Margaret Thatcher
| Margaret Thatcher | |||
 | |||
| Statsminister i Storbritannia | |||
| Periode | 1979–1990 | ||
|---|---|---|---|
| Parti | Det konservative partiet i Storbritannia | ||
| Fødd | 13. oktober 1925 | ||
| Fødestad | Grantham i Lincolnshire | ||
| Død | 8. april 2013 (87 år) | ||
| Dødsstad | London | ||
| Mor | Beatrice Ethel Stephenson | ||
| Far | Alfred Roberts | ||
| Ektefelle | Denis Thatcher | ||
| Medlem | Royal Society Det kongelige råd Carlton Club Pilgrims Society | ||
| Føregangar | James Callaghan | ||
| Etterfølgjar | John Major | ||
Margaret Hilda Thatcher, baronesse Thatcher (13. oktober 1925–8. april 2013)[1] var ein britisk politikar og mangeårig statsminister. Thatcher var den fyrste kvinnelege leiaren for det britiske konservative partiet (toryane) og Storbritannia sin fyrste kvinnelege statsminister (1979-1990).
«Maggie» Thatcher var fødd i Grantham i Lincolnshire i England og studerte kjemi og juss ved Somerville College, Universitetet i Oxford. Ho blei vald inn i det britiske parlamentet i 1959 for Finchley. I 1979 blei ho utnemnd til utdannings- og vitskapsminister i regjeringa til Edward Heath. Fire år seinare støtta ho Keith Joseph som ny konservativ partileiar, men då han trekte seg gjekk Thatcher sjølv inn som kandidat og blei i 1975 vald til den første kvinnelege leiaren for eit større britisk politisk parti. I 1979 vann dei konservative parlamenstvalet, og Thatcher blei den første kvinnelege statministeren i Storbritannia.
Målet til Thatcher var å snu den økonomiske nedgangen til landet ved hjelp av fri marknadsøkonomi, mindre statleg innblanding og oppmuntring til gründerverksemd. Falklandskrigen i 1982 gav henne stor popularitet og sikra gjenval året etter. Thatcher følgde ein hard kamp mot fagforeiningar, overlevde eit attentatforsøk og stod steilt imot Sovjetunionen, noko som gav henne tilnamnet «Iron Lady», 'jernkvinna'.
I 1987 blei Thatcher gjenvald til ein tredje periode, som den første britiske statsministeren. Dei påfølgjande åra blei vanskelege politisk, både i samfunnet, der ein nyinnført skatt kjend som «poll tax» var særs upopulær, og innan partiet, som var splitta i synet på det europeiske økonomiske samarbeidet. Ho gjekk av som statsminister i 1990. Thatcher var den lengst sitjande statsministeren sidan Robert Cecil, Lord Salisbury, som regjerte frå 1886 til 1892. Ho blei life peer med tittelen baronesse av Kesteven, og hadde med dette ein rett til å sitja i det britiske overhuset.
I løpet av 2002 hadde Thatcher fleire små slag, og blei råda frå å ha fleire offentlege opptredenar. Hausten 2008 blei det gjort offentleg kjend at Thatcher hadde demens.
Referansar
[endre | endre wikiteksten]- ↑ bbc.co.uk: «Ex-Prime Minister Baroness Thatcher dies», 8. april 2013
Litteratur
[endre | endre wikiteksten]- Margaret Thatcher: The Downing Street Years, HarperCollins, 1993, ISBN 0-00-255354-6
- Margaret Thatcher: The Path to Power, HarperCollins, 1995, ISBN 0-00-255050-4
- Patrick Cosgrave: Margaret Thatcher - A Tory and her Party, Hutchinson, London, 1978, 1979, ISBN 0-09-131380-5. Norsk omsetjing: Margaret Thatcher, NÅ forlag 1979, ISBN 82-505-0210-8
- Christopher A. Pissarides: Unemployment in Britain: A European Success Story, Centre for Economic Performance, London School of Economics, IZA and CEPR, 17. oktober 2003
Bakgrunnsstoff
[endre | endre wikiteksten]- Kronikk i Bergens Tidene På sporet av Margaret Thatcher Arkivert 2007-09-21 ved Wayback Machine.
Denne politikkartikkelen som har med Storbritannia å gjere, er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia gjennom å utvide han.
