Det kanadiske polararkipelet

Det kanadiske polararkipelet er en stor gruppe øyer som ligger nord for fastlandet i det nordlige Canada. Øygruppa består totalt av 36 469 øyer, hvorav 94 regnes som større øyer (med et areal større enn 130 km²). Totalt areal er anslått til rundt 1,4 millioner km².

Det kanadiske polararkipelet
Canadian Arctic Archipelago Archipel arctique canadien
Geografi
Plassering		Polhavet
Antall øyer		36 469
Større øyer		94
Areal		1 400 000 km²
Høyeste punkt		Barbeau Peak (2616 moh.)
Administrasjon
Land		Canada
Territorium		Nunavut  Nordvestterritoriene
Største bosetning		Iqaluit (6 184)
Demografi
Befolkning		17 000 (2011)
Befolkningstetthet		0,01 innb./km²
Posisjon
Det kanadiske polararkipelet 75°N 90°V
Det kanadiske polararkipelet på Commons

Kart over Det kanadiske polararkipelet.

Geografi og geologi

I arkipelet finnes seks av verdens 30 største øyer. Baffinøya er den største, på størrelse med Spania. Mellom øyene ligger store sund, områder som andre steder i verden ville bli karakterisert som hav. Sundene utgjør ulike ruter av den historiske Nordvestpassasjen.

Øygruppen dekker et enormt område. De sørligste øyene, innerst i Hudsonbukta ligger på høyde med London. Det nordligste punktet er ca. 750 kilometer fra Nordpolen. Avstanden øst-vest er om lag 2 750 kilometer.

De store østlige øyene i arkipelet er fjellrike, med topper på over 2 000 moh. De høyereliggende områdene på disse øyene er normalt dekket av is, denne utgjør 75 % av all is og breis i Canada, og 1/3 av landisen i verden, sett bort fra Grønland og Antarktika. De østlige øyene inkluderer også den nordlige delen av det kanadiske skjold, som i noen områder består av flattliggende stein fra paleozoikum (251-542 millioner år gammel).

De nordlige og vestlige områdene av arkipelet, det vesentligste av Dronning Elizabeth-øyene, består av yngre, sterkt foldede sedimentære bergarter, som har dannet noen fjellområder på Axel Heibergs land, Devonøya og Ellesmereøya.

De sentrale og vestlige øyene er generelt flate, mindre enn 200 moh., og består av sedimentær stein fra kambrium til jordens nytid.

Den geologiske variasjonen har lagd et mangfold av ulike typer landskap: taggete fjellrekker, dype fjorder mellom høye fjell, høylands- og lavlandssletter. Området er rikt på mineraler, bl.a. gull og diamanter, mens olje og gass har blitt funnet i områder med sedimentær stein. Det er også funnet kull i noen områder.

I sundene mellom øyene varierer havdybden mellom 100 og 600 meter. Kontinentalsokkelen når dybder fra 550 meter i vest til 200 meter i øst. Den dominerende strømretningen er fra Nordishavet gjennom Naresstredet og videre østover gjennom Lancastersundet.

De største øyene

Navn	Territorium*	Areal (km²)	Areal rangering		Befolkning (2001)
			Verden	Canada
Baffinøya	NU	507 451	5	1	9 563
Kitlineq (Victoria Island)	NT, NU	217 291	8	2	1 707
Ellesmereøya	NU	196 236	10	3	168
Banksøya	NT	70 028	24	5	114
Devonøya	NU	55 247	27	6	0
Axel Heibergs land	NU	43 178	32	7	0
Melvilleøya	NT, NU	42 149	33	8	0
Salliq (Southampton Island)	NU	41 214	34	9	718
Prince of Wales Island	NU	33 339	40	10	0
Somersetøya	NU	24 786	46	12	0
Bathurstøya	NU	16 042	54	13	0
Prince Patrick Island	NT	15 848	55	14	0
Qikiqtaq (King William Island)	NU	13 111	61	15	1279
Ellef Ringnes' øy	NU	11 295	69	16	0
Bylotøya	NU	11 067	72	17	0

^* NT = Nordvestterritoriene, NU = Nunavut

• 
  Formasjoner av dolomitt på Belcher-øyene i Hudsonbukta.
• 
  En fjord nord på Baffinøya.
• 
  Barbeau Peak på Ellesmereøya.
• 
  Moskusfe på Kitlineq (Victoria Island).
• 
  Iqaluit, den største bosetningen i øygruppen.

Flora og fauna

Antallet plantearter minker betraktelig nord for fastlandet i Canada. Skoger og trær finnes ikke på øyene. I stedet dominerer vegetasjon som er typisk for tundra: dvergbusker, gress, mose og lav. Det finnes om lag 270 arter av karplanter, 325 arter av mose, 100 arter av levermose og 550-600 arter av lav.

Antallet dyrearter minker også nord for fastlandet. Rundt 20 arter av pattedyr lever på øyene, i små antall. Øyene er habitat for peary karibuen, den minste av karibu-artene. Andre pattedyr på øyene er moskusfe, fjellrev, arktisk ulv, lemen og polarhare. Mer enn 60 fuglearter tilbringer sommeren i arkipelet, 6 av disse overvintrer. Havområdene rommer arter som isbjørn, hvalross og ulike hval- og selarter, blant annet narhval og hvithval.

Av insekter finnes rundt 700 arter.

Klima

På de nordligste øyene er det mørketid 3-4 måneder om vinteren, og midnattssol 3-4 måneder om sommeren. Gjennomsnittlig årstemperatur ligger på rundt –20°C i nord og –6°C sør på Baffinøya. Sommertemperaturen stiger over frysepunktet bare i et par måneder. Nedbørsmengdene er små, fra 400 mm årlig sør på Baffinøya, til 100 mm sentralt på Ellesmereøya. Dronning Elizabeth-øyene regnes som polar ørken, med mindre enn 150 mm årlig nedbør. Hele området er dekket av permafrost, opptil 550 meter dyp. Et meter-tynt lag tiner om sommeren.

Historie

Det kanadiske polararkipelet har vært bebodd av inuitter og deres forgjengere i ca. 4 000 år. De bor der fremdeles, spredt langs kysten av øyene. Det har vært kontakt mellom de grønlandske og de kanadiske inuittene. De hadde også kontakt med norrøne folk som bebodde Grønland i middelalderen. Den europeiske utforskningen av området begynte for alvor sent på 1500-tallet. Martin Frobisher, John Davis, William Baffin og Robert Bylot dro på ulike ekspedisjoner for å lete etter Nordvestpassasjen. Mange geografiske trekk i området er oppkalt etter dem.

En rekke forsøk på å finne Nordvestpassasjen ble igangsatt helt frem til begynnelsen av 1900-tallet, da Roald Amundsen lyktes med sitt forsøk.

Canada begynte å fokusere mer på området i 1940-50-årene, og etablerte værstasjoner og baser for militær overvåkning. Øyene ble også systematisk kartlagt. Det meste av den ikke-inuittiske befolkningen består av offentlige tjenestefolk og militære.

I 1999 ble mesteparten av øygruppen del av det nye territoriet Nunavut («vårt land»), som ga inuittene større grad av selvstyre.

Eksterne lenker

• (en) Canadian Arctic Archipelago – kategori av bilder, video eller lyd på Commons