CRIStin

datasystemet og organisasjonen for det nasjonale registeret over forskningspublikasjoner og forskningsresultater i Norge
(Omdirigert fra «CRISTIN»)
For informasjon om hvordan lenke til dette systemet fra Wikipedia, se beskrivelsen av Mal:Cristin

Current Research Information SysTem in Norway (CRIStin)[1] er datasystemet for det nasjonale registeret over forskningspublikasjoner og forskningsresultater i Norge. Systemet er et rapporteringssystem over forskningspublikasjoner, forskerkatalog, prosjekter, forskningsenheter og årsrapportering.

Hensikten med systemet er å gi en sentral oversikt over forskningsresultater og forskningsformidling, noe som ikke har vært komplett registrert i systemer som BIBSYS. Registeret skulle også gi forskere insentiver til økt vitenskapelig produksjon, og føre til økt publiseringshyppighet i de mest anerkjente internasjonale forskningstidsskriftene. Et mål er å gjøre produktitivetssammenligninger pa tvers av faggrenser, noe bruken av bibliometriske metoder er ment å ivareta. CRIStin driftes og utvikles av Unit – Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning.

Historikk

rediger

Systemet er en videreutvikling av Forskdok og databasen FRIDA (Forskningsresultater, informasjon og dokumentasjon av vitenskapelige aktiviteter). FRIDA ble utviklet fra 2003 til 2010 av Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, Universitetet i Trondheim og Universitetet i Tromsø.

Publiseringspoeng

rediger

Rapportering i publikasjonsmodulen gir publiseringspoeng, som siden 2005 gir institusjonen bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet. Systemet er under utvidelse til å omfatte flere forskningsinstitusjoner (Universitet- og høgskolesektoren, helsesektoren og frittstående forskningsinstitusjoner). Norsk vitenskapsindeks (NVI).[2] I tillegg til å gi en sentral oversikt over forskningsresultater, benyttes publikasjonstelling av innrapporterte forskningsresultater i CRIStin til fastsette økonomiske bevilgninger. Foreløpig er det enkelte forskningsinstitutt som belønnes basert på antall publikasjonspoeng som forskere tilknyttet instituttet har produsert i løpet av året. Bevilgningene for publiseringspoeng tas fra en felles pott. Dermed er bevilgningene et nullsumspill, ettersom flere publiseringspoeng til et forskningsinstitutt fører til mindre bevilgninger til andre. Dette belønningssystemet omtales oftest som tellekantsystemet.

Det har vært fremmet flere forslag om premiering for publisering i ikke-vitenskapelige kanaler, det vil si forskningsformidling. Noen institusjoner har innført premiering for publiseringspoeng. Høgskulen i Volda og Universitetet i Agder hadde per 2010 innført premiering for forskningsformidling (formidlingspoeng).[3]

Hvor stor bevilgning hvert publiseringspoeng utløser varierer fra år til år. 1 publiseringspoeng har medført følgende bevilgning fra Kunnskapsdepartementet:

År Bevilgning per publiseringspoeng
2007 40 030
2008 40 370
2009 38 540
2010 36 240
2011 34 201
2012 33 875

«Nivå 1» og «nivå 2»

rediger

Systemet med publiseringspoeng bygger på en inndeling av vitenskapelige publiseringskanaler (tidsskrifter og forlag) i to nivåer etter hvor høy prestisje disse publiseringskanalene har.[4] Nivåene betegnes som «nivå 1» og «nivå 2». «Nivå 1» er det lavere og vanligste nivået, mens «nivå 2» er det høyere nivået. Bare inntil de 20 % beste publiseringskanalene skal være klassifisert som «nivå 2». Publisering i tidsskrifter eller på forlag som er klassifisert som «nivå 2» gir betydelig flere publiseringspoeng. F.eks. gir en artikkel publisert i et «nivå 2»-tidsskrift tre ganger flere poeng enn en artikkel publisert i et «nivå 1»-tidsskrift og følgelig en tre ganger større bevilgning til instituttet.

Nivåene refererer til tidsskriftet eller, for bøker, til forlaget. CRIStin gir en oversikt over hvilke publiseringskanaler som klassifiserers som «nivå 1» og «nivå 2».[5][6]

Type publikasjon Publiseringspoeng Bevilgning i NOK (2014/15)
Nivå 1: Vitenskapelig artikkel i tidsskrift
eller serie med ISSN
1 34 919
Nivå 2: Vitenskapelig artikkel i tidsskrift
eller serie med ISSN
3 104 756
Nivå 1: Vitenskapelig artikkel i antologi 0,7 24 443
Nivå 2: Vitenskapelig artikkel i antologi 1 34 919
Nivå 1: Vitenskapelig monografi 5 174 594
Nivå 2: Vitenskapelig monografi 8 279 350

Dersom det er flere forfattere, deles poengene. Eksempelvis vil en vitenskapelig artikkel med to forfattere i et nivå 1-tidsskrift, gi 0,5 poeng til hver av forfatternes institutter.

Teknologi

rediger

FRIDA ble utviklet av USIT med en Oracle-database og i javabiblioteket WebObjects fra Apple. Innmating av data og presentasjon skjer via vevgrensesnitt.[7]

Feilkilder i dataene

rediger

En stor del av dataene i CRIStin har blitt automatisk importert fra tidligere systemer (FRIDA – FORSKDOK). Mange personer har blitt feilkoblet fordi personer med samme etternavn ble antatt å være samme person. Mange feil har kunnet vedvare i flere år uten retting.[8]

Forskningsinstitusjoner som rapporterer via CRIStin

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ «Cristin». 8. juni 2014. 
  2. ^ Norsk vitenskapsindeks – En felles database for vitenskapelig publisering
  3. ^ Morgenbladet Formidling for alle penga[død lenke] 28.05.2010
  4. ^ DBH Vitenskapelig publisering: rapportering 2009 Arkivert 12. mai 2010 hos Wayback Machine.
  5. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 18. april 2012. Besøkt 18. april 2012. 
  6. ^ regjeringen.no Orientering om forslag til statsbudsjettet 2015 for universiteter og høyskoler
  7. ^ Frida – veiviseren til forskning ved universitetet Arkivert 29. september 2006 hos Wayback Machine. Presentasjon av utviklingen i IT-avisa ved UiO 15.12.2003
  8. ^ Forskning.no Feil i Frida Arkivert 7. mars 2014 hos Wayback Machine. 02.03.2009

Eksterne lenker

rediger