Wikipedia

Brakksvalefamilien

familie av måkefugler (Lari)

Brakksvalefamilien (Glareolidae) er en familie av vade-, måse- og alkefugler (Charadriiformes) som består av 17 arter (36 taxa) fordelt i fem slekter, hvorav to monotypiske. Artene minner om loer og terner med lange til svært lange vinger og korte til lange undere ekstremiteter. Brakksvalefamilien er endemisk for den gamle verden og har størst biologisk mangfold i den afrotropiske faunaregion. Artene trives i tørre forhold, fra ørken til savanne, med for noen arters del nærhet til vann, og for de fleste i lavere høyder, selv om noen er å finne opp mot 2 000 moh. Det knytter seg usikkerhet til en av de monotypiske slektene.[1]

Brakksvalefamilien
Indialøper (C. coromandelicus)
Nomenklatur
Glareolidae
Brehm, 1831
Populærnavn
brakksvalefamilien,
brakksvaler,
ørkenløperfamilien,
ørkenløpere
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenVade-, måse- og alkefugler
UnderordenMåkefugler
Økologi
Antall arter: 17
Habitat: terrestrisk, åpent og tørt klima
Utbredelse: Den gamle verden
Inndelt i

Biologi

rediger
 
Brakksvale (G. pratincola)

Noen deler familien videre inn som to underfamilier (Glareolinae og Cursoriinae) eller to tribus (Glareolini og Cursoriini). Dette tilsvarer henholdsvis brakksvaler og ørkenløpere. De to monotypiske slektene i treet er basale i hver sin gruppe, men ørkenløpere er generelt mer basale enn brakksvaler. Slekten Stiltia kan være en overgangsform mellom Cursorius og Glareola,[1] og plasseringen er fortsatt uklar, men de fleste regner den som en basal brakksvale. En studie fra 2011 antyder også at isabellabrakksvala er basal i Glareola. Videre forskning er imidlertid nødvendig for å avklare dette endelig.[1] Inndeling i underfamilier eller tribus støttes ikke av HBW Alive og er derfor ikke inkludert i treet nedenfor.

Artene i denne familien karakteriseres av et svakt nedoverkrummet nebb med pusteåpningene ved basen av nebbet. De måler 17–29 cm og veier fra 37 g til 172 g.[1]

Ørkenløpere (Smutsornis, Rhinoptilus og Cursorius) har lange undere ekstremiteter og forholdsvis korte vinger, noe som gjør disse artene hurtige på marken, men mindre dyktige som flygere. Ørkenløperne er typisk knyttet til tørre og åpne habitat, som ørken, savanne og krattskog, men er par av artene trives også i skog og én finnes også opp til i afroalpin sone.[1]

Brakksvalene (Stiltia og Glareola) har korte undere ekstremiteter, lange spisse vinger og lange gaffelformede stjerter. Flukten minner om svaler, og de kan fange insekter mens de flyr. Noen av disse artene er svært gode flygere, som har evnen til å migrere over ganske lange strekninger. Brakksvalene er knyttet til våtmark, elver, elvemunninger og andre vassdrag i innlandet.[1]

Inndeling

rediger

Inndelingen følger HBW Alive og er i henhold til Maclean & Bonan (2018).[1] Norske navn følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017)[2][3]

Treliste

Referanser

rediger
  1. ^ a b c d e f g Maclean, G.L. & Bonan, A. (2018). Coursers, Pratincoles (Glareolidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52242 on 20 February 2018).
  2. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
  3. ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php

Eksterne lenker

rediger


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Brakksvalefamilien&oldid=19957193»