora frå koltida erstatta med bartre og dei første verkelege mosane. [[Biller]] og [[floge]]r utviklar seg. Sjølivet blømer ved varme korallrev.[[Perm-trias-utryddinga]] skjer for 251 millionar år sidan, der 95 % av livet på jorda døyr ut, inkludert alle [[trilobittar]], [[graptolittar]] og [[blastoidar]]. Ouachita og Innuitt-orognesane skjer i Nord-Amerika. Ural-orogensen i Europa og Asia forsvinn. Altaid-orogensen pågår i Asia og Hunter-Bowen-orogensen i Australia startar (om lag 260-225 millionar år sidan).
{{!}}rowspan="9"{{!}} [[Landmass]]ar slår seg saman til [[superkontinent]]et [[Pangaea]] og [[Appalachane]] oppstår. Perm-karbon-istida endar. [[Synapsidar|Synapsidreptilar]] vert vanlege (som ([[pelycosaurus]]ar og [[therapsidar]]), medan [[parareptilar]] og [[temnospondyli|temnospondyle]] [[amfibiar]] framleis er vanlege. I mellomperm vert flora frå koltida erstatta med bartre og dei første verkelege mosane. [[Biller]] og [[floge]]r utviklar seg. Sjølivet blømer ved varme korallrev.[[Perm-trias-utryddinga]] skjer for 251 millionar år sidan, der 95 % av livet på jorda døyr ut, inkludert alle [[trilobittar]], [[graptolittar]] og [[blastoidar]]. Ouachita og Innuitt-orognesane skjer i Nord-Amerika. Ural-orogensen i Europa og Asia forsvinn. Altaid-orogensen pågår i Asia og Hunter-Bowen-orogensen i Australia startar (om lag 260-225 millionar år sidan).
|style="color:black; background:#b3e3ee"| 253,8 ±&nbsp;0,7<sup>*</sup>
{{!}}style="color:black; background:#b3e3ee"{{!}} 253,8 ±&nbsp;0,7<sup>*</sup>
{{!}}-
|-
| [[Wuchiapingium]]
{{!}} [[Wuchiapingium]]
|style="color:black; background:#b3e3ee"| 260,4 ±&nbsp;0,7<sup>*</sup>
{{!}}style="color:black; background:#b3e3ee"{{!}} 260,4 ±&nbsp;0,7<sup>*</sup>
{{!}}-
|-
|rowspan="3" style="color:black; background:#99d8d8"| [[Guadalupium]]
{{!}}rowspan="3" style="color:black; background:#99d8d8"{{!}} [[Guadalupium]]
| [[Capitanium]]
{{!}} [[Capitanium]]
|style="color:black; background:#99d8d8"| 265,8 ±&nbsp;0,7<sup>*</sup>
{{!}}style="color:black; background:#99d8d8"{{!}} 265,8 ±&nbsp;0,7<sup>*</sup>
{{!}}-
|-
| [[Wordium|Wordium/Kazanium]]
{{!}} [[Wordium|Wordium/Kazanium]]
|style="color:black; background:#99d8d8"| 268,4 ±&nbsp;0,7<sup>*</sup>
{{!}}style="color:black; background:#99d8d8"{{!}} 268,4 ±&nbsp;0,7<sup>*</sup>
{{!}}-
|-
| [[Roadium|Roadium/Ufimium]]
{{!}} [[Roadium|Roadium/Ufimium]]
|style="color:black; background:#99d8d8"| 270,6 ±&nbsp;0,7<sup>*</sup>
{{!}}style="color:black; background:#99d8d8"{{!}} 270,6 ±&nbsp;0,7<sup>*</sup>
{{!}}-
|-
|rowspan="4" style="color:black; background:#80cec9"| [[Cisuralium]]
{{!}}rowspan="4" style="color:black; background:#80cec9"{{!}} [[Cisuralium]]
| [[Kungurium]]
{{!}} [[Kungurium]]
|style="color:black; background:#80cec9"| 275,6 ±&nbsp;0,7<sup>*</sup>
{{!}}style="color:black; background:#80cec9"{{!}} 275,6 ±&nbsp;0,7<sup>*</sup>
{{!}}-
|-
| [[Artinskium]]
{{!}} [[Artinskium]]
|style="color:black; background:#80cec9"| 284,4 ±&nbsp;0,7<sup>*</sup>
{{!}}style="color:black; background:#80cec9"{{!}} 284,4 ±&nbsp;0,7<sup>*</sup>
{{!}}-
|-
| [[Sakmarium]]
{{!}} [[Sakmarium]]
|style="color:black; background:#80cec9"| 294,6 ±&nbsp;0,8<sup>*</sup>
{{!}}style="color:black; background:#80cec9"{{!}} 294,6 ±&nbsp;0,8<sup>*</sup>
{{!}}-
|-
| [[Asselium]]
{{!}} [[Asselium]]
|style="color:black; background:#80cec9"| 299,0 ±&nbsp;0,8<sup>*</sup>
{{!}}style="color:black; background:#80cec9"{{!}} 299,0 ±&nbsp;0,8<sup>*</sup>


{{!}}-
|-
|rowspan="4" style="color:black; background:#689fca"| [[Karbontida|Karbon-<br />tida]]<ref name="carboniferous">I Nord-Amerika er karbontida delt inn i [[mississippitida|mississippi-]] og [[pennsylvaniatida]].</ref>'''/'''<br />[[Pennsylvaniatida|Pennsyl-<br />vania]]
{{!}}rowspan="4" style="color:black; background:#689fca"{{!}} [[Karbontida|Karbon-<br />tida]]<ref name="carboniferous">I Nord-Amerika er karbontida delt inn i [[mississippitida|mississippi-]] og [[pennsylvaniatida]].</ref>'''/'''<br />[[Pennsylvaniatida|Pennsyl-<br />vania]]
|rowspan="2" style="color:black; background:#689fca"| [[Sein pennsylvania|Øvre/sein]]
{{!}}rowspan="2" style="color:black; background:#689fca"{{!}} [[Sein pennsylvania|Øvre/sein]]
| [[Gzhelium]]
{{!}} [[Gzhelium]]
|rowspan="4"| [[Pterygota|Flygande insekt]] oppstår brått, nokre (som [[Protodonata]] og [[Palaeodictyoptera]]) er ganske stor. [[Amfibiar]] er vanlege og mangfaldige. Dei første reptilane og [[kol]]skogane oppstår. Jordatmosfæren har det høgaste oksygeninnhaldet han har hatt nokon gong. [[Goniatitar]], brachiopodar, bryozoa, muslingar og korallar er det mykje av i havet. [[Foraminiferar]] finst i massevis. Ural-orogensen i Europa og Asia.
