GNOME
GNOME er et fritt og åpent skrivebordsmiljø for vindussystemet X og Wayland. Navnet GNOME var opprinnelig en forkortelse for GNU Network Object Model Environment. Navnet ble foreslått av systemadministratoren Elliot Lee, på en tid da mange trodde at Common Object Request Broker Architecture (CORBA) ville bringe en nettverksbasert objektmodell til personlige datamaskiner. Dette er ikke lenger en målsetning med GNOME.
| GNOME | |||
|---|---|---|---|
 | |||
 | |||
| Utvikler(e) | GNOME Foundation, The GNOME Project, GNU-prosjektet | ||
| Utgitt | 15. august 1997[1] | ||
| Nyeste versjon | 47.1 (22. oktober 2024)[2] | ||
| Kodelager | https://gitlab.gnome.org/GNOME | ||
| Operativsystem | GNU/Linux BSD | ||
| Skrevet i | C,[3] C++,[3] C#, HTML, JavaScript,[3] Vala,[3] Perl,[3] Python[3] | ||
| Skrivebordsmiljø | GTK | ||
| Lisens | GPL 2.0+[4] | ||
| Nettsted | www.gnome.org (en) | ||
GNOME er det offisielle skrivebordsmiljøet til GNU-prosjektet. Det blir utviklet av The GNOME Project og blir lansert under lisensen GNU General Public License.
Utviklingen av GNOME ble innledet 15. august 1997 av meksikanerne Miguel de Icaza og Federico Mena Quintero, og første versjon ble lansert 3. mars 1999. GNOME oppstod som en reaksjon på KDE, et annet fritt og åpent skrivebordsmiljø som ble lansert 14. oktober 1996. KDE er i seg selv fritt, men benytter programvarebiblioteket Qt som delvis er kommersiell og proprietær programvare. GNOME bruker det alternative programvarebiblioteket GTK+ (GIMP Toolkit) som er fri programvare.
GNOME benyttet opprinnelig en tradisjonell skrivebordsmetafor. GNOME versjon 3.0, som ble lansert 6. april 2011, introduserte det grafiske skallet GNOME Shell, som benytter en mer abstrakt metafor. Uenigheter omkring dette valget førte til at det oppstod to andre alternative skrivebordsmiljø. Det første er MATE, som oppstod 19. august 2011 som en fork av GNOME versjon 2.32.1. Det andre er Cinnamon, som ble lansert i 2011 som et alternativt grafisk skall. Fra versjon 2.0 som ble lansert 10. oktober 2013, er det et komplett skrivebordsmiljø.
Den primære plattformen for GNOME er Linux, men det støtter også de fleste derivater av Berkeley Software Distribution (BSD), så vel som UNIX-plattformene Solaris, AIX, HP-UX, UnixWare, OpenServer, macOS (via X11.app) m.fl. GNOME kan også kjøre på Microsoft Windows (via Cygwin).
Både GNOME og KDE er i dag del av Freedesktop.org-prosjektet – et forsøk på å standardisere UNIX-skrivebordet slik at de forskjellige skrivebordsmiljøene kan samvirke.
Virkemåte
redigerGNOME bruker følgende teknologier: vindussystemet X, GTK+ for grafiske komponenter, CORBA (i den egne ORB:en, objekthantereren ORBit), XFT for kantutjevning av tekst, TrueType gjennom FreeType-programbiblioteket, Unicode.
GNOME finnes på 39 språk[5] (eller 191 språk[6], om man teller med språk med mindre enn 80% oversatte strenger), blant andre norsk, svensk, arabisk, gresk, og finsk. Det støtter tekst som går fra høyre til venstre.
GNOME fokuserer på å være et så brukervennlig miljø som mulig og det finnes dokumenter som spesifiserer hvordan programmer skal skrives for å integreres ordentlig i brukermiljøet. Tilgjengelighet for funksjonshemmede står også i fokus.
Utvikling
redigerEt stort antall frivillige personer og bedrifter støtter og bidrar til utviklingen av GNOME, GNU, Novell, Red Hat, Canonical Ltd, Mandriva, Sun Microsystems, IBM og Hewlett-Packard er noen av bidragsyterne.
Utviklere og brukere av GNOME samles hvert år i et møte kalt GUADEC for å diskutere prosjektets status og fremtidige utvikling.
I august 2000 ble GNOME Foundation grunnlagt for å arbeide med administrative oppgaver, pressemeldinger, og å være et kontakt-punkt for selskaper som ønsker å delta i utviklingen av GNOME.
Viktige GNOME-programmer
rediger- GNOME Filer – GNOMEs filbehandler.
- Epiphany – GNOMEs nettleser.
- Evolution – GNOMEs epostleser og kalenderverktøy.
- Gnumeric – Regneark
- Abiword – Tekstbehandling.
- Evince – GNOMEs dokumentleser.
- F-Spot – GNOMEs fotohåndtering
- Pidgin – lynmeldingsklient (MSN, ICQ, Jabber, IRC, etc)
- Totem – GNOMEs GStreamer baserte medieavspiller.
- Banshee – Mediaavspiller for lyd og filmer. Synkronisering mot Android, iPod og andre enheter.
- Rhythmbox – program til å høre på og organisere lydfiler og nettradio
- GIMP – GNUs bildemanipuleringsprogram
- Inkscape – Program til GNOME for å lage vektorgrafikk
- gedit – Tekstredigeringsprogram
- GNUCash – Program for å håndtere personlige finanser
- GIMP Toolkit (GTK+) – Bibliotek for å skrive programmer til GNOME.
- GnomeBaker – Brenneprogram for å brenne lyd-/bilde-/data-CD/-DVD.
