Den kollektive sikkerhetspakten
Den kollektive sikkerhetspakten,[1] på engelsk Collective Security Treaty Organization (CSTO) og på russisk Организация Договора о коллективной безопасности (ОДКБ), er en militærallianse mellom Russland og land i Øst-Europa, Kaukasus og Sentral-Asia. Den ble grunnlagt ved traktat i 1992, med en organisasjon etablert i 2002. Russland, Belarus, Armenia, Kasakhstan, Kirgisistan, Tadsjikistan og Usbekistan er med i alliansen. Landene forplikter seg til å søke fredelig løsning på konflikter, men anser et angrep på en av medlemsstatene som et angrep på alle medlemsland.[2][3]
Den kollektive sikkerhetspakten | |||
---|---|---|---|
Offisielt navn | Организация Договора о коллективной безопасности (ОДКБ, CSTO, OTSC, OTSC, OVKS, ΟΣΣΑ, KGAÖ, ОДКБ, OTSC, KXShT, KTMT, ODKB, PPKK, ҰҚШҰ) | ||
Stiftet | 15. mai 1992 | ||
Hovedkontor | Moskva | ||
Adresse | 101000, Москва, Сверчков переулок, 3/2 | ||
Generalsekretær | Ïmanğalï Tasmağambetov | ||
Antall medlemmer | Armenia Belarus Kasakhstan Kirgisistan Russland Tadsjikistan | ||
Flagg | |||
Nettsted | odkb-csto.org (ru) en.odkb-csto.org (en) www.dkb.gov.ru (ru) www.odkb.gov.ru (en) | ||
Collective Security Treaty Organization 55°47′47″N 37°32′07″Ø |
Bakgrunn og utvikling
redigerAlliansen ble etablert i kjølvannet av Sovjetunionens oppløsning. Den ble til ved Traktaten om kollektiv sikkerhet undertegnet 15. mai 1992 i Tasjkent av Russland, Armenia, Kasakhstan, Kirgisistan og Usbekistan. Traktaten skulle opprinnelig gjelde i fem år, med mulighet for forlengelse. Tadsjikistan sluttet seg senere til og i 1993 ble også Aserbajdsjan, Belarus og Georgia med.[4]
Flere av medlemslandene så med mistro på Russlands rolle i nabolandene og Aserbajdsjan, Georgia og Usbekistan forlot organisasjonen da traktaten skulle fornyes i 1999.[5]
I 2002 ble det oppnådd enighet om å gjøre etablere en fast internasjonal organisasjon, CSTO, der Russland, Belarus, Armenia, Kasakhstan, Kirgisistan, Tadsjikistan ble med. Organisasjonen kom i virke fra september 2003. I 2006 sluttet Usbekistan seg igjen til CSTO.[6]
Organisasjonen har status som permanent observatør i FNs hovedforsamling.[7]
Organisering
redigerOrganisasjonen styres av et kollektivt sikkerhetsråd bestående av medlemslandenes statsoverhoder og med et permanent råd av ambassadører. Videre har organisasjonen et utenriksministerråd, et forsvarsministerråd og et sekretærråd. CSTO har en generalsekretær og et sekretariat med hovedkvarter i Moskva.[8]
Militært er CSTO organisert med tre styrkegrupper: En vestlig gruppe dannet av Russland og Belarus, en gruppe i Kaukasus med Russland og Armenia og en gruppe i Sentral-Asia med Russland, Kasakhstan, Kirgisistan, Tadsjikistan og Usbekistan.[9]
Referanser
rediger- ^ NUPI-rapport
- ^ «Collective Security Treaty Organisation (CSTO)», International Relations and Security Network, ETH Zurich.
- ^ Møller, Karsten Jakob: «Collective Security Treaty Organisation: An Entangling Alliance» Arkivert 26. januar 2013 hos Wayback Machine., i Peter Dahl Thruelsen (red.): International Organisations: Their Role in Conflict Management, København: Royal Danish Defence College, 2009, s. 203–223.
- ^ Møller, s. 205.
- ^ Møller, s. 206.
- ^ Møller, s. 207.
- ^ «Intergovernmental Organizations» Arkivert 1. desember 2012 hos Wayback Machine., De forente nasjoner.
- ^ Møller, s. 211.
- ^ Møller, s. 209.
Litteratur
rediger- Møller, Karsten Jakob: «Collective Security Treaty Organisation: An Entangling Alliance», i Peter Dahl Thruelsen (red.): International Organisations: Their Role in Conflict Management, København: Royal Danish Defence College, 2009, s. 203-223
- Rozanov, Anatoliy og Elena F. Dovgan: Collective Security Treaty Organisation: 2002–2009, Geneva Centre for the Democratic Control of Armed Forces, 2010
Eksterne lenker
rediger- (ru) Offisielt nettsted
- (en) Collective Security Treaty Organisation – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (russisk)
- (ru) Offisielt nettsted
- (en) Collective Security Treaty Organisation – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (engelsk)