{{!}}rowspan="4"{{!}} [[Pterygota|Flygande insekt]] oppstår brått, nokre (som [[Protodonata]] og [[Palaeodictyoptera]]) er ganske stor. [[Amfibiar]] er vanlege og mangfaldige. Dei første reptilane og [[kol]]skogane oppstår. Jordatmosfæren har det høgaste oksygeninnhaldet han har hatt nokon gong. [[Goniatitar]], brachiopodar, bryozoa, muslingar og korallar er det mykje av i havet. [[Foraminiferar]] finst i massevis. Ural-orogensen i Europa og Asia.
|style="color:black; background:#689fca"| 303,9 ±&nbsp;0,9<sup>*</sup>
{{!}}style="color:black; background:#689fca"{{!}} 303,9 ±&nbsp;0,9<sup>*</sup>
{{!}}-
|-
| [[Kasimovium]]
{{!}} [[Kasimovium]]
|style="color:black; background:#689fca"| 306,5 ±&nbsp;1,0<sup>*</sup>
{{!}}style="color:black; background:#689fca"{{!}} 306,5 ±&nbsp;1,0<sup>*</sup>
{{!}}-
|-
|style="color:black; background:#689fca"| [[Mellompennsylvania|Mellom]]
{{!}}style="color:black; background:#689fca"{{!}} [[Mellompennsylvania|Mellom]]
| [[Moskovium]]
{{!}} [[Moskovium]]
|style="color:black; background:#689fca"| 311,7 ±&nbsp;1,1<sup>*</sup>
{{!}}style="color:black; background:#689fca"{{!}} 311,7 ±&nbsp;1,1<sup>*</sup>
{{!}}-
|-
|style="color:black; background:#689fca"| [[Tidleg pennsylvania|Nedre/tidleg]]
{{!}}style="color:black; background:#689fca"{{!}} [[Tidleg pennsylvania|Nedre/tidleg]]
| [[Bashkirium]]
{{!}} [[Bashkirium]]
|style="color:black; background:#689fca"| 318,1 ±&nbsp;1,3<sup>*</sup>
{{!}}style="color:black; background:#689fca"{{!}} 318,1 ±&nbsp;1,3<sup>*</sup>
{{!}}-
|-
|rowspan="3" style="color:black; background:#8091ad"| [[Karbontida|Karbon-<br />tida]]<ref name="carboniferous" />'''/'''<br />[[Mississippitida|Missis-<br />sippitida]]
{{!}}rowspan="3" style="color:black; background:#8091ad"{{!}} [[Karbontida|Karbon-<br />tida]]<ref name="carboniferous" />'''/'''<br />[[Mississippitida|Missis-<br />sippitida]]
|style="color:black; background:#8091ad"| [[Sein mississippi|Øvre/Sein]]
{{!}}style="color:black; background:#8091ad"{{!}} [[Sein mississippi|Øvre/Sein]]
| [[Serpukhovium]]
{{!}} [[Serpukhovium]]
|rowspan="3"| Store [[Lycopodiophyta|primitive tre]], dei førte [[Tetrapoda|virveldyra på land]], og amfibiske [[eurypterid|sjøskorpionar]] lever mellom [[kol]]dannnande kyst sumper. [[Rhizodont]]ar er det dominerande rovdyret i ferskvatn. I havet er tidleg [[Chondrichthye|hai]] vanleg og mangfaldig. [[Pigghudingar]] (særleg [[sjøliljer]] og [[crinoid]]s og [[blastoidar]]) er det mange av. [[Korall]]ar, [[bryozoa]], [[Goniatitida|goniatittar]] og brachiopodar ([[Productida]], [[Spiriferida]]) er særs vanleg. [[Trilobittar]] og [[nautiloidar]] vert det færre av. Isbredanning aust i [[Gondwana]]. Tuhua-orognesen på New Zealand minkar.
{{!}}rowspan="3"{{!}} Store [[Lycopodiophyta|primitive tre]], dei førte [[Tetrapoda|virveldyra på land]], og amfibiske [[eurypterid|sjøskorpionar]] lever mellom [[kol]]dannnande kyst sumper. [[Rhizodont]]ar er det dominerande rovdyret i ferskvatn. I havet er tidleg [[Chondrichthye|hai]] vanleg og mangfaldig. [[Pigghudingar]] (særleg [[sjøliljer]] og [[crinoid]]s og [[blastoidar]]) er det mange av. [[Korall]]ar, [[bryozoa]], [[Goniatitida|goniatittar]] og brachiopodar ([[Productida]], [[Spiriferida]]) er særs vanleg. [[Trilobittar]] og [[nautiloidar]] vert det færre av. Isbredanning aust i [[Gondwana]]. Tuhua-orognesen på New Zealand minkar.