Historie
redigerKDE
redigerUtdypende artikler: KDE, Common Desktop Environment og Motif
Skrivebordsmiljøet KDE ble lansert 14. oktober 1996 av tyskeren Matthias Ettrich (f. 1972),[8] en student ved Universitetet i Tübingen.[9] I en nyhetsposting på Usenet, hevdet han at datidens grafiske brukergrensesnitt i UNIX var for dårlige;[8] ingen programmer så ut som andre og det var lite samspill mellom programmene.[8] Han foreslo et skrivebordsmiljø hvor ulike programmer hadde samme utseende og en konsis funksjonalitet.[8] Det måtte også være brukervennlig; et av problemene hans var at kjæresten ikke kunne bruke UNIX-maskinen.[8]
Navnet KDE var et ordspill med navnet Common Desktop Environment (CDE).[8] Skrivebordsmiljøet CDE benyttet vindussystemet X, og ble lansert 30. juni 1993.[10] Det ble utviklet av Hewlett-Packard, IBM og Sun Microsystems gjennom X/Open-konsortiet.[10] CDE var standardisert rundt widgetverktøyet Motif.[10] Motif på sin side ble lansert av Open Software Foundation (OSF) i juli 1989[11] som en konkurrent til OPEN LOOK og OpenWindows.[12]
KDE har blitt tatt i bruk av omkring 400 forskjellige Linuxdistribusjoner,[13] deriblant Slackware,[14] Frugalware Linux,[15] Debian,[16] Linux Mint,[17] Ubuntu-avarten Kubuntu,[18] Red Hat Linux[19]/Fedora,[20] Red Hat Enterprise Linux,[19] OpenSUSE,[21] OpenMandriva Lx,[22] Gentoo,[23] Arch Linux,[24] Chakra Linux[25] og Manjaro Linux.[26] KDE har også blitt tatt i bruk av andre Unix-liknende operativsystemer (FreeBSD,[27] OpenBSD,[28] NetBSD,[29] m.fl.), så vel som av ulike avarter av UNIX (Solaris,[30] HP-UX,[31] Irix,[31] AIX[31] m.fl.).
Med lanseringen av versjon 4.0 den 11. januar 1998 skiftet KDE navn til KDE Software Compilation;[32] versjon 4.14.3 ble lansert 11. november 2014, og var den siste underversjonen av KDE 4.[33] I desember 2014 ble deretter KDE-prosjektet splittet opp i tre adskilte deler: KDE Applications (applikasjoner), KDE Frameworks 5 (biblioteker og rammeverk) og KDE Plasma 5 (skrivebordsmiljø).
Siste versjon av KDE Plasma er 5.27.10 som ble lansert 10. desember 2023.
Qt
redigerUtdypende artikkel: Qt
KDE er fri og åpen programvare.[34] Det er imidlertid blitt utviklet med programvarebiblioteket Qt, som er et proprietært og kommersielt produkt. Ot ble lansert 20. mai 1995 av det norske programvareselskapet Trolltech. Den 17. juni 2008 ble Trolltech oppkjøpt av finske selskapet Nokia, og den 30. september 2008 skiftet de navn til Qt Software. I mai 2011 ble deretter Qt Software oppkjøpt av finske selskapet Digia.[35] I september 2014 overførte Digia utviklingen av Qt til det nye datterselskapet Qt Company.[36] Den 1. mai 2016 ble Qt Company løsrevet fra Digia og omdannet til et uavhengig selskap,[37] med hovedkvarter i Esbo, Finland.
I 1997 ble aktørene i GNU-prosjektet bekymret for lisensieringen av Qt. Senere dette året ble Qt dobbellisensiert under både en kommersiell lisens og den delvis frie lisensen Q Public License (QPL). Dette fjernet noe av lisensieringsbekymringene, men det var ikke godt nok for Free Software Foundation (FSF), og andre aktivister for fri programvare som startet utviklingen av GTK+ som et alternativ til Qt.
Siste versjon av Qt er 6.6.1, som ble lansert 27. november 2023. Qt er idag trippellisensiert under QPL, GNU General Public License og GNU Lesser General Public License.
GTK+
redigerUtdypende artikler: GTK+ og GNU General Public License
GTK+ eller GIMP Toolkit, er et fritt og åpent multiplattform widget verktøy som brukes til å lage grafiske brukergrensesnitt. Det er skrevet i programmeringsspråket C. Det ble utviklet i 1997 av Spencer Kimball (f. 1995) og Peter Mattis, som var medlemmer av eXperimental Computing Facility (XCF) ved University of California, Berkeley. Opprinnelig ble det brukt til å lage et grafisk brukergrensesnitt for GIMP (GNU Image Manipulation Program), et program som brukes til å behandle digital grafikk og fotografier.
Også skrivebordsmiljøene Xfce, LXDE, MATE, Cinnamon, ROX Desktop, Sugar og Budgie er blitt utviklet ved hjelp av GTK+.
Første offisielle versjon av GTK+ ble lansert den 14. april 1998. Siste versjon er 4.12.4 som ble lansert 17. november 2023.
GNOME 1
redigerUtviklingen av GNOME ble innledet 15. august 1997 av meksikanerne Miguel de Icaza (f. 1972) og Federico Mena Quintero (f. 1976).[38][39] Begge hadde sin bakgrunn som studenter ved Universidad Nacional Autónoma de México (UNAM) i Mexico by, hvor de møtte hverandre.
Icaza hadde laget den kommandolinjebaserte filbehandleren Midnight Commander for Linux,[40] og var en av de første bidragsyterne til kompatibilitetslaget Wine.[41] Han hadde samarbeidet med Linuxkjerne-utvikleren David Stephen Miller (f. 1974) i å portere Linux til RISC-mikroprosessoren SPARC (SPARCLinux), og skrev flere av porteringens video- og nettverksdrivere, såvel som porteringen av C-standardbiblioteket libc til plattformen.[42] De arbeidet begge senere med å utvide Linux til å kjøre på MIPS RISC-prosessorer på SGI Indy arbeidsstasjoner fra Silicon Graphics Inc. (SGI) og skrev de første utstyrsdriverne for vindussystemet X på systemet.[43] Sammen med den ungarske programmereren Ingo Molnár utviklet han den første implementasjon av driverne for RAID-1 og RAID-5 i Linuxkjernen. Sommeren 1997 ble han intervjuet av Microsoft for en jobb i teamet som arbeidet med Internet Explorer for UNIX, for en portering av programvaren til SPARC, men han manglet den nødvendige universitetsgrad for å få en utreisetillatelse til USA (H-1B visa). Quintero på sin side emigrerte til USA for å arbeide hos Red Hat.
I postingen begrunnet Icaza valget av GTK+ fremfor Qt på følgende måte:
KDE-prosjektet i sin nåværende form har omkring 89 000 linjer med kode. På den andre side har Qt-biblioteket omkring 91 000 linjer. QT tvinger også programmereren til å skrive koden i C++ eller Python. GTK kan bli brukt i C, Scheme, Python, C++, Objective-C og Perl.
Dessuten ønsket prosjektdeltagerne å implementere et skrivebordsmiljø med et annet utseende enn KDE.[38]
Navnet GNOME var opprinnelig en forkortelse for GNU Network Object Model Environment. Navnet ble foreslått av systemadministratoren Elliot Lee, på en tid da mange trodde at Common Object Request Broker Architecture (CORBA) ville bringe en nettverksbasert objektmodell til personlige datamaskiner. Dette er ikke lenger en målsetning med GNOME.
