For den norske artisten, se EMIR

Emir (arabisk: kommandør) er en adelig historisk tittel i islamske nasjoner i Midtøsten og Nord-Afrika. Opprinnelig ble den brukt som en ærestittel gitt til etterkommerne etter Muhammed via hans datter Fatima Zahra. Århundrer etter Muhammed ble det brukt i en videre betydning, som for eksempel tittelen brukt av høvdinger av beduinene i Arabia og av adelsmenn og tjenestemenn i Det osmanske riket.

Emiren av Bukhara i 1911.
Hamad ibn Khalifa Al Thani, emir av Qatar 1995–2013.

Ordet emir blir også brukt mindre formelt for ledere i enkelte kontekster, for eksempel blir lederen av en gruppe pilegrimer til Mekka kalt en emir hadji.

Kalifen brukte tittelen emir ul-mu'mineen, «kommandør av de trofaste». Den vestlige marinegraden admiral kommer fra det arabiske uttrykket amir al-bahr, «sjøkommandør».

Emir er også begrepet brukt av kuwaitiske al-Sabah-dynastiet for å henvise til deres herskende monark siden uavhengigheten 19. juni 1961. Qatar har på samme måte brukt tittelen siden 1971 og Bahrain gjorde det fra 1971 til 2002.

På arabisk og persisk er en annen betydning av ordet «emir» prins, mer nøyaktig, den mannlige etterkommeren av en monark. Det kunne også bety «kronprins». Før kong Abdullah av Jordan, sønn av kong Hussein, ble kronet, ble han kalt «emir Abdullah». I denne betydningen er et land som er styrt av en emir kalt et emirat, som De forente arabiske emirater.

Emir er også et vanlig muslimsk mannlig navn i Albania, Kosovo, Nord-Makedonia (albanere, tyrkere, bosniere som bor der bruker det) og Bosnia, tatt fra arabisk. Navnet staves også med a; Amir.

En berømt person som har navnet Emir er Emir Kusturica.

Se også

rediger

Eksterne lenker

rediger