|style="color:black; background:#8091ad"| 326,4 ±&nbsp;1,6<sup>*</sup>
{{!}}style="color:black; background:#8091ad"{{!}} 326,4 ±&nbsp;1,6<sup>*</sup>
{{!}}-
|-
|style="color:black; background:#8091ad"| [[Mellommississippi|Mellom]]
{{!}}style="color:black; background:#8091ad"{{!}} [[Mellommississippi|Mellom]]
| [[Viséum]]
{{!}} [[Viséum]]
|style="color:black; background:#8091ad"| 345,3 ±&nbsp;2,1<sup>*</sup>
{{!}}style="color:black; background:#8091ad"{{!}} 345,3 ±&nbsp;2,1<sup>*</sup>
{{!}}-
|-
|style="color:black; background:#8091ad"| [[Tidleg mississippi|Nedre/Tidleg]]
{{!}}style="color:black; background:#8091ad"{{!}} [[Tidleg mississippi|Nedre/Tidleg]]
| [[Tournaisium]]
{{!}} [[Tournaisium]]
|style="color:black; background:#8091ad"| 359,2 ±&nbsp;2,5<sup>*</sup>
{{!}}style="color:black; background:#8091ad"{{!}} 359,2 ±&nbsp;2,5<sup>*</sup>
{{!}}-
|-


|rowspan="7" style="color:black; background:#9999c9"| [[Devontida]]
{{!}}rowspan="7" style="color:black; background:#9999c9"{{!}} [[Devontida]]
|rowspan="2" style="color:black; background:#cbbddc"| [[Sein devon|Øvre/sein]]
{{!}}rowspan="2" style="color:black; background:#cbbddc"{{!}} [[Sein devon|Øvre/sein]]
| [[Famennium]]
{{!}} [[Famennium]]
|rowspan="7"| Første [[Lycopodiopsida|ulvefotar]], [[Equisetophyta|sneller]] og [[bregner]] oppstår, og det same gjer dei første [[frø]]plantene ([[progymnosperm]]ar), dei første [[tre]]a (progymnosperm ''[[Archaeopteris]]''), og dei første [[insekt]]a (utan vinger). [[Strophomenida|Strophomenide]] og [[Atrypida|atrypide]] [[brachiopodar]], [[Rugosa|rugose]] og [[tabulat]]e korallar, og [[sjølilje]]r er det mykje av i hava. [[Goniatitt]]e [[ammonoidé|ammonoidar]] er det mykje av, medan blekksprutliknande [[Coleoidea|coleoidar]] oppstår. Trilobittar og pansra agnatar minkar, medan fiskar med kjeve ([[Placodermi|placoderm]]ar, [[sarcopterygi]]- og [[Osteichthye]]-fisk, og tidleg [[Chondrichthyes|hai]]) herskar i havet. Dei første [[amfibiar|amfibiane]] er framleis i havet. Det «gamle raude kontinentet» [[Euramerika]] finst. Byrjinga på den akadiske orogensen for [[Anti-Atlas-fjella]] i [[Nord-Afrika]] og [[Appalachane]] i [[Nord-Amerika]].
{{!}}rowspan="7"{{!}} Første [[Lycopodiopsida|ulvefotar]], [[Equisetophyta|sneller]] og [[bregner]] oppstår, og det same gjer dei første [[frø]]plantene ([[progymnosperm]]ar), dei første [[tre]]a (progymnosperm ''[[Archaeopteris]]''), og dei første [[insekt]]a (utan vinger). [[Strophomenida|Strophomenide]] og [[Atrypida|atrypide]] [[brachiopodar]], [[Rugosa|rugose]] og [[tabulat]]e korallar, og [[sjølilje]]r er det mykje av i hava. [[Goniatitt]]e [[ammonoidé|ammonoidar]] er det mykje av, medan blekksprutliknande [[Coleoidea|coleoidar]] oppstår. Trilobittar og pansra agnatar minkar, medan fiskar med kjeve ([[Placodermi|placoderm]]ar, [[sarcopterygi]]- og [[Osteichthye]]-fisk, og tidleg [[Chondrichthyes|hai]]) herskar i havet. Dei første [[amfibiar|amfibiane]] er framleis i havet. Det «gamle raude kontinentet» [[Euramerika]] finst. Byrjinga på den akadiske orogensen for [[Anti-Atlas-fjella]] i [[Nord-Afrika]] og [[Appalachane]] i [[Nord-Amerika]].
|style="color:black; background:#cbbddc"| 374,5 ±&nbsp;2,6<sup>*</sup>
{{!}}style="color:black; background:#cbbddc"{{!}} 374,5 ±&nbsp;2,6<sup>*</sup>
{{!}}-
|-
| [[Frasnium]]
{{!}} [[Frasnium]]
|style="color:black; background:#cbbddc"| 385,3 ±&nbsp;2,6<sup>*</sup>
{{!}}style="color:black; background:#cbbddc"{{!}} 385,3 ±&nbsp;2,6<sup>*</sup>
{{!}}-
|-
|rowspan="2" style="color:black; background:#9983be"| [[Mellomdevon|Mellom]]
{{!}}rowspan="2" style="color:black; background:#9983be"{{!}} [[Mellomdevon|Mellom]]
| [[Givetium]]
{{!}} [[Givetium]]
|style="color:black; background:#9983be"| 391,8 ±&nbsp;2,7<sup>*</sup>
{{!}}style="color:black; background:#9983be"{{!}} 391,8 ±&nbsp;2,7<sup>*</sup>
{{!}}-
|-
| [[Eifelium]]
{{!}} [[Eifelium]]
|style="color:black; background:#9983be"| 397,5 ±&nbsp;2,7<sup>*</sup>
{{!}}style="color:black; background:#9983be"{{!}} 397,5 ±&nbsp;2,7<sup>*</sup>
{{!}}-
|-
|rowspan="3" style="color:black; background:#807dba"| [[Tidleg devon|Nedre/Tidleg]]
{{!}}rowspan="3" style="color:black; background:#807dba"{{!}} [[Tidleg devon|Nedre/Tidleg]]
| [[Emsium]]
{{!}} [[Emsium]]
|style="color:black; background:#807dba"| 407,0 ±&nbsp;2,8<sup>*</sup>
{{!}}style="color:black; background:#807dba"{{!}} 407,0 ±&nbsp;2,8<sup>*</sup>
{{!}}-
|-
| [[Pragium]]
{{!}} [[Pragium]]
|style="color:black; background:#807dba"| 407,0 ±&nbsp;2,8<sup>*</sup>
{{!}}style="color:black; background:#807dba"{{!}} 407,0 ±&nbsp;2,8<sup>*</sup>
{{!}}-
|-
| [[Lochkovium]]
{{!}} [[Lochkovium]]
|style="color:black; background:#807dba"| 416,0 ±&nbsp;2,8<sup>*</sup>
{{!}}style="color:black; background:#807dba"{{!}} 416,0 ±&nbsp;2,8<sup>*</sup>
{{!}}-
|-
|rowspan="8" style="color:black; background:#b172b6"| [[Silur]]
{{!}}rowspan="8" style="color:black; background:#b172b6"{{!}} [[Silur]]
|style="color:black; background:#e9c7e2"| [[Pridoli]]
{{!}}style="color:black; background:#e9c7e2"{{!}} [[Pridoli]]
| ''ikkje stadia definert''
{{!}} ''ikkje stadia definert''
|rowspan="8"| Dei første [[karplanter]], dei første [[tusenbein]] og [[leddyr]] på land. Dei første fiskane med kjeve, samt mange [[ostracoderm|pansra]] [[agnatha|fisk utan kjeve]], i hava. [[Eurypterid|Sjøskorpionar]] vert store. [[Tabulatkorall|tabulat]] og [[rugosa]]korallar, [[armføttingar]] (''Pentamerida'', [[Rhynchonellida]]) og [[sjølilje]]r finst det mykje av. [[Trilobittar]] og [[muslingar]] er mangfaldige, [[graptolittar]] er ikkje like varierte. Starten på [[den kaledonske orogensen]] i [[Storbritannia]] og [[Dei skandinaviske fjella]].