Første versjon ble lansert 3. mars 1999 for Linux.[44] Bak denne versjonen stod omkring 250 programmerere fra hele verden, de fleste av dem frivillige fra FSF.[44] De hadde også fått hjelp av RHAD labs (Red Hat Advanced Development) hos Red Hat Software.[44] Skrivebordsmiljøet hadde vinduer som kunne overlappe hverandre og endre størrelse, menylinjer og ikoner til å anskueliggjøre datafiler.[44] Det støttet dra og slipp-funksjoner,[44] og gjorde bruk av de standardiskerte protokollene Xdnd og Motif for maksimum interoperabilitet.[44] Støtten for internasjonale brukere ble fremmet av det faktum at GNOME 1.0 fantes for mer enn 17 språk.[44] GNOME 1.0 fungerte godt sammen med mange programmeringsspråk og skriptspråk – Ada, C, C++, Objective-C, TOM, Perl, Python, Scheme og GNU Guile.[44]
Versjon 1.0.53 ble lansert 12. oktober 1999.[45] Nytt i denne versjonen var enkelte nye egenskaper, samt hundrevis av feilopprettinger.[45] Blant nyhetene var installasjonsprogrammet Loki Setup, som var blitt utviklet med GTK+ og som benyttet libglade og libxml2 som brukergrensesnitt. Libglade kunne laste XML-filer under kjøring som var generert av Glade Interface Designer, og gjorde det mulig å endre på utseendet til widgets (små nytteprogrammer) uten at det var nødvendig å rekompilere applikasjonen.[45] Andre nyheter var en betautgave av regnearket Gnumeric, appletprogrammet Homer som komplementerte Wanda the GNOME Fish, epostklienten Gmail, telefax-programmet Gfax, den avanserte teksteditoren Bluefish og mange flere nye og oppdaterte programmer.[45]
GNOME 1.1.x var utviklingsversjoner, som ble lansert fra 21. januar 2000 (1.1.0) til mars 2001 (1.1.7).[46] Disse utviklingsversjonene kulminerte i versjon 1.2.
GNOME 1.2 ble lansert 25. mai 2000.[47] I denne versjonen var det fokus på økt brukervennlighet. GNOME User Interface team hadde blitt dannet utelukkende for å forbedre brukervennligheten, basert på tilbakemeldinger fra brukere.[47] Videre var dokumentasjonen forbedret, og det forelå nå brukermanualer både på datamaskinen og på internett.[47] Videre var identifikasjon av installasjonens lokalisering og dokumentasjon fra GNOME’s internasjonale team kraftig forbedret.[47] På Intels mikroprosessorer kunne GNOME 1.2 kjøre på Red Hat Linux 6.0, 6.1 og 6.2, Debian 2.2 («Woody») og 3.0 («Potato»), Turbolinux 6.0, Mandrakelinux 6.1 og 6.2, Caldera OpenLinux 2.4 og SUSE Linux 6.3.[47] På PowerPC ble GNOME 1.2 portert til LinuxPPC 2000 og Yellow Dog Linux Champion Server 1.2.[47] På UltraSPARC var det støtte for Solaris 2.7.[47]
GNOME 1.3.x var utviklingsversjoner.[46]
GNOME 1.4 ble lansert 2. april 2001.[48] Den nye filbehandleren Nautilus erstattet Midnight Commander.[48] Interoperabiliteten med KDE og vindussystemet X ble forbedret.[48] Et nytt Application Launch Feedback lar brukeren få vite når et program er i ferd med å bli lastet.[48] Vindusbehandleren Sawfish ble standard; alle sider av brukergrensesnittet kunne nå tilpasses gjennom Sawfish, inkludert en komplett konfigurasjon av skrivebordets utseende.[48] En mer brukervennlig nettleser og et mer brukervennlig hjelpesystem ble tilføyd, hvor en omfattende dokumentasjon dekker alle sider ved GNOME.[48] GNOME Fifth Toe ble tilføyd, en bred samling av applikasjoner som kjører GNOME.[48] Nytt var også søke- og indekseringsprogrammet Medusa,[48] GNOME Virtual File System,[48] oppdatering av komponentmodellen Bonobo,[48] programvareverktøyene Xml-i18n for bedre internasjonal støtte,[48] GConf, som er et verktøy for å lagre skrivebordmiljøets og programmenes konfigurasjon,[48] støtte for flere programmeringsspråk – GNOME 1.4 for GTK+ støttet C, C++, Objective C, Ada, Perl, Python, Guile, Scheme, TOM, Eiffel, Dylan, JavaScript, Pike, Pascal og O'Haskell,[48] og en forbedring og nyimplementasjon av X display manager (XDM).[48] GNOME 1.4 var resultatet av mer enn 500 utviklere, deriblant over 100 betalte utviklere.[48]
GNOME 1.4.1 ble lansert 6. september 2001.[49][50] Den bestod i hovedsak av feilrettinger og oppdatering av GNOME-programmer.[49]
Oppsummering
rediger| Versjon | Lansert | Merknader |
|---|---|---|
| GNOME 1.0 | 3. mars 1999 | Første versjon |
| GNOME 1.0.53 | 12. oktober 1999 | En rekke nye programmer som Gmail, Gfax, m.fl. |
| GNOME 1.2 | 25. mai 2000 | Forbedring av brukervennligheten. Full dokumentasjon av de fleste programmer, i tillegg til dokumentasjon og brukermanualer på internett. Støtte for flere språk. |
| GNOME 1.4 | 2. april 2001 | Nautilus erstattet Midnight Commander som filbehandler. Vindusbehandleren Sawfish blir standard. |
| GNOME 1.4.1 | 6. september 2001 | Fjerning av programvarefeil |
GNOME 2
rediger
GNOME 2 eksisterte fra 2002 til 2010. Det benyttet «skrivebordsmetaforen» og lignet et tradisjonelt skrivebord. Håndteringen av vinduer, programmer og filer var veldig likt metaforen i samtidens operativsystemer. I standardkonfigurasjonen hadde denne utgaven en oppstartsmeny for programmer og filer, og åpne vinduer kunne aksesseres gjennom en oppgavelinje i bunnen av skjermen. I øvre høyre hjørne var det et varslingsfelt for programmer som kjørte i bakgrunn. Dette var konsepter for brukergrensesnitt som også var å finne i Windows 95, Windows 98, og etterfølgende versjoner av Microsoft Windows, såvel som i KDE.
