Ahmed Ben Bella
Mohamed Ahmed Ben/Ibn Bella (1918–2012)[2] var en algirsk politiker. Han var landets president i perioden 1963–1965. Han arbeidet på 1990-tallet politisk aktivt med gjeldsproblematikken i den tredje verden og uttalte seg i den forbindelse kritisk overfor vestlige ledere. Han gjennomgikk flere fengselsopphold, husarrest og eksil.
| Ahmed Ben Bella | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 25. desember 1918 Maghnia, Tlemcen, Fransk Algerie | ||
| Død | 11. april 2012 (93 år) Alger | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Zohra Michelle Sellami | ||
| Parti | Front de libération nationale (1954–1965) Parti du peuple algérien Mouvement pour la démocratie en Algérie (1982–1997) | ||
| Nasjonalitet | Algerie Frankrike (–1962) | ||
| Utmerkelser | 9 oppføringer
Croix de guerre 1939–1945
Helt av Sovjetunionen Leninordenen Al-Gaddafi internasjonale menneskettighetspris Médaille militaire Lenins fredspris Ordenen O.R. Tambos følgesvenner Croix de Guerre Wisam aliastihqaq alwatanii birutbat sadr (aljazayir)[1] | ||
| Signatur | |||
 | |||
Tjeneste i Den franske hæren
redigerPå 1930- og 1940-tallet tjenestegjorde han i den franske hæren. Han var også en habil fotballspiller og spilte på det franske laget Olympique de Marseille i perioden 1939-40.[3]
For sin innsats under slaget om Monte Cassino ble han tildelt Médaille militaire av Charles de Gaulle.[4] Han avslo å bli utnevnt til offiser etter å ha blitt kjent med de harde straffetiltakene franskmennene hadde iverksatt etter et musimsk opprør i den lille algirske byen Setif i mai 1945.
Før uavhengigheten
redigerHan var medgrunnlegger og leder av den algirske selvstendighetsbevegelsen FLN, som kjempet mot det franske koloniherredømmet. I 1956 ble han anholdt av franskmennene og satt fengslet frem til 1962, da han deltok i forhandlingene omkring avslutningen av frigjøringskrigen.
Etter Algeries uavhengighet
redigerI 1963 ble han valgt til det selvstendige Algeries første president, men allerede i 1965 ble han avsatt gjennom et statskupp. Han ble fjernet av Houari Boumédiène og ble satt i husarrest i 15 år. President Chadli Bendjedid satte ham fri i 1980. Han reiste da til Paris og bosatte seg seinere i Sveits. I 1990 fikk han lov å komme tilbake til Algerie hvor han gjenopptok sin politiske virksomhet.
Politisk aktivitet i de senere år
redigerHan var på 1990-tallet engasjert for å få fjernet sanksjonene mot Irak, og i 1996 var han på besøk i London sammen med den tidligere utenriksministeren i Nicaragua, presten Miguel D'Escoto. De satt på den tiden sammen med Labour-politikeren Tony Benn i en internasjonal komité som vurderte virkningene av sanksjoner. Deres mest presserende oppgave var å få fjernet sanksjonene mot Irak. Han uttalte i den forbindelse at: «Jeg nekter å snakke engelsk fordi det er amerikanernes språk. De har kapret FN og står bak sanksjonspolitikken som har drept 500 000 mennesker i Irak». Bella uttrykte også på 1990-tallet bitterhet overfor det han omtalte som «Vestens maktpolitikere». Videre omtalte han Vestens politikere, særlig amerikanerne, som mordere og hevdet på 1990-tallet at de var klar over at deres politikk medvirket sterkt til at flere millioner mennesker dør av sult og sultsykdommer. I den forbindelse uttalte han: «Den skyldes gjeldspolitikken og sanksjoner mot land USA misliker: Irak, Libya, Cuba og Nord-Korea».[5] Han rettet krass kritikk mot lederne for Verdensbanken og Pengefondet (IMF). Bakgrunnen var at Algerie i 1994 ble tvunget til å reforhandle utenlandsgjelda, og akseptere IMF og Verdensbankens økonomiske hestekurer. Landet var tidligere foregangsland i den tredje verden, men på 1980-tallet begynte levestandarden å synke drastisk. Hestekuren fra IMF forverret situasjonen ytterligere.[6]
I 2002 ble han valgt til president for den nystiftede organisasjonen International Campaign Against Aggression on Iraq. Organisasjonen hadde som formål å forhindre USAs planlagte angrep på Irak.[7]
Bella er for mange arabere den største frigjøringshelten.[8] Han regnes av mange arabere som en av de siste opprinnelige arabiske nasjonalistene.
Utmerkelser
redigerBen Bella ble i 2004 utnevnt til den sørafrikanske Ordenen O. R. Tambos følgesvenner.
Referanser
rediger- ^ www.joradp.dz[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Décès de Ahmed Ben Bella, premier président de l'Algérie», Le Monde, 11. april 2012.
- ^ «Fiche de Ahmed Ben Bella». Om Passion. Arkivert fra originalen 9. februar 2009. Besøkt 18. januar 2009.
- ^ Robert Merle: Ahmed Ben Bella, Edició de Materials, 1965
- ^ «Tilbake på barrikadene». Dagbladet. 23. januar 1996. Besøkt 18. januar 2009. «Ben Bella (79) vil stoppe Irak-blokade»
- ^ «Den tapte freden». Dagbladet. 4. juli 2002. Besøkt 18. januar 2009.
- ^ «Report from Cairo on the International Campaign against U.S. Aggression on Iraq». globalresearch. 23. desember 2002. Arkivert fra originalen 9. november 2010. Besøkt 18. januar 2009.
- ^ «Tilbake på barrikadene». Dagbladet. 23. januar 1996. Besøkt 18. januar 2009. «Ben Bella er for mange arabere den største frigjøringshelten»