Sigrid Undset

	Sigrid Undset
	;
Statsborgarskap	Noreg
Fødd	20. mai 1882; Kalundborg
Død	10. juni 1949 (67 år); Lillehammer kommune
Yrke	romanforfattar, omsetjar, skribent, manusforfattar, prosaforfatter, lyrikar
Sjanger	historisk roman
Medlem av	Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, American Geographical Society
Religion	katolisisme
Far	Ingvald Undset
Mor	Charlotte Undset
Ektefelle	Anders Svarstad
	Sigrid Undset på Commons

Sigrid Undset (20. mai 1882–10. juni 1949) var ein norsk forfattar som mottok Nobelprisen i litteratur i 1928, «spesielt for sine mektige beskrivelser av livet i Norden i middelalderen». Ho skreiv på riksmål, og er mest kjend for romanane om livet i skandinaviske land i mellomalderen. Undset sitt mest kjende verk er Kristin Lavransdatter (publisert 1920–1922).

Undset vart fødd i Kalundborg i Danmark som dotter av arkeologen Ingvald Martin Undset og den danske kona hans. Då Sigrid var to år gamal flytta familien til Kristiania (Oslo).

Den lange yrkeskarrieren hennar tok til i Oslo, der ho arbeidde som kontordame. Ho sende tidleg romanmanuskript til forlaget Gyldendal i København. Direktør Peter Nansen nøgde seg med å svara: «Forsøk Dem ikke mer paa historiske romaner. Det kan De ikke.» Det skulle seinare visa seg at det var særleg som forfattar av historiske romanar Undset skulle verta verdskjend.

Ho debuterte i 1907, med samtidsromanen Fru Marta Oulie. Men gjennombrotet kom med romanen Jenny i 1911.

Ho arbeidde om natta frå ho var ung, åleine, medan ho drakk kaffi og røykte sigarettar. I arbeidet med dei historiske romanane fekk ho konsulenthjelp hjå ekspertise i historie, norrøne tekstar, teologi osb. når det var naudsynt.

Bilete frå **Bjerkebæk**, diktarheimen hennar på Lillehammer.

Frå 1919 av budde ho på Lillehammer, der ho fekk bygd ut eigedomen Bjerkebæk. Under skrivinga av Kristin Lavransdatter budde ho delvis på ein gard ved Husaby i Skaun, dit delar av handlinga i trilogien er lagt.

Sigrid Undset konverterte til den katolske kyrkja i 1924. Ho gav Den norske katolske kyrkja stor merksemd og stønad, var bidragsytar og redaksjonsmedlem av det katolske tidsskriftet St. Olav. I ei årrekkje skreiv ho for det katolske juleheftet Kimer i klokker, ho donerte pengar for bygging av eit katolsk kapell på slagstaden for slaget ved Stiklestad i Verdal. Ho stifta ei foreining for bøn for norske katolske prestekall, og eit legat for stønad til utdanning til unge katolikkar.

Dei litterære verka hennar handlar mellom anna om problem for bykvinner, og om konfliktane knytt til kvinner som braut med dei tradisjonelle kjønnsrollemønstra. Under den andre verdskrigen kom ho seg over til USA og arbeidde der for frigjering av Noreg.

Sigrid Undset var i ei årrekkje medlem av Forfattarforeninga sitt litterære råd, og formann 1935–40. Ho mottok storkorset av St. Olav i 1947.

Verkliste

Fru Marta Oulie (roman), 1907
Den lykkelige alder (noveller), 1908
Fortællingen om Viga-Ljot og Vigdis (roman), 1909
Ungdom (lyrikk), 1910
Jenny (roman), 1911
Fattige skjebner (noveller), 1912
Vaaren (roman), 1914
Fortællinger om kong Artur og ridderne av det runde bord (historie), 1915
Splinten av troldspeilet (roman), 1917
Tre søstre (essays), 1917
De kloge jomfruer (noveller), 1918
Et kvindesynspunkt (essays), 1919
Kristin Lavransdatter (romantrilogi), 1920–22 (Dei tre delane heiter «Kransen» (1920), «Husfrue» (1921) og «Korset» (1922).)
Vårskyer, 1921
Sankt Halvards liv, død og jærtegn, 1925
Olav Audunssøn i Hestviken (roman), 1925
Olav Audunssøn og hans barn (roman), 1927
Katholsk propaganda (essays), 1927
Gymnadenia (roman), 1929
Etapper (essays), 1929
Den brændende busk (roman), 1930
Hellig Olav, Norges konge (essays), 1930
Ida Elisabeth (roman), 1932
Etapper. Ny række (essays), 1933
To europeiske helgener, 1933
Elleve aar (sjølvbiografisk roman), 1934
Den trofaste hustru (roman), 1936
Norske helgener (historie), 1937
Selvportretter og landskapsbileder (historie), 1938
Madame Dorthea (roman), 1939
«Klosterliv» – «På pilegrimsferd» – «Sognekirken» (i Norsk kulturhistorie II), 1939
Sigurd and his brave companions. A tale of medieval Norway (barnebok), 1943
Tilbake til fremtiden (memoarar), 1945 (engelsk utgåve kom allereie i 1942)
Lykkelige dager (memoarar), 1947 (engelsk utgåve kom allereie i 1942)