Versjon 2.0
redigerGNOME 2.0.0 ble lansert 26. juni 2002[51] for FreeBSD, Solaris[52] og flere avarter av Linux. Den nye versjonen var en større oppgradering, som var basert på GTK+ versjon 2.[51] Den hadde innført støtte for Unicode,[51] og hadde forbedrede fonter, grafikk og ikoner.[51] Datagrafikken ble akselrert ved å ta i bruk utvidelsen RENDER, så vel som SIMD instruksjonssettet MMX, som ble introdusert 8. januar 1997 i mikroprosessoren Intel MMX Pentium.[51] Brukervennligheten var kraftig forbedret, ved å ta i bruk GNOME Human interface guidelines,[51] og ytelsen var også forbedret.[51]
Versjon 2.0.1 ble lansert 16. august 2002.[53] Versjonen hadde 1 043 feilrettinger, og flere oppdateringer av programmer.[53] Også versjonene 2.0.2 (lansert 19. september 2002) og 2.0.3 (lansert 27. november 2002)[54] hadde fokus på feilrettinger, oversettelser og konsistens i brukergrensesnittet.[54] En spesiell utgave av versjon 2.0.2 kalt Dropline GNOME ble også lansert for Slackware.
Versjon 2.2
redigerGNOME 2.1.x var utviklingsversjoner.
GNOME 2.2.0 ble lansert 5. februar 2003.[55] Brukergrensesnittet til filbehandleren Nautilus hadde gjennomgått omfattende endringer.[55] Metacity ble standard vindusbehandler, og erstattet Enlightenment og Sawfish.[55] Dessuten en rekke verktøy for multimedia, deriblant rammeverket GStreamer[55] og forbedringer av bildefremviseren Eye of GNOME.[55] Økt internasjonal støtte, inkludert fonten OpenType Indic og støtte for høyre-til venstre skriftspråk.[55] GNOME-prosjektet hadde arbeidet nært med freedesktop.org for å sikre økt interoperabilitet med KDE og annen programvare;[55] i tillegg var det støtte for en rekke standarder: CORBA, XML, Xdnd, Extended Window Manager Hints (EWMH), XEmed, XSETTINGS og X session manager (XSMP).[55]
Versjon 2.2.1 (lansert 15. mars 2003)[56][57] og versjon 2.2.2 (lansert 11. juli 2003)[58] hadde fokus på feilrettinger, oversettelser og konsistens i brukergrensesnittet.[58]
Versjon 2.4
redigerGNOME 2.3.x var utviklingsversjoner.[59]
GNOME 2.4.0 ble lansert 10. september 2003.[60] Nettleseren Galeon ble erstattet av nettleseren Epiphany.[60] Et nytt kontrollpanel for GNOME Control Center, en rekke nye appletprogrammer og spill, deriblant kortspillet Blackjack.[60] Blant andre nyheter var skjermleseren Gnopernicus,[60] det dynamiske skjerm-tastaturet GOK,[60] og en rekke nye applikasjoner: videokonferanseprogrammet GnomeMeeting, kalkulatoren Gcalctool, Zenity for utførelse av GTK+ dialogbokser, tegnkartet Gucharmap og GPDF.[60] GNOME 2.4.0 hadde støtte for 29 språk.[60]
GNOME 2.4.1 ble lansert 8. november 2003.[61] Versjonen hadde fokus på feilrettinger, oversettelser og konsistens i brukergrensesnittet.[61]
GNOME 2.4.2 ble lansert 5. februar 2004.[62] Versjonen hadde fokus på feilrettinger, oversettelser og konsistens i brukergrensesnittet.[62]
Versjon 2.6
redigerGNOME 2.5.x var utviklingsversjoner.
GNOME 2.6.0 ble lansert 31. mars 2004.[63] Blant nyhetene var forbedringer av filbehandleren Nautilus,[63] forbedringer av kontrollpanelet i form av bedre skjermtastatur og lettere endringer av skjermbakgrunnen,[63] en nettverksovervåker, en applet for valg av tastaturets språk,[63] forbedringer av nettleseren Epiphany og programmet GnomeMeeting,[63] og flere verktøy (tegnkart, PDF Viewer, lydopptaker, volumkontroll, søkeverktøy for filer og teksteditor).[63] Andre nyheter var forbedringer av GTK+, forbedringer av GNOME Virtual File system (gnome-vfs) og forbedringer av rammeverket GStreamer som nå var blitt tatt i bruk av flere applikasjoner som Sound Juicer, Rhythmbox, Totem og Marlin.[63]
GNOME 2.6.1 ble lansert 14. mai 2004.[64] Versjonen hadde fokus på feilrettinger, oversettelser og konsistens i brukergrensesnittet.[64]
GNOME 2.6.2 ble lansert 28. juni 2004.[65] Versjonen hadde fokus på feilrettinger, oversettelser og konsistens i brukergrensesnittet.[65]
Versjon 2.8
redigerGNOME 2.7.x var utviklingsversjoner.
GNOME 2.8.0 ble lansert 15. september 2004.[66] Forbedringer av filbehandleren Nautilus, et nytt MIME-system, lettere å tilføye en ny instans av filbehandleren, støtte for DNS-Based Service Discovery (kalt Rendezvous i Apples produkter) og utvidet støtte for utskiftbar ekstern maskinvare (CD-ROM, DVD, USB-minnepinner og digitalkameraer), tilføyelse av bakgrunnsbildet Glider og nye appletprogrammer (kalender, nettverksmonitor, batteristøtte og værmeldinger), visning av skjermtastaturets layout, tilføyelse av Evolution, forbedringer av nettleseren, en tjener for VNC (virtual network computing), nye systemverktøy for klokke, nettverk og brukere/brukergrupper og en konfigurasjonseditor.[66] GNOME 2.8.0 hadde støtte for 40 språk.[66]
GNOME 2.8.1 ble lansert 26. oktober 2004.[67] Versjonen hadde fokus på feilrettinger, oversettelser og konsistens i brukergrensesnittet.[67]
GNOME 2.8.2 ble lansert 8. desember 2004.[68] Versjonen hadde fokus på feilrettinger, oversettelser og konsistens i brukergrensesnittet.[68]
GNOME 2.8.3 ble lansert 22. februar 2005.[69] Versjonen hadde fokus på feilrettinger, oversettelser og konsistens i brukergrensesnittet.[69]
Versjon 2.10
redigerGNOME 2.9.x var utviklingsversjoner.
