Gruveslanger
Gruveslanger eller grubeormer er en undergruppe av hoggormfamilien.
Gruveslanger | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Crotalinae Oppel, 1811 | |||
Synonymi | |||
Crotalidae | |||
Populærnavn | |||
gruveslanger, grubeormer | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyreriket | ||
Rekke | Ryggstrengdyr | ||
Klasse | Krypdyr | ||
Orden | Skjellkrypdyr | ||
Familie | Hoggormfamilien | ||
Økologi | |||
Antall arter: | 151 | ||
Habitat: | mange forskjellige | ||
Utbredelse: | Amerika, Eurasia | ||
Inndelt i | |||
Se tekst |
Kjennetegn
redigerDe kjennetegnes ved at de har et varmefølsomt sansesystem med sansecellene samlet i et par groper på hver side av snuten, mellom øynene og neseborene. De bruker de varmefølsomme gropene for å spore opp varmblodige byttedyr (i all hovedsak smågnagere) om natten. I sin mest utviklede form tillater de slangene å «se» byttet selv i stummende mørke.[1] Som alle hoggormer har gruveslangene giftig bitt.
Utbredelse
redigerPer i dag er det 151 anerkjente arter fordelt på 18 slekter.[2] Gruppen har sin største utbredelse i Amerika med 97 arter i 11 slekter. I denne verdensdelen finnes de fra sørlige Canada til sørlige Argentina. I Asia finnes til sammen 54 arter fordelt på 11 slekter. Her finnes de fra Japan og Sør-Sibir vestover til Aserbajdsjan og Iran og sørover til Sri Lanka og den sørøstasiatiske øyverden. En av de asiatiske artene, halysslange (Gloydius halys), har en utbredelse som strekker seg inn i den aller østligste delen av Europa. Gruveslanger er de eneste hoggormene som finnes naturlig utbredt på de amerikanske kontinentene, og omfatter blant andre klapperslanger, mokasinslanger og lanseslanger.[3][4]
Habitater
redigerDe lever i mange habitater; sideruller (Crotalus cerastes) er et ørkendyr, mens bushmaster (Lachesis muta) forekommer i tropisk regnskog. Både Crotalus triseriatus i Mexico og Gloydius strauchi i Kina er funnet i fjellene over 4000 moh. Gruveslanger er stort sett mark- eller trelevende, men det finnes også en halvakvatisk art, vannmokasinslange (Agkistrodon piscivorus).[5]
Slekter
rediger- Agkistrodon, Palisot de Beauvois, 1799
- Atropoides, Werman, 1992
- Bothriechis, Peters, 1859
- Bothriopsis, Peters, 1861
- Bothrops, Wagler, 1824
- Calloselasma, Cope, 1860
- Cerrophidion, Campbell & Lamar, 1992
- Crotalus, Linné, 1758
- Deinagkistrodon, Gloyd, 1979
- Gloydius, Hoge & Romano-Hoge, 1981
- Hypnale, Fitzinger, 1843
- Lachesis, Daudin, 1803
- Ophryacus, Cope, 1887
- Porthidium, Cope, 1871
- Sistrurus, Garman, 1883
- Trimeresurus, Lacépède, 1804
- Tropidolaemus, Wagler, 1830
Referanser
rediger- ^ Kardong, K.V.; Mackessy, S.P. (juni 1991). «The Strike Behavior of a Congenitally Blind Rattlesnake». Journal of Herpetology. 25 (2): 208. doi:10.2307/1564650. Besøkt 8. desember 2015.
- ^ «Crotalinae Oppel, 1811». ITIS. U.S. Fish and Wildlife Service. Besøkt 8. desember 2015.
- ^ Frislid, R. (oversetter) (1987). Semb-Johansson, A., red. Amfibier og krypdyr, bind 10 i serien Verdens dyr. Cappelen. s. 135, 137. ISBN 82-525-1914-8. [originalens tittel Reptiles and Amphibians i serien World of Animals, Equinox Ltd., Oxford, 1986]
- ^ (en) Crotalinae - The Reptile Database Besøkt 11. desember 2015.
- ^ Campbell, J.A. og Lamar, W.W. (2004). The Venomous Reptiles of the Western Hemisphere. Ithaca og London: Comstock Publishing Associates. ISBN 0-8014-4141-2.
Eksterne lenker
rediger- (en) Gruveslanger i Encyclopedia of Life
- (en) Gruveslanger hos Fossilworks
- (en) Gruveslanger hos ITIS
- (en) Gruveslanger hos NCBI
- (en) Kategori:Crotalinae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Crotalinae – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Crotalinae – detaljert informasjon på Wikispecies