Bartolomeu Dias

Bartolomeu Dias (ca. 1450–29. mai 1500) var en portugisisk oppdagelsesreisende. Han var den første europeer siden antikken som rundet Kapp det gode håp. Dette skjedde i 1488. Selv døpte han odden for «Stormkapp» (Cabo Tormentoso). Kong João II av Portugal døpte den senere om til «Kapp det gode håp» som skulle angi at man etter forbiseilingen hadde et godt håp om å nå India.

Bartolomeu Dias
Statue av Bartolomeu Dias i Cape Town
Født		ca. 1450 Algarve (Kongedømmet Portugal)
Død		29. mai 1500  Sør-Afrika, Kapp det gode håp
Beskjeftigelse		Oppdager
Søsken		Pêro Dias Diogo Dias
Nasjonalitet		Portugisisk
Bartolomeu Dias på Commons

Dias døde etter å ha deltatt i en ekspedisjon ledet av Pedro Álvares Cabral. Skipet hans ble brutt ned av en storm da ekspedisjonen passerte – Kapp det gode håp.

Grunnlaget for Dias' ekspedisjon

Dias var en ridder av den kongelige orden, overinspektør av de kongelige varehus, og seilemester for et marine-skip ved navn São Cristóvão (Sankt Kristoffer). Kong Johan II av Portugal gav ham i oppdrag 10. oktober 1486 å lede en ekspedisjon for å finne og runde den sørlige enden av Afrika, i håp om å finne en sjørute til India. Dias fikk også i oppdrag å søke etter landet som var styrt av Prestekongen Johannes, en mytisk kristen hersker som man antok befant seg i det indre av Øst-Afrika .

Ekspedisjonen

Dias forlot Lisboa i august 1487 med fire skip. Hans flaggskip, karavellen São Cristóvão, ble styrt av Pêro de Alenquer. Den andre karavellen, São Pantaleão, ble kommandert av João Infante og styrt av Álvaro Martins.

Ekspedisjonen seilte sør langs Afrikas vestkyst, og hadde en stopp i den portugisiske kolonien Kapp Verde. Etter å ha seilt langs kysten av Angola, nådde Dias Golfo da Conceicão (Walvis Bay) i desember. På grunn av vindforholdene valgte Dias å foreta en solid "volta" (en "baut") mot vest for så å seile østover igjen. Stor var forskrekkelsen da de ikke fant land der de trodde de igjen skulle komme til de afrikanske kyster.Panikken steg da de dreide nordøstover og fremdeles ikke fant land på mange dager. Da de endelig nådde land var de kommet godt øst for det som senere skulle få navnet Kapp det gode håp. Her seilte de inn i det Dias kalte Aguada de São Brás (St. Blaises havn) – senere omdøpt Mossel Havn – 3. februar 1488. Ekspedisjonen nådde det østligste punktet på reisen 12. mars 1488, da de ankret opp i Kwaaihoek, nær munningen av Brushmans Elv, eller Great Fish River, hvor en markeringsstein med Kristusordenens kors ble reist. Dias ønsket å seile videre til India, men ble tvunget til å snu av mannskapet, som nektet å seile videre inn i de ukjente traktene mot nordøst. Det var først på tilbaketuren at sørspissen av Afrika ble oppdaget i mai 1488. Dias gav odden navnet "Stormenes Odde" (Cabo de Tormentas), ettersom ekspedisjon møtte stormvær da den skulle passere den. Dias og hans ekspedisjon vendte tilbake til Lisboa i desember samme år, etter å ha vært ute i 16 måneder. Da Portugals kong Johan II fikk rapport av Bartolomeu Dias om at han hadde lyktes med å runde sørspissen av Afrika, døpte kongen om odden til Kapp det gode håp (Cabo de Boa Esperanca). "Det Gode Håp" var håpet om at en sjøvei til India med dets rikdommer nå endeligs skulle bli funnet.

Bartolomeu Dias' død

Bartolomeu Dias ble valgt ut til å være kaptein på ett av skipene på Pedro Álvares Cabrals ekspedisjon til India i 1500. På veien sørover oppdaget ekspedisjonen kysten av Brazil. Cabral trodde imidlertid at de var kommet til en øy. og døpte stedet de kom i land "Det sanne korsets øy" (Ilha de la Vera Cruz). På ferden videre kom ekspedisjonen inn i en voldsom storm da de nærmet seg Kapp det gode håp. 4 av ekspedisjonens 13 skip gikk ned, bl.a. skipet til Bartolomeu Dias. Dermed møtte han sitt endeligt i en storm ved den samme sørspiss som han selv hadde oppdaget 12 år før, og som han ironisk nok hadde kalt "Stormenes Odde".

Personlig liv

Dias var gift og hadde to barn:

• Simão Dias de Novais, som døde ugift og uten barn
• António Dias de Novais, en ridder av Kristusordenen, gift med (tilsynelatende sin slektning, siden etternavnet "de Novais" ble overført gjennom hennes brors barn) Joana Fernandes, datter av Fernão Pires og konen Guiomar Montês (og søster av Fernandes og Fernão Pires, gift med Inês Nogueira, datter av Jorge Nogueira og kone, og hadde barn). Dias sønnesønn, Paulo Dias de Novais, var en portugisisk koloniserer av Afrika på det 16. århundre. Dias sønnedatter, Guiomar de Novais giftet seg to ganger. Hun var Dom Rodrigo de Castros (sønn av Dom Nuno de Castro) andre kone, og kone av Joana da Silveira. De fikk Dona Paula de Novais og Dona Violante de Castro, begge døde ugift og uten barn.

Se også

• Diogo Dias

Referanser

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.