GNOME 2.10.0 ble lansert 9. mars 2005.[70] Den hadde et redusert krav til størrelsen på minnet, og raskere programvare. Blant nyhetene var en raskere utgave av filbehandleren Nautilus, dra og slipp funksjonalitet med andre applikasjoner slik som Mozilla Thunderbird og Mozilla Firefox, m.m. Versjonen hadde et nytt sett med bakgrunnsbilder til skjermen. Andre nyheter var forbedringer av den populære mediaavspilleren Totem og programmet Sound Juicer, forbedringer av e-post klienten Evolution og GnomeMeeting og større integrasjon av nettleseren Epiphany. Valg av tastatur kunne nå bli foretatt fra kontrollpanelet. Dessuten inneholdt versjonen en hel rekke appleter, og nytteprogrammer. GNOME 2.10 hadde støtte for 33 ulike språk.[70]
GNOME 2.10.1 ble lansert 17. april 2005.[71] Versjonen hadde fokus på feilrettinger, oversettelser og konsistens i brukergrensesnittet.
GNOME 2.10.2 ble lansert 4. juli 2005.[71] Versjonen hadde fokus på feilrettinger, oversettelser og konsistens i brukergrensesnittet.
Versjon 2.12
redigerGNOME 2.11.x var utviklingsversjoner.[71]
GNOME 2.12.0 ble lansert 12. september 2005.[72] Blant nyhetene var flere forbedringer av brukergrensesnittet i Nautilus. Programmet viste filer i kataloger, og tillot at man navigerte ned til en underkatalog og åpnet et nytt katalogvindu bare hvis nødvendig. Nautilus hadde utvidet dra-og-slipp funksjonalitet såvel som CD-brenner funksjoner. Skriveplaten husket nå de kopierte data, også om du lukket programmet. GNOME-panelet gjorde det mulig å starte applikasjoner og kontrollere ulike aspekter av brukergrensesnittet. Vertikale paneler med menyer ble mulige gjennom roterte menyer. Andre nyheter var forbedring av applikasjonene for videoavspilling (Totem), CD-ripping, nettleseren Epiphany og E-post klienten Evolution. Denne versjonen inneholdt den nye dokumentfremviseren Evince, bildefremviseren var forbedret, hjelpesystemet benyttet samme grensesnitt som nettleseren Epiphany, og brukergrensesnittet var forbedret for søkefunksjonene og for ordboken. GNOME 2.12 hadde støtte for 43 språk.
GNOME 2.12.1 ble lansert 5. oktober 2005.[73] Versjonen hadde fokus på feilrettinger, oversettelser og konsistens i brukergrensesnittet.
GNOME 2.12.2 ble lansert 30. november 2005.[74] Versjonen hadde fokus på feilrettinger, oversettelser og konsistens i brukergrensesnittet.
GNOME 2.12.3 ble lansert 8. februar 2006.[75] Versjonen hadde fokus på feilrettinger, oversettelser og konsistens i brukergrensesnittet.
Versjon 2.14
redigerGNOME 2.13.x var utviklingsversjoner.[76]
GNOME 2.14.0 ble lansert 15. mars 2006.[77]
Versjonene 2.14.1 (lansert 12. april 2006), [78] 2.14.2 (lansert 1. juni 2006),[79] og 2.14.3 (lansert 3. august 2006)[80] hadde fokus på feilrettinger, oversettelser og konsistens i brukergrensesnittet.
Versjon 2.16
redigerGNOME 2.15.x var utviklingsversjoner.[81]
GNOME 2.16.0 ble lansert 6. september 2006.[82]
GNOME 2.16.1 ble lansert 4. oktober 2016. Versjonen hadde fokus på feilrettinger, oversettelser og konsistens i brukergrensesnittet.
GNOME 2.16.2 ble lansert 23. november 2016. Versjonen hadde fokus på feilrettinger, oversettelser og konsistens i brukergrensesnittet.
GNOME 2.16.3 ble lansert 31. januar 2007. Versjonen hadde fokus på feilrettinger, oversettelser og konsistens i brukergrensesnittet.
GNOME 2.17.x var utviklingsversjoner.
Oppsummering
rediger| Versjon | Lansert | Merknader | |
|---|---|---|---|
| 2.0 | 2.0.0 | 26. juni 2002 | En større oppgradering, basert på GTK+ 2. Forbedret ytelse. Bedre brukervennlighet og forbedrede fonter, grafikk og ikoner, ved å benytte GNOME Human interface guidelines. Støtte for Unicode. Raskere datagrafikk ved å ta i bruk utvidelsen RENDER, så vel som SIMD instruksjonssettet MMX, som ble introdusert i mikroprosessoren Intel MMX Pentium. En spesiell utgave av versjon 2.0.2 kalt Dropline GNOME ble lansert for Slackware. |
| 2.0.1 | 16. august 2002 | ||
| 2.0.2 | 19. september 2002 | ||
| 2.0.3 | 27. november 2002 | ||
| 2.2 | 2.2.0 | 5. februar 2003 | En rekke nye verktøy for multimedia, deriblant rammeverket GStreamer. Forbedringer av bildefremviseren Eye of GNOME. Forbedringer av brukergrensesnittet til filbehandleren Nautilus. Metacity ble standard vindusbehandler, og erstattet Enlightenment og Sawfish. Økt internasjonal støtte, inkludert fonten OpenType Indic og støtte for skriftspråk som leses fra høyre-til venstre. Interoperabilitet med KDE og andre skrivebordsmiljøer. Støtte for standardene CORBA, XML, Xdnd, Extended Window Manager Hints (EWMH), XEmed, XSETTINGS og X session manager (XSMP). |