Posthume utgjevingar

Caterina av Siena (historie), 1951
Artikler og taler fra krigstiden (essays), 1952
Sigurd og hans tapre venner (roman), 1955
Sten Steensen Blicher (kulturhistorie), 1957
Østenfor sol og vestenfor måne (dramatisering for barneteater) 1959 (skrive 1927)
I grålysningen (roman), 1968 (skrive 1911)
Prinsessene i Berget det blå (barnebok) 1973 (skrive 1928)
Kjære Dea (brev), 1979
Fred på jorden (noveller), 1992
Tolv år (uferdig manuskript til sjølbiografisk roman), 1998

Bakgrunnsstoff

Sigrid Undset

Statsborgarskap	Noreg
Fødd	20. mai 1882 Kalundborg
Død	10. juni 1949 (67 år) Lillehammer kommune
Yrke	romanforfattar, omsetjar, skribent, manusforfattar, prosaforfatter, lyrikar
Sjanger	historisk roman
Medlem av	Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, American Geographical Society
Religion	katolisisme
Far	Ingvald Undset
Mor	Charlotte Undset
Ektefelle	Anders Svarstad
Sigrid Undset på Commons

v d e Nobelprisvinnarar i litteratur
1901–1925	Prudhomme (1901) • Mommsen (1902) • Bjørnson (1903) • Mistral, Echegaray (1904) • Sienkiewicz (1905) • Carducci (1906) • Kipling (1907) • Eucken (1908) • Lagerlöf (1909) • Heyse (1910) • Maeterlinck (1911) • Hauptmann (1912) • Tagore (1913) • Inga utdeling i 1914. • Rolland (1915) • von Heidenstam (1916) • Gjellerup, Pontoppidan (1917) • Inga utdeling i 1918. • Spitteler (1919) • Hamsun (1920) • France (1921) • Benavente (1922) • Yeats (1923) • Reymont (1924) • Shaw (1925)
1926–1950	Deledda (1926) • Bergson (1927) • Undset (1928) • Mann (1929) • Lewis (1930) • Karlfeldt (1931) • Galsworthy (1932) • Bunin (1933) • Pirandello (1934) • Inga utdeling i 1935. • O’Neill (1936) • du Gard (1937) • Buck (1938) • Sillanpää (1939) • Inga utdeling i 1940–1943. • Jensen (1944) • Mistral (1945) • Hesse (1946) • Gide (1947) • Eliot (1948) • Faulkner (1949) • Russell (1950)
1951–1975	Lagerkvist (1951) • Mauriac (1952) • Churchill (1953) • Hemingway (1954) • Laxness (1955) • Jiménez (1956) • Camus (1957) • Pasternak (1958) • Quasimodo (1959) • Perse (1960) • Andrić (1961) • Steinbeck (1962) • Seferis (1963) • Sartre (1964) • Sjolokhov (1965) • Agnon, Sachs (1966) • Asturias (1967) • Kawabata (1968) • Beckett (1969) • Solzjenitsyn (1970) • Neruda (1971) • Böll (1972) • White (1973) • Johnson, Martinson (1974) • Montale (1975)
1976–2000	Bellow (1976) • Aleixandre (1977) • Singer (1978) • Elytis (1979) • Miłosz (1980) • Canetti (1981) • García Márquez (1982) • Golding (1983) • Seifert (1984) • Simon (1985) • Soyinka (1986) • Brodsky (1987) • Mahfouz (1988) • Cela (1989) • Paz (1990) • Gordimer (1991) • Walcott (1992) • Morrison (1993) • Ōe (1994) • Heaney (1995) • Szymborska (1996) • Fo (1997) • Saramago (1998) • Grass (1999) • Gao (2000)
Frå 2001	Naipaul (2001) • Kertész (2002) • Coetzee (2003) • Jelinek (2004) • Pinter (2005) • Pamuk (2006) • Lessing (2007) • Le Clézio (2008) • Müller (2009) • Vargas Llosa (2010) • Tranströmer (2011) • Mo (2012) • Munro (2013) • Modiano (2014) • Aleksijevitsj (2015) Dylan (2016) • Ishiguro (2017) • Tokarczuk (2018, delt ut i 2019) • Handke (2019) • Glück (2020) • Gurnah (2021) • Ernaux (2022) • Fosse (2023) • Han (2024)