{{!}}rowspan="8"{{!}} Dei første [[karplanter]], dei første [[tusenbein]] og [[leddyr]] på land. Dei første fiskane med kjeve, samt mange [[ostracoderm|pansra]] [[agnatha|fisk utan kjeve]], i hava. [[Eurypterid|Sjøskorpionar]] vert store. [[Tabulatkorall|tabulat]] og [[rugosa]]korallar, [[armføttingar]] (''Pentamerida'', [[Rhynchonellida]]) og [[sjølilje]]r finst det mykje av. [[Trilobittar]] og [[muslingar]] er mangfaldige, [[graptolittar]] er ikkje like varierte. Starten på [[den kaledonske orogensen]] i [[Storbritannia]] og [[Dei skandinaviske fjella]].
|style="color:black; background:#e9c7e2"| 418,7 ±&nbsp;2,7<sup>*</sup>
{{!}}style="color:black; background:#e9c7e2"{{!}} 418,7 ±&nbsp;2,7<sup>*</sup>
{{!}}-
|-
|rowspan="2" style="color:black; background:#caa7d1"| [[Ludlowepoken|Ludlow]]
{{!}}rowspan="2" style="color:black; background:#caa7d1"{{!}} [[Ludlowepoken|Ludlow]]
| [[Ludfordium]]
{{!}} [[Ludfordium]]
|style="color:black; background:#caa7d1"| 421,3 ±&nbsp;2,6<sup>*</sup>
{{!}}style="color:black; background:#caa7d1"{{!}} 421,3 ±&nbsp;2,6<sup>*</sup>
{{!}}-
|-
| [[Gorstium]]
{{!}} [[Gorstium]]
|style="color:black; background:#caa7d1"| 422,9 ±&nbsp;2,5<sup>*</sup>
{{!}}style="color:black; background:#caa7d1"{{!}} 422,9 ±&nbsp;2,5<sup>*</sup>
{{!}}-
|-
|rowspan="2" style="color:black; background:#b189b3"| [[Wenlockepoken|Wenlock]]
{{!}}rowspan="2" style="color:black; background:#b189b3"{{!}} [[Wenlockepoken|Wenlock]]
|[[Homerium]]
{{!}}[[Homerium]]
|style="color:black; background:#b189b3"| 426,2 ±&nbsp;2,4<sup>*</sup>
{{!}}style="color:black; background:#b189b3"{{!}} 426,2 ±&nbsp;2,4<sup>*</sup>
{{!}}-
|-
| [[Sheinwoodium]]
{{!}} [[Sheinwoodium]]
|style="color:black; background:#b189b3"| 428,2 ±&nbsp;2,3<sup>*</sup>
{{!}}style="color:black; background:#b189b3"{{!}} 428,2 ±&nbsp;2,3<sup>*</sup>
{{!}}-
|-
|rowspan="3" style="color:black; background:#9858a8"| [[Llandoveryepoken|Llandovery]]
{{!}}rowspan="3" style="color:black; background:#9858a8"{{!}} [[Llandoveryepoken|Llandovery]]
| [[Telychium]]
{{!}} [[Telychium]]
|style="color:black; background:#9858a8"| 436,0 ±&nbsp;1,9<sup>*</sup>
{{!}}style="color:black; background:#9858a8"{{!}} 436,0 ±&nbsp;1,9<sup>*</sup>
{{!}}-
|-
| [[Aeronium]]
{{!}} [[Aeronium]]
|style="color:black; background:#9858a8"| 439,0 ±&nbsp;1,8<sup>*</sup>
{{!}}style="color:black; background:#9858a8"{{!}} 439,0 ±&nbsp;1,8<sup>*</sup>
{{!}}-
|-
| [[Rhuddanium]]
{{!}} [[Rhuddanium]]
|style="color:black; background:#9858a8"| 443,7 ±&nbsp;1,5<sup>*</sup>
{{!}}style="color:black; background:#9858a8"{{!}} 443,7 ±&nbsp;1,5<sup>*</sup>
{{!}}-
|-
|rowspan="6" style="color:black; background:#f981a6"| [[Ordovicium]]
{{!}}rowspan="6" style="color:black; background:#f981a6"{{!}} [[Ordovicium]]
|rowspan="2" style="color:black; background:#fbb4bd"| [[Sein ordovicium|Øvre/sein]]
{{!}}rowspan="2" style="color:black; background:#fbb4bd"{{!}} [[Sein ordovicium|Øvre/sein]]
| [[Hirnantium]]
{{!}} [[Hirnantium]]
|rowspan="6"| [[Virvellause dyr]] utviklar seg til mange nye artar. Tidlege korallar, [[armføttingar]] (''Orthida'', ''Strophomenida''), [[muslingar]], [[nautiloidar]], [[trilobittar]], [[muslingkreps]], [[bryozo]], mange artar av [[pigghudingar]] ([[sjøliljer]], [[cystoidé]], [[sjøstjerne]]), [[graptolittar]]s og andre er vanlege. [[Konodontar]] (tidlege [[plankton]]aktige virvelause dyr) oppstår. Dei første [[Embryophyte|grøne plantene]] og [[sopp]]ane på land. Istid mot slutten av perioden.
{{!}}rowspan="6"{{!}} [[Virvellause dyr]] utviklar seg til mange nye artar. Tidlege korallar, [[armføttingar]] (''Orthida'', ''Strophomenida''), [[muslingar]], [[nautiloidar]], [[trilobittar]], [[muslingkreps]], [[bryozo]], mange artar av [[pigghudingar]] ([[sjøliljer]], [[cystoidé]], [[sjøstjerne]]), [[graptolittar]]s og andre er vanlege. [[Konodontar]] (tidlege [[plankton]]aktige virvelause dyr) oppstår. Dei første [[Embryophyte|grøne plantene]] og [[sopp]]ane på land. Istid mot slutten av perioden.
|style="color:black; background:#fbb4bd"| 445,6 ±&nbsp;1,5<sup>*</sup>
{{!}}style="color:black; background:#fbb4bd"{{!}} 445,6 ±&nbsp;1,5<sup>*</sup>
{{!}}-
|-
| Andra fauniske stadia
{{!}} Andra fauniske stadia
|style="color:black; background:#fbb4bd"| 460,9 ±&nbsp;1,6<sup>*</sup>
{{!}}style="color:black; background:#fbb4bd"{{!}} 460,9 ±&nbsp;1,6<sup>*</sup>
{{!}}-
|-
|rowspan="2" style="color:black; background:#fa9ab1"| [[Mellomordovicium|Mellom]]
{{!}}rowspan="2" style="color:black; background:#fa9ab1"{{!}} [[Mellomordovicium|Mellom]]
| [[Darriwilium]]
{{!}} [[Darriwilium]]
|style="color:black; background:#fa9ab1"| 468,1 ±&nbsp;1,6<sup>*</sup>
{{!}}style="color:black; background:#fa9ab1"{{!}} 468,1 ±&nbsp;1,6<sup>*</sup>
{{!}}-
|-
| Andre fauniske stadia
{{!}} Andre fauniske stadia
|style="color:black; background:#fa9ab1"| 471,8 ±&nbsp;1,6<sup>*</sup>
{{!}}style="color:black; background:#fa9ab1"{{!}} 471,8 ±&nbsp;1,6<sup>*</sup>
{{!}}-
|-
|rowspan="2" style="color:black; background:#e67da4"| [[Tidleg ordovicium|Nedre/tidleg]]
{{!}}rowspan="2" style="color:black; background:#e67da4"{{!}} [[Tidleg ordovicium|Nedre/tidleg]]
| [[Arenig]]
{{!}} [[Arenig]]
|style="color:black; background:#e67da4"| 471,8 ±&nbsp;1,7<sup>*</sup>
{{!}}style="color:black; background:#e67da4"{{!}} 471,8 ±&nbsp;1,7<sup>*</sup>
{{!}}-
|-
| [[Tremadocium]]
{{!}} [[Tremadocium]]
|style="color:black; background:#e67da4"| 488,3 ±&nbsp;1,7<sup>*</sup>
{{!}}style="color:black; background:#e67da4"{{!}} 488,3 ±&nbsp;1,7<sup>*</sup>
{{!}}-
|-
|rowspan="4" style="color:black; background:#fb805f"| [[Kambrium]]
{{!}}rowspan="4" style="color:black; background:#fb805f"{{!}} [[Kambrium]]
|rowspan="2" style="color:black; background:#fdcdb8"| [[Furongium]]
{{!}}rowspan="2" style="color:black; background:#fdcdb8"{{!}} [[Furongium]]
| [[Kambrium#Inndeling|Andre fauniske stadia]]
{{!}} [[Kambrium#Inndeling|Andre fauniske stadia]]
|rowspan="4"| Særs mangfaldig liv oppstår i [[den kambriske eksplosjonen]]. Mange fossil, dei fleste moderne dyrerekkene oppstår. Dei første [[chordatar]] oppstår, samt mange utdøydde, problematiske rekker. [[Archaeocyatha]] er det mykje av før dei brått forsvinn. [[Trilobittar]], [[priapulide]] markar, [[svampar]], uledda [[armføttingar]] og mange andre dyr er svært talrike. [[Anomalocarid]]ar er enorme rovdyr, medan mykje av Ediacara-faunaen døyr ut. [[Prokaryotar]], [[protistar]] (som [[foraminifera]]), [[sopp]] og [[alger]] oppstår og finst den dag i dag. [[Gondwana]] oppstår. [[Petermann-orogensen]] i Australia stoppar. Ross-orogensen i Antarktis pågår. Innhaldet av karbondioksid i atmosfæren er om lag 20-35 gonger så høgt som i dag. (6000 ppmv samanlikna med 385 ppmv i dag)
{{!}}rowspan="4"{{!}} Særs mangfaldig liv oppstår i [[den kambriske eksplosjonen]]. Mange fossil, dei fleste moderne dyrerekkene oppstår. Dei første [[chordatar]] oppstår, samt mange utdøydde, problematiske rekker. [[Archaeocyatha]] er det mykje av før dei brått forsvinn. [[Trilobittar]], [[priapulide]] markar, [[svampar]], uledda [[armføttingar]] og mange andre dyr er svært talrike. [[Anomalocarid]]ar er enorme rovdyr, medan mykje av Ediacara-faunaen døyr ut. [[Prokaryotar]], [[protistar]] (som [[foraminifera]]), [[sopp]] og [[alger]] oppstår og finst den dag i dag. [[Gondwana]] oppstår. [[Petermann-orogensen]] i Australia stoppar. Ross-orogensen i Antarktis pågår. Innhaldet av karbondioksid i atmosfæren er om lag 20-35 gonger så høgt som i dag. (6000 ppmv samanlikna med 385 ppmv i dag)
|style="color:black; background:#fdcdb8"| 496,0 ±&nbsp;2,0<sup>*</sup>
{{!}}style="color:black; background:#fdcdb8"{{!}} 496,0 ±&nbsp;2,0<sup>*</sup>
{{!}}-
|-
| [[Paibium]]/[[Ibexium]]/<br/>[[Ayusokkanium]]/[[Sakium]]/<br/>[[Aksajan]]
{{!}} [[Paibium]]/[[Ibexium]]/<br/>[[Ayusokkanium]]/[[Sakium]]/<br/>[[Aksajan]]
|style="color:black; background:#fdcdb8"| 501,0 ±&nbsp;2,0<sup>*</sup>
{{!}}style="color:black; background:#fdcdb8"{{!}} 501,0 ±&nbsp;2,0<sup>*</sup>
{{!}}-
|-
|style="color:black; background:#e8ae97"| [[Mellomkambrium|Mellom]]
{{!}}style="color:black; background:#e8ae97"{{!}} [[Mellomkambrium|Mellom]]
| [[Kambrium#inndeling|andre fauniske stadia]]
{{!}} [[Kambrium#inndeling|andre fauniske stadia]]
|style="color:black; background:#e8ae97"| 513,0 ±&nbsp;2,0
{{!}}style="color:black; background:#e8ae97"{{!}} 513,0 ±&nbsp;2,0
{{!}}-
|-
|style="color:black; background:#e77c72"| [[Tidleg kambrium|Nedre/tidleg]]
{{!}}style="color:black; background:#e77c72"{{!}} [[Tidleg kambrium|Nedre/tidleg]]
| [[Kambrium#inndeling|andre fauniske stadia]]/<br/>[[Tommotium]]/<br/>[[Atdabanium]]/[[Botomium]]
{{!}} [[Kambrium#inndeling|andre fauniske stadia]]/<br/>[[Tommotium]]/<br/>[[Atdabanium]]/[[Botomium]]
|style="color:black; background:#e77c72"| 542,0 ±&nbsp;1,0<sup>*</sup>
{{!}}style="color:black; background:#e77c72"{{!}} 542,0 ±&nbsp;1,0<sup>*</sup>
{{!}}-
|-


|rowspan="18" style="color:black; background:#b0c4d8"| [[Prekambrium|Prekam-<br />brium]]
{{!}}rowspan="18" style="color:black; background:#b0c4d8"{{!}} [[Prekambrium|Prekam-<br />brium]]
|rowspan="10" style="color:black; background:#ccd891"| [[Proterozoikum|Proter-<br />ozoikum]]<ref name="Precambrian-Time">[[Proterozoikum]], [[arkeikum]] og [[hadeikum]] vert stundom omtalt samla som prekambrium eller stundom òg kryptozoikum.</ref>
{{!}}rowspan="10" style="color:black; background:#ccd891"{{!}} [[Proterozoikum|Proter-<br />ozoikum]]<ref name="Precambrian-Time">[[Proterozoikum]], [[arkeikum]] og [[hadeikum]] vert stundom omtalt samla som prekambrium eller stundom òg kryptozoikum.</ref>
|rowspan="3" style="color:black; background:#caa595"| [[Neoproterozoikum|Neo-<br />proterozoikum]]<ref name="Precambrian-Time" />
{{!}}rowspan="3" style="color:black; background:#caa595"{{!}} [[Neoproterozoikum|Neo-<br />proterozoikum]]<ref name="Precambrian-Time" />
|style="color:black; background:#ead8bc"| [[Ediacara]]
{{!}}style="color:black; background:#ead8bc"{{!}} [[Ediacara]]
|colspan="3"| Gode [[fossil]] av dei første [[Metazoa|fleircella dyra]]. [[Ediacarisk biota]] blømer i havet i heile verda. Enkle [[sporfossil]] av mogeleg markliknande ''[[Trichophycus pedum|Trichophycus]]''. Dei første [[svampar|svampane]] og [[trilobittar]] oppstår. Gåtefulle former er mellom anna geleaktige skapningar formar som sekkar, skiver eller matter (som ''[[Dickinsonia]]'').
{{!}}colspan="3"{{!}} Gode [[fossil]] av dei første [[Metazoa|fleircella dyra]]. [[Ediacarisk biota]] blømer i havet i heile verda. Enkle [[sporfossil]] av mogeleg markliknande ''[[Trichophycus pedum|Trichophycus]]''. Dei første [[svampar|svampane]] og [[trilobittar]] oppstår. Gåtefulle former er mellom anna geleaktige skapningar formar som sekkar, skiver eller matter (som ''[[Dickinsonia]]'').
|style="color:black; background:#ead8bc"| 630 +5/-30<sup>*</sup>
{{!}}style="color:black; background:#ead8bc"{{!}} 630 +5/-30<sup>*</sup>
{{!}}-
|-
|style="color:black; background:#dcabaa"| [[Kryogenium]]
{{!}}style="color:black; background:#dcabaa"{{!}} [[Kryogenium]]
|colspan="3"| Mogelegens ein «[[snøballjord]]-periode». [[Fossil]] er sjeldne. Landmassen [[Rodinia]] byrjar å bryte opp.
{{!}}colspan="3"{{!}} Mogelegens ein «[[snøballjord]]-periode». [[Fossil]] er sjeldne. Landmassen [[Rodinia]] byrjar å bryte opp.
|style="color:black; background:#dcabaa"| 850<ref name="absolute-age">Definert ved absolutt alder.</ref>
{{!}}style="color:black; background:#dcabaa"{{!}} 850<ref name="absolute-age">Definert ved absolutt alder.</ref>
{{!}}-
|-
|style="color:black; background:#cba46c"| [[Tonium]]
{{!}}style="color:black; background:#cba46c"{{!}} [[Tonium]]
|colspan="3"| Superkontinentet [[Rodinia]] eksisterer framleis. [[Sporfossil]] av enkle fleircella [[eukariotar]]. Dei første spor av [[dinoflagellat]]-liknande [[acritarchar]].
{{!}}colspan="3"{{!}} Superkontinentet [[Rodinia]] eksisterer framleis. [[Sporfossil]] av enkle fleircella [[eukariotar]]. Dei første spor av [[dinoflagellat]]-liknande [[acritarchar]].
|style="color:black; background:#cba46c"| 1000<ref name="absolute-age" />
{{!}}style="color:black; background:#cba46c"{{!}} 1000<ref name="absolute-age" />
{{!}}-
|-
|rowspan="3" style="color:black; background:#ddc288"| [[Mesoproterozoikum|Meso-<br />proterozoikum]]<ref name="Precambrian-Time" />
{{!}}rowspan="3" style="color:black; background:#ddc288"{{!}} [[Mesoproterozoikum|Meso-<br />proterozoikum]]<ref name="Precambrian-Time" />
|style="color:black; background:#ddc288"| [[Stenium]]
{{!}}style="color:black; background:#ddc288"{{!}} [[Stenium]]
|colspan="3"| Smalt, kraftig [[metamorf bergart|metamorfe]] belter på grunn av orogense då [[Rodinia]] vart danna.
{{!}}colspan="3"{{!}} Smalt, kraftig [[metamorf bergart|metamorfe]] belter på grunn av orogense då [[Rodinia]] vart danna.
|style="color:black; background:#ddc288"| 1200<ref name="absolute-age" />
{{!}}style="color:black; background:#ddc288"{{!}} 1200<ref name="absolute-age" />
{{!}}-
|-
|style="color:black; background:#ddc288"| [[Ectasium]]
{{!}}style="color:black; background:#ddc288"{{!}} [[Ectasium]]
|colspan="3"| Koloniar av [[grønalger]] i havet.
{{!}}colspan="3"{{!}} Koloniar av [[grønalger]] i havet.
|style="color:black; background:#ddc288"| 1400<ref name="absolute-age" />
{{!}}style="color:black; background:#ddc288"{{!}} 1400<ref name="absolute-age" />
{{!}}-
|-
|style="color:black; background:#ddc288"| [[Calymmium]]
{{!}}style="color:black; background:#ddc288"{{!}} [[Calymmium]]
|colspan="3"| [[Superkontinentet Columbia]] bryt opp i mindre bitar, om lag 1,5 milliardar år sidan.
{{!}}colspan="3"{{!}} [[Superkontinentet Columbia]] bryt opp i mindre bitar, om lag 1,5 milliardar år sidan.
|style="color:black; background:#ddc288"| 1600<ref name="absolute-age" />
{{!}}style="color:black; background:#ddc288"{{!}} 1600<ref name="absolute-age" />
{{!}}-
|-
|rowspan="4" style="color:black; background:#b3b25e"| [[Paleoproterozoikum|Paleo-<br />proterozoikum]]<ref name="Precambrian-Time" />
{{!}}rowspan="4" style="color:black; background:#b3b25e"{{!}} [[Paleoproterozoikum|Paleo-<br />proterozoikum]]<ref name="Precambrian-Time" />
|style="color:black; background:#b3b25e"| [[Statherium]]
{{!}}style="color:black; background:#b3b25e"{{!}} [[Statherium]]
|colspan="3"| Dei første [[eukariotar|fleircella dyra]]: [[protistar]] med kjerne. [[Superkontinentet Columbia]] dominerer.
{{!}}colspan="3"{{!}} Dei første [[eukariotar|fleircella dyra]]: [[protistar]] med kjerne. [[Superkontinentet Columbia]] dominerer.
|style="color:black; background:#b3b25e"| 1800<ref name="absolute-age" />
{{!}}style="color:black; background:#b3b25e"{{!}} 1800<ref name="absolute-age" />
{{!}}-
|-
|style="color:black; background:#b3b25e"| [[Orosirium]]
{{!}}style="color:black; background:#b3b25e"{{!}} [[Orosirium]]
|colspan="3"| [[Jordatmosfæren]] vert [[oksygen]]haldig. [[Asteroide|Asteroidar]] treff [[Vredefortkrateret|Vredefort]] og [[Sudburybekkenet]].
{{!}}colspan="3"{{!}} [[Jordatmosfæren]] vert [[oksygen]]haldig. [[Asteroide|Asteroidar]] treff [[Vredefortkrateret|Vredefort]] og [[Sudburybekkenet]].
|style="color:black; background:#b3b25e"| 2050<ref name="absolute-age" />
{{!}}style="color:black; background:#b3b25e"{{!}} 2050<ref name="absolute-age" />
{{!}}-
|-
|style="color:black; background:#b3b25e"| [[Rhyacium]]
{{!}}style="color:black; background:#b3b25e"{{!}} [[Rhyacium]]
|colspan="3"| [[Bushveld|Bushveldformasjonen]] oppstår. [[Den huronske istida]].
{{!}}colspan="3"{{!}} [[Bushveld|Bushveldformasjonen]] oppstår. [[Den huronske istida]].
|style="color:black; background:#b3b25e"| 2300<ref name="absolute-age" />
{{!}}style="color:black; background:#b3b25e"{{!}} 2300<ref name="absolute-age" />
{{!}}-
|-
|style="color:black; background:#b3b25e"| [[Siderium]]
{{!}}style="color:black; background:#b3b25e"{{!}} [[Siderium]]
|colspan="3"| [[Oksygenkatastrofen]]: [[Lagdelte jernrike bergartar]] oppstår.
{{!}}colspan="3"{{!}} [[Oksygenkatastrofen]]: [[Lagdelte jernrike bergartar]] oppstår.
|style="color:black; background:#b3b25e"| 2500<ref name="absolute-age" />
{{!}}style="color:black; background:#b3b25e"{{!}} 2500<ref name="absolute-age" />
{{!}}-
|-
|rowspan="4" style="color:black; background:#99adac"| [[Arkeikum]]<ref name="Precambrian-Time" />
{{!}}rowspan="4" style="color:black; background:#99adac"{{!}} [[Arkeikum]]<ref name="Precambrian-Time" />
|style="color:black; background:#cbcdc8"| [[Neoarkeikum]]<ref name="Precambrian-Time" />
{{!}}style="color:black; background:#cbcdc8"{{!}} [[Neoarkeikum]]<ref name="Precambrian-Time" />
|colspan="4"| Dei første stabile [[kraton]]ar oppstår. [[Mantel]]en veltar mogelegeins overende. [[Abitibi-grønsteinen]] i dagen [[Ontario]] og [[Quebec]] tar form og stabiliserer seg for 2600 millionar år sidan.
{{!}}colspan="4"{{!}} Dei første stabile [[kraton]]ar oppstår. [[Mantel]]en veltar mogelegeins overende. [[Abitibi-grønsteinen]] i dagen [[Ontario]] og [[Quebec]] tar form og stabiliserer seg for 2600 millionar år sidan.
|style="color:black; background:#cbcdc8"| 2800<ref name="absolute-age" />
{{!}}style="color:black; background:#cbcdc8"{{!}} 2800<ref name="absolute-age" />
{{!}}-
|-
|style="color:black; background:#b2b5af"| [[Mesoarkeikum]]<ref name="Precambrian-Time" />
{{!}}style="color:black; background:#b2b5af"{{!}} [[Mesoarkeikum]]<ref name="Precambrian-Time" />
|colspan="4"| Dei første [[stromatolitt]]ane (truleg [[cyanobakteriar]]). Eldste [[makrofossil]].
{{!}}colspan="4"{{!}} Dei første [[stromatolitt]]ane (truleg [[cyanobakteriar]]). Eldste [[makrofossil]].
|style="color:black; background:#b2b5af"| 3200<ref name="absolute-age" />
{{!}}style="color:black; background:#b2b5af"{{!}} 3200<ref name="absolute-age" />
{{!}}-
|-
|style="color:black; background:#999791"| [[Paleoarkeikum]]<ref name="Precambrian-Time" />
{{!}}style="color:black; background:#999791"{{!}} [[Paleoarkeikum]]<ref name="Precambrian-Time" />
|colspan="4"| Første kjende [[fototrof|oksygenproduserande]] [[bakterie]]. Eldste [[mikrofossil]]. Eldste [[kraton]] på jorda kan ha oppstått i denne perioden.<ref name="Oldest-craton">Alderen på den eldste målbare kratonen eller jordskorpe er datert til 3600-3800 millionar år sidan.</ref>.
{{!}}colspan="4"{{!}} Første kjende [[fototrof|oksygenproduserande]] [[bakterie]]. Eldste [[mikrofossil]]. Eldste [[kraton]] på jorda kan ha oppstått i denne perioden.<ref name="Oldest-craton">Alderen på den eldste målbare kratonen eller jordskorpe er datert til 3600-3800 millionar år sidan.</ref>.
|style="color:black; background:#999791"| 3600<ref name="absolute-age" />
{{!}}style="color:black; background:#999791"{{!}} 3600<ref name="absolute-age" />
{{!}}-
|-
|style="color:black; background:#809090"| [[Eoarkeikum]]<ref name="Precambrian-Time" />
{{!}}style="color:black; background:#809090"{{!}} [[Eoarkeikum]]<ref name="Precambrian-Time" />
|colspan="4"| [[Prokaryotar|Eincella liv]] (truleg [[bakteriar]] og kanskje [[arkar]]). Eldste trulege [[mikrofossil]].
{{!}}colspan="4"{{!}} [[Prokaryotar|Eincella liv]] (truleg [[bakteriar]] og kanskje [[arkar]]). Eldste trulege [[mikrofossil]].
|style="color:black; background:#809090"| 3800
{{!}}style="color:black; background:#809090"{{!}} 3800
{{!}}-
|-
|rowspan="4" style="color:black; background:#809090"| [[Hadeikum]]<br /><ref name="Precambrian-Time" /><ref name="hadeon-not-formal">Sjølv om det er mykje brukt er ikkje [[hadeikum]] eit formelt eon og ein har ikkje vorte eins om ei nedre grense for arkeikum og eoarkeikum.</ref>
{{!}}rowspan="4" style="color:black; background:#809090"{{!}} [[Hadeikum]]<br /><ref name="Precambrian-Time" /><ref name="hadeon-not-formal">Sjølv om det er mykje brukt er ikkje [[hadeikum]] eit formelt eon og ein har ikkje vorte eins om ei nedre grense for arkeikum og eoarkeikum.</ref>
|style="color:black; background:#809090"| [[Nedre imbrium]]<ref name="Precambrian-Time" /><ref name="Lunar-geologic-timescale-names">Desse namna er teke frå [[den geologiske tidsskalaen til Månen]] og vert berre nytta uoffisielt for Jorda.</ref>
{{!}}style="color:black; background:#809090"{{!}} [[Nedre imbrium]]<ref name="Precambrian-Time" /><ref name="Lunar-geologic-timescale-names">Desse namna er teke frå [[den geologiske tidsskalaen til Månen]] og vert berre nytta uoffisielt for Jorda.</ref>
|colspan="4"| Denne æraen overlappar slutten av [[det seine tunge bombardementet]] i [[det indre solsystemet]].
{{!}}colspan="4"{{!}} Denne æraen overlappar slutten av [[det seine tunge bombardementet]] i [[det indre solsystemet]].
|style="color:black; background:#809090"| ca 3850
{{!}}style="color:black; background:#809090"{{!}} ca 3850
{{!}}-
|-
|style="color:black; background:#809090"| [[Nectarium]]<ref name="Precambrian-Time" /><ref name="Lunar-geologic-timescale-names" />
{{!}}style="color:black; background:#809090"{{!}} [[Nectarium]]<ref name="Precambrian-Time" /><ref name="Lunar-geologic-timescale-names" />
|colspan="4"| Denne æraen har fått namn etter då [[Nectarisbassenget]] og andre hav på månen vart danna.
{{!}}colspan="4"{{!}} Denne æraen har fått namn etter då [[Nectarisbassenget]] og andre hav på månen vart danna.
|style="color:black; background:#809090"| ca 3920
{{!}}style="color:black; background:#809090"{{!}} ca 3920
{{!}}-
|-
|style="color:black; background:#809090"| [[Bekkengrupper]]<ref name="Precambrian-Time" /><ref name="Lunar-geologic-timescale-names" />
{{!}}style="color:black; background:#809090"{{!}} [[Bekkengrupper]]<ref name="Precambrian-Time" /><ref name="Lunar-geologic-timescale-names" />
|colspan="4"| Eldste kjende bergart (4030 Ma)<ref name="Oldest-rock">Eldste bergart på jorda er [[Acasta-gneisen]] og er 4,03 milliardar år gammal og funne i [[Northwest Territories]] i [[Canada]].</ref>. Dei første [[livsform]]er og [[sjølvrepodusering|sjølvrepoduserande]] [[RNA]]-[[molekyl]]a kan ha utvikla seg i denne æraen.
{{!}}colspan="4"{{!}} Eldste kjende bergart (4030 Ma)<ref name="Oldest-rock">Eldste bergart på jorda er [[Acasta-gneisen]] og er 4,03 milliardar år gammal og funne i [[Northwest Territories]] i [[Canada]].</ref>. Dei første [[livsform]]er og [[sjølvrepodusering|sjølvrepoduserande]] [[RNA]]-[[molekyl]]a kan ha utvikla seg i denne æraen.
|style="color:black; background:#809090"| ca 4150
{{!}}style="color:black; background:#809090"{{!}} ca 4150
{{!}}-
|-
|style="color:black; background:#809090"| [[Kryptisk æra|Kryptisk]]<ref name="Precambrian-Time" /><ref name="Lunar-geologic-timescale-names" />
{{!}}style="color:black; background:#809090"{{!}} [[Kryptisk æra|Kryptisk]]<ref name="Precambrian-Time" /><ref name="Lunar-geologic-timescale-names" />
|colspan="4"| Det eldste kjende [[mineral]]et ([[Zirkon]], 4406±8 Ma<ref name="geology-wisc-edu">http://www.geology.wisc.edu/%7Evalley/zircons/Wilde2001Nature.pdf</ref>). Danning av [[jorda]] (4567,17 til 4570 Ma)
{{!}}colspan="4"{{!}} Det eldste kjende [[mineral]]et ([[Zirkon]], 4406±8 Ma<ref name="geology-wisc-edu">http://www.geology.wisc.edu/%7Evalley/zircons/Wilde2001Nature.pdf</ref>). Danning av [[jorda]] (4567,17 til 4570 Ma)
|style="color:black; background:#809090"| ca 4570
{{!}}style="color:black; background:#809090"{{!}} ca 4570
{{!}}}
|}</div>
|below=
</div><noinclude>
<div style="text-align:left">
{{fotnoteliste|2}}
{{fotnoteliste|2}}
}}<noinclude>
</div>


[[Kategori:Navigasjonsmalar]]
[[Kategori:Navigasjonsmalar]]

Siste versjonen frå 2. oktober 2024 kl. 21:51

Henta frå «https://nn.wikipedia.org/w/index.php?title=Mal:Geologisk_tidsskala&oldid=3572276»