| 2.2.1 | 15. mars 2003 | ||
| 2.2.2 | 11. juli 2003 | ||
| 2.4 | 2.4.0 | 10. september 2003 | Nettleseren Galeon ble erstattet av Epiphany. |
| 2.4.1 | 8. november 2003 | ||
| 2.4.2 | 5. februar 2004 | ||
| 2.6 | 2.6.0 | 31. mars 2004 | Kraftige forbedringer av Nautilus. Ny dialogboks for filer skrevet i GTK+ |
| 2.6.1 | 14. mai 2004 | ||
| 2.6.2 | 28. juni 2004 | ||
| 2.8 | 2.8.0 | 15. september 2004 | Tilføyde e-post, kalender og almanakk-verktøyet Evolution. Utvidet støtte for utskiftbar ekstern maskinvare. |
| 2.8.1 | 26. oktober 2004 | ||
| 2.8.2 | 8. desember 2004 | ||
| 2.8.3 | 22. februar 2005 | ||
| 2.10 | 2.10.0 | 9. mars 2005 | Reduserte minnekrav og raskere programvare. Nye applets for modem, harddisker og søppelbøtte. Multimedieavspilleren Totem og CD-ripper programmet Sound Juicer. |
| 2.10.1 | 17. april 2005 | ||
| 2.10.2 | 4. juli 2005 | ||
| 2.12 | 2.12.0 | 12. september 2005 | Var basert på GTK+ 2.8. Forbedringer av Nautilus. Forbedringer av dra og slipp-funksjonalitet mellom programmer. Integrering av programvare fra Freedesktop.org. Tilføyde dokumentfremviseren Evince, en meny-editor og flere administrative verktøy. |
| 2.12.1 | 5. oktober 2005 | ||
| 2.12.2 | 30. november 2005 | ||
| 2.12.3 | 8. februar 2006 | ||
| 2.14 | 2.14.0 | 15. mars 2006 | Opptil 100 % raskere kode. Raskere svitsjing mellom brukere. Mer brukervennlig. Tilføyde multimediarammeverket GStreamer, videokonferanseprogrammet Ekiga (tidligere kalt GnomeMeeting), søkeprogrammet Deskbar, avloggingseditoren Pessulus og verktøyet Sabayon for systemadministrasjon. |
| 2.14.1 | 12. april 2006 | ||
| 2.14.2 | 1. juni 2006 | ||
| 2.14.3 | 3. august 2006 | ||
| Versjon | Lansert | Merknader |
|---|---|---|
| GNOME 2.16.0 | 6. september 2006 | Ytelsesforbedringer. Tilføyde Tomboy, Baobab (program for analyse av harddiskbruk), og skjermleseren Orca. Forbedringer av Totem, Nautilus og Metacity (støtte for sammensetting av flere bilder til ét bilde). GNOME Power Manager (lengre levetid til batterier i bærbare datamaskiner. Basert på GTK+ 2.10. |
| GNOME 2.16.1 | 4. oktober 2006 | Feilrettinger |
| GNOME 2.16.2 | 23. november 2006 | Feilrettinger |
| GNOME 2.16.3 | 31. januar 2007 | Feilrettinger |
| GNOME 2.18.0 | 14. mars 2007 | Ytelsesforbedringer. Tilføyde Seahorse GPG. Forbedringer av en rekke programmer. Støtte for MP3 og AAC. |
| GNOME 2.18.1 | 11. april 2007 | Feilrettinger |
| GNOME 2.18.2 | 22. mai 2007 | Feilrettinger |
| GNOME 2.18.3 | 4. juli 2007 | Feilrettinger |
| GNOME 2.20.0 | 19. september 2007 | Forbedringer av en rekke programmer: Evolution (sikkerhets-kopiering), Epiphany, EOG, Seahorse GPG (bedre passordbeskyttelse), GNOME Power Manager og Evince (redigering av PDF-filer). Innebygd søkefunksjon i dialogbokser for filhåndtering. Automatisk deteksjon og håndtering av ulike medieformater. |
| GNOME 2.20.1 | 18. oktober 2007 | Feilrettinger |
| GNOME 2.20.2 | 28. november 2007 | Feilrettinger |
| GNOME 2.20.3 | 9. januar 2008 | Feilrettinger |
| GNOME 2.22.0 | 12. mars 2008 | Webkamera-programmet Cheese, skjermovervåkeren Vinagre på andre maskiner og GVFS. Forbedringer av en rekke programmer. |
| GNOME 2.22.1 | 9. april 2008 | Fjerning av bugs |
| GNOME 2.22.2 | 28. mai 2008 | Fjerning av bugs |
| GNOME 2.22.3 | 2. juli 2008 | Fjerning av bugs |
| GNOME 2.24.0 | 24. september 2008 | |
| GNOME 2.24.1 | 22. oktober 2008 | Fjerning av bugs |
| GNOME 2.24.2 | 26. november 2008 | Fjerning av bugs |
| GNOME 2.24.3 | 14. januar 2009 | Fjerning av bugs |
| GNOME 2.26.0 | 18. mars 2009 | |
| GNOME 2.26.1 | 15. april 2009 | Fjerning av bugs |
| GNOME 2.26.2 | 20. mai 2009 | Fjerning av bugs |
| GNOME 2.26.3 | 29. juni 2009 | Fjerning av bugs |
| GNOME 2.28.0 | 23. september 2009 | |
| GNOME 2.28.1 | 22. oktober 2009 | Fjerning av bugs |
| GNOME 2.28.2 | 16. desember 2009 | Fjerning av bugs |
| GNOME 2.28.3 | 25. januar 2010 | |
| GNOME 2.30.0 | 31. mars 2010 | |
| GNOME 2.30.1 | 28. april 2010 | Fjerning av bugs |
| GNOME 2.30.2 | 23. juni 2010 | Fjerning av bugs |
| GNOME 2.32.0 | 29. september 2010 | |
| GNOME 2.32.1 | 17. november 2010 |
GNOME 3
redigerTabellen nedenfor gir en oversikt over stabile versjoner av GNOME. Utviklingsversjoner har hatt versjonsnumrene 2.19.x, 2.21.x, 2.23.x, 2.25.x, 2.27.x, 2.29.x, 2.31.x, 2.91.x, 3.1.x, 3.3.x, 3.5.x, 3.7.x, 3.9.x, 3.11.x, 3.13.x, 3.15.x, 3.17.x., 3.19.x og 3.21.x.
| Versjon | Lansert | Merknader |
|---|---|---|
| GNOME 3.0.0 | 6. april 2011 | |
| GNOME 3.0.1 | 27. april 2011 | |
| GNOME 3.0.2 | 25. mai 2011 | |
| GNOME 3.2.0 | 28. september 2011 | |
| GNOME 3.2.1 | 19. oktober 2011 | |
| GNOME 3.2.2 | 16. november 2011 | |
| GNOME 3.4.0 | 26. mars 2012 | |
| GNOME 3.4.1 | 18. april 2012 | |
| GNOME 3.4.2 | 16. mai 2012 | |
| GNOME 3.6.0 | 26. september 2012 | |
| GNOME 3.6.1 | 18. oktober 2012 | |
| GNOME 3.6.2 | 15. november 2012 | |
| GNOME 3.8.0 | 27. mars 2013 | |
| GNOME 3.8.1 | 18. april 2013 | |
| GNOME 3.8.2 | 16. mai 2013 | |
| GNOME 3.10.0 | 26. september 2013 | |
| GNOME 3.10.1 | 16. oktober 2013 | |
| GNOME 3.10.2 | 18. november 2013 | |
| GNOME 3.12.0 | 24. mars 2014 | |
| GNOME 3.12.1 | 28. april 2014 | |
| GNOME 3.12.2 | 15. mai 2014 | |
| GNOME 3.14.0 | 28. september 2014 | |
| GNOME 3.14.1 | 14. oktober 2014 | |
| GNOME 3.14.2 | 13. november 2014 | |
| GNOME 3.16.0 | 22. mars 2015 | |
| GNOME 3.16.1 | 16. april 2015 | |
| GNOME 3.16.2 | 13. mai 2015 | |
| GNOME 3.18.0 | 23. september 2015 | |
| GNOME 3.18.1 | 14. oktober 2015 | |
| GNOME 3.18.2 | 12. november 2015 | |
| GNOME 3.20.0 | 23. mars 2016 | |
| GNOME 3.20.1 | 13. april 2016 | |
| GNOME 3.20.2 | 11. mai 2016 | |
| GNOME 3.22.0 | 21. september 2016 | |
| GNOME 3.22.1 | 12. oktober 2016 | |
| GNOME 3.22.2 | 9. november 2016 | |
| GNOME 3.24.0 | 22. mars 2017 | |
| GNOME 3.24.1 | 12. april 2017 | |
| GNOME 3.24.2 | 10. mai 2017 | |
| GNOME 3.26.0 | 13. september 2017 | |
| GNOME 3.26.1 | 4. oktober 2017 | |
| GNOME 3.26.2 | 1. november 2017 | |
| GNOME 3.28.0 | 14. mars 2018 | |
| GNOME 3.28.1 | 11. april 2018 | |
| GNOME 3.28.2 | 9. mai 2018 | |
| GNOME 3.30.0 | 3. september 2018 | |
| GNOME 3.30.1 | 26. september 2018 | |
| GNOME 3.30.2 | 24. oktober 2018 | |
| GNOME 3.32.0 | 13. mars 2019 | |
| GNOME 3.32.1 | 10. april 2019 | |
| GNOME 3.32.2 | 8. mai 2019 | |
| GNOME 3.34.0 | 12. september 2019 | |
| GNOME 3.34.1 | 9. oktober 2019 | |
| GNOME 3.34.2 | 23. november 2019 | |
| GNOME 3.34.3 | 9. januar 2020 | |
| GNOME 3.34.4 | 7. februar 2020 | |
| GNOME 3.34.5 | 28. mars 2020 | |
| GNOME 3.34.6 | 25. april 2020 | |
| GNOME 3.34.7 | 22. mai 2020 | |
| GNOME 3.34.8 | 4. juli 2020 | |
| GNOME 3.34.9 | 8. august 2020 | |
| GNOME 3.36.0 | 11. mars 2020 | |
| GNOME 3.36.1 | 28. mars 2020 | |
| GNOME 3.36.2 | 25. april 2020 | |
| GNOME 3.36.3 | 22. mai 2020 | |
| GNOME 3.36.4 | 4. juli 2020 | |
| GNOME 3.36.5 | 8. august 2020 | |
| GNOME 3.36.6 | 5. september 2020 | |
| GNOME 3.36.7 | 3. oktober 2020 | |
| GNOME 3.36.8 | 3. oktober 2020 | |
| GNOME 3.36.9 | 9. januar 2021 | |
| GNOME 3.36.10 | 13. februar 2021 | |
| GNOME 3.38.0 | 16. september 2020 | |
| GNOME 3.38.1 | 3. oktober 2020 | |
| GNOME 3.38.2 | 25. november 2020 | |
| GNOME 3.38.3 | 9. januar 2021 | |
| GNOME 3.38.4 | 13. februar 2021 | |
| GNOME 3.38.5 | 20. mars 2021 | |
| GNOME 3.38.6 | 1. mai 2021 | |
| GNOME 3.38.7 | 8. juni 2021 | |
| GNOME 3.38.8 | 10. juli 2021 | |
| GNOME 3.38.9 | 14. august 2021 |
GNOME 4x
rediger
| Versjon | Lansert | Merknader |
|---|---|---|
| GNOME 40.0 | 24. mars 2021 | 24 571 forandringer, foretatt av 822 bidragsytere[83] * Nytt design av aktivitetenes oversikt. Arbeidsområdene er arrangert horisontalt, og oversikten og app-griden er arrangert vertikalt. * Applikasjonen for visning av været forbedret * Bedre innstillinger av tastatur m.m. * Forbedring av nettleseren (Web) * Forbedringer av innstallasjonsprogrammet (Software) * Forbedringer av filbehandleren * Pop-up informasjon til kart (Maps) * Avrundede vindushjørner |
| GNOME 40.1 | 1. mai 2021 | |
| GNOME 40.2 | 8. juni 2021 | |
| GNOME 40.3 | 10. juli 2021 | |
| GNOME 40.4 | 14. august 2021 | |
| GNOME 40.5 | 18. september 2021 | |
| GNOME 40.6 | 30. oktober 2021 | |
| GNOME 40.7 | 4. desember 2021 | |
| GNOME 40.8 | 8. januar 2022 | |
| GNOME 40.9 | 12. februar 2022 | |
| GNOME 40.10 | 19. mars 2022 |
| Versjon | Lansert | Merknader |
|---|---|---|
| GNOME 41.0 | 22. september 2021 | Denne versjonen hadde blant annet følgende endringer:[84] * En forbedret programvareapp, nye innstillinger for fleroppgavekjøring og forbedrede strømstyringsfunksjoner. Nye valgbare strømmoduser - Balansert (standard), Ytelse og Strømsparing - kan enkelt endres ved hjelp av systemstatus-menyen. * Forbedret ytelse på Wayland. * Forbedringer for multitouch * GTK 4 har en ny OpenGL-renderer som gir raskere gjengivelse og redusert strømforbruk * Vindusbehandleren Mutter ble ryddet opp for langsiktig vedlikehold og effektivitet * Nye settinger i innstillingspanelet for fleroppgavekjøring * Evnen til å skape krtyptiserte .zip-arkiver i Files * En ny kalenderfunksjon gjør det mulig å importere hendelser fra .ics filer * Forbedret støtte for mørk modus på nettet * Bedre zooming på tunge nettsteder og bedre håndtering av nettsteder som ikke svarer. * Bedre vindusstørrelse i Kalkulator: Forstørring av vinduet viser flere kontroller, og vinduet vil også krympe ned for å passe på mobilskjermer |
| GNOME 41.1 | 30. oktober 2021 | |
| GNOME 41.2 | 4. desember 2021 | |
| GNOME 41.3 | 8. januar 2022 | |
| GNOME 41.4 | 12. februar 2022 | |
| GNOME 41.5 | 19. mars 2022 | |
| GNOME 41.6 | 23. april 2022 | |
| GNOME 41.7 | 28. mai 2022 | |
| GNOME 41.8 | 2. juli 2022 | |
| GNOME 41.9 | 6. august 2022 | |
| GNOME 41.10 | 21. september 2022 | |
| GNOME 42.0 | 23. mars 2022 | |
| GNOME 42.1 | 23. april 2022 | |
| GNOME 42.2 | 28. mai 2022 | |
| GNOME 42.3 | 2. juli 2022 | |
| GNOME 42.4 | 6. august 2022 | |
| GNOME 42.5 | 21. september 2022 | |
| GNOME 42.6 | 22. oktober 2022 | |
| GNOME 42.7 | 3. desember 2022 | |
| GNOME 42.8 | 7. januar 2023 | |
| GNOME 42.9 | 11. februar 2023 | |
| GNOME 42.10 | 18. mars 2023 | |
| GNOME 43.0 | 21. september 2022 | |
| GNOME 43.1 | 22. oktober 2022 | |
| GNOME 43.2 | 3. desember 2022 | |
| GNOME 43.3 | 7. januar 2023 | |
| GNOME 43.4 | 11. februar 2023 | |
| GNOME 43.5 | 18. mars 2023 | |
| GNOME 43.6 | 22. april 2023 | |
| GNOME 43.7 | 27. mai 2023 | |
| GNOME 43.8 | 1. juli 2023 | |
| GNOME 43.9 | 5. august 2023 | |
| GNOME 43.10 | 16. september 2023 | |
| GNOME 44.0 | 22. mars 2023 | |
| GNOME 44.1 | 22. april 2023 | |
| GNOME 44.2 | 27. mai 2023 | |
| GNOME 44.3 | 1. juli 2023 | |
| GNOME 44.4 | 5. august 2023 | |
| GNOME 44.5 | 16. september 2023 | |
| GNOME 44.6 | 21. oktober 2023 | |
| GNOME 44.7 | 2. desember 2023 | |
| GNOME 44.8 | 6. januar 2024 | |
| GNOME 44.9 | 10. februar 2024 | |
| GNOME 44.10 | 16. mars 2024 | |
| GNOME 45.0 | 20. september 2023 | |
| GNOME 45.1 | 21. oktober 2023 | |
| GNOME 45.2 | 2. desember 2023 | |
| GNOME 45.3 | 6. januar 2024 | |
| GNOME 45.4 | 10. februar 2024 | |
| GNOME 45.5 | 16. mars 2024 | |
| GNOME 45.6 | 20. april 2024 | |
| GNOME 45.7 | 2. mai 2024 | |
| GNOME 45.8 | 29. juni 2024 | |
| GNOME 45.9 | 3. august 2024 | |
| GNOME 45.10 | ||
| GNOME 46.0 | 20. mars 2024 | |
| GNOME 46.1 | 20. april 2024 | |
| GNOME 46.2 | 2. mai 2024 | |
| GNOME 46.3 | 29. juni 2024 | |
| GNOME 46.4 | 3. august 2024 | |
| GNOME 47.0 | 3. august 2024 | betautgave |
Se også
rediger
Referanser
rediger- ^ «The GNOME Desktop project».
- ^ «GNOME 47.1 released» (på engelsk). 22. oktober 2024. Besøkt 25. oktober 2024.
- ^ a b c d e f https://www.openhub.net/p/gnome/analyses/latest/languages_summary.
- ^ «License» (på engelsk). Besøkt 2. mai 2023.
- ^ «Internationalization» (på engelsk). The GNOME Project.
- ^ «GNOME Languagest» (på engelsk). The GNOME Project.
- ^ «GNOME Applications». gnome.org. Arkivert fra originalen 2. juli 2015. Besøkt 19. desember 2012.
- ^ a b c d e f Matthias Erich: New Project: Kool Desktop Environment (KDE), de.comp.os.linux.misc, 14. oktober 1996, besøkt 12. september 2016
- ^ Matthias Ettrich. A Short Intro, behindkde.org, besøkt 26. juli 2019
- ^ a b c «UNIX Leaders Complete First Release of Specification for Common Open Software Environment Desktop» (pressemelding). Hewlett-Packard, IBM Corporation, SunSoft, Inc., UNIX System Laboratories, X/Open Company Ltd. 30. juni 1993. Arkivert fra originalen 7. februar 2012. Besøkt 26. juli 2019. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 7. februar 2012. Besøkt 26. juli 2019.
- ^ «User Interface Hybrids - Integrating User Environments with Motif». The Open Group.
- ^ A. D. Marshall: Motif Programming Arkivert 5. august 2019 hos Wayback Machine., users.cs.cf.ac.uk, 1. mai 1999
- ^ Search Distributions: KDE, besøkt 26. juli 2019, besøkt 26. juli 2019
- ^ Slackware, DistroWatch, besøkt 26. juli 2019
- ^ Frugalware Linux, DistroWatch, besøkt 26. juli 2019
- ^ Debian, DistroWatch, besøkt 26. juli 2019
- ^ Linux Mint, DistroWatch, besøkt 26. juli 2017
- ^ Kubuntu, DistroWatch, besøkt 26. juli 2019
- ^ a b Red Hat Enterprise Linux, DistroWatch, besøkt 26. juli 2019
- ^ Fedora, DistroWatch, besøkt 26. juli 2019
- ^ OpenSUSE, DistroWatch, besøkt 26. juli 2019
- ^ OpenMandriva Lx, DistroWatch, besøkt 26. juli 2017
- ^ Gentoo Linux, DistroWatch, besøkt 26. juli 2019
- ^ Arch Linux, DistroWatch, besøkt 26. juli 2019
- ^ Chakra GNU/Linux, DistroWatch, besøkt 26. juli 2019
- ^ Manjaro Linux, DistroWatch, besøkt 26. juli 2019
- ^ FreeBSD, DistroWatch, besøkt 26. juli 2019
- ^ OpenBSD, DistroWatch, besøkt 26. juli 2019
- ^ NetBSD DistroWatch, besøkt 26. juli 2019,
- ^ Oracle Solaris, DistroWatch, besøkt 26. juli 2019
- ^ a b c T H E K D E S K T O P E N V I R O N M E N T. An integrated Desktop Environment for the Unix Operating System, kde.org, 20. oktober 1997
- ^ KDE 4.0 Released, kde.org, 11. januar 1998
- ^ KDE Ships Applications and Platform 4.14.3, kde.org, 11. november 2014
- ^ About KDE, kde.org, besøkt 26. juli 2019
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 10. april 2011. Besøkt 12. september 2016.
- ^ «TMview search result shown on September 12th, 2016». TMDN.org. Besøkt 15. juni 2017.
- ^ «Digia and Qt have demerged into two companies – Digia’s new strategy’s main themes revealed». Digia. Arkivert fra originalen 17. juni 2017. Besøkt 15. juni 2017.
- ^ a b c Miguel de Icaza: The GNOME Desktop project, GNOME mail services, 15. august 1997
- ^ About Us. We promote software freