Pino Palladino
| Pino Palladino | |||
 Pino Palladino i 2008 | |||
| Fødd | 17. oktober 1957 (67 år) | ||
|---|---|---|---|
| Fødestad | Cardiff i Wales | ||
| Fødenamn | Giuseppe Henry Palladino | ||
| Opphav | Storbritannia, Wales | ||
| Aktiv | 1974 til i dag | ||
| Sjanger | Rock, soul, blues-rock, funk | ||
| Instrument | Bassgitar, gitar | ||
| Kjende instrument | Pino Palladino Signature Fender Precision Bass Fender Jaguar Bass Music Man StingRay Fretless Bass | ||
| Tilknytte artistar | The Who, John Mayer Trio, The RH Factor, The Law, Jools Holland, Paul Young, Genesis, Eric Clapton, Jeff Beck, David Gilmour, Richard Ashcroft, D'Angelo, Joe Walsh, Don Henley Hank Marvin, Simon & Garfunkel, Erykah Badu, Adele Adkins, The Power Station | ||
| Plateselskap | Verve, Atlantic | ||
| Verka som | Musikar, låtskrivar | ||
| Gift med | Maz Roberts | ||
| Born | Fabiana Palladino | ||
Giuseppe Henry «Pino» Palladino[1] (fødd 17. oktober 1957) er ein walisisk bassgitarist som hovudsakleg er kjend innan rock and roll, bluesrock, og rhythm and blues, men han har òg vorte nytta i dei fleste sjangrar innan popmusikken, mellom anna jazz, neo soul og funk. Han har spelt med fleire band som John Mayer Trio og The RH Factor, eit band som blanda element av soul, jazz og R&B, som han danna i lag med jazztrompetisten Roy Hargrove. Han var òg det første valet til Pete Townshend og Roger Daltrey som erstattar for John Entwistle som bassist i The Who. Med ei omfattande forståing og ein melodisk spelestil, har han vorte ein av dei mest ettertrakta studiomusikarane på bass og har spelt med mange av dei største artistane i verda. Han spelar mellom anna bass på fleire spesiallagde bassar som ber namnet hans.[2]
Diskografi (utval)
[endre | endre wikiteksten]- 1982 med Gary Numan, I, Assassin (Beggars Banquet Records)
- 1983 med David Knopfler, Release (Peach Tree Records)
- 1983 med David Gilmour, About Face (Harvest Records)
- 1985 med David Knopfler, Behind the Lines (Paris Records)
- 1987 med David Knopfler, Cut the Wire (Paris Records)
- 1983 med Paul Young, No Parlez (Columbia)
- 1997 med Steve Lukather, Luke (Columbia, 487360) 2) [1]
- 1985 med Go West, Go West, (Chrysalis)
- 1985 med Paul Young, The Secret of Association (Columbia)
- 1985 med Pete Townshend, White City: A Novel (Atco)
- 1986 med Chris Eaton, Vison, (Renion Records), 7-01-001372-1
- 1986 med Chris De Burgh, Into The Light (A&M)
- 1987 med Go West, Dancing on the Couch, (Chrysalis)
- 1989 med Tears for Fears, Seeds of Love (Fontana)
- 1990 med Paul Young, Other Voices (Columbia)
- 1990 med Oleta Adams, Circle of One (Fontana)
- 1999 med Jeff Beck, Who Else! (Epic)
- 2000 med D'Angelo, Voodoo (Virgin Records)
- 2001 med Rod Stewart, Human
- 2006 med Jeff Beck, Official Bootleg USA '06
- 2006 med J. J. Cale og Eric Clapton, The Road to Escondido (Reprise Records)
- 2010 med Alain Clark, Colorblind (Warner Music)
- 2010 med Jeff Beck, Emotion & Commotion
- 2011 med Robbie Robertson, How to Become Clairvoyant (429 Records)
- 2011 med Adele, 21 (XL recordings)
- 2013 med Nine Inch Nails, Hesitation Marks (Columbia)
- 2020 med The Power Station, Reunion'
Kjelder
[endre | endre wikiteksten]- Denne artikkelen bygger på «Pino Palladino» frå Wikipedia på engelsk, den 12. februar 2013.
- Wikipedia på engelsk oppgav desse kjeldene:
- ↑ arkivkopi, arkivert frå originalen 5. januar 2016, henta 14. september 2014
- ↑ AMG Artist ID: P 112030 (2009). «Allmusic: Pino Palladino». Allmusic discography. Henta 12. februar 2013.
Bakgrunnsstoff
[endre | endre wikiteksten]- "Roy Hargrove Presents the RH Arkivert 2009-10-28 ved Wayback Machine.
- Pino Palladino på Allmusic
- Pino Palladino ved The Internet Movie Database (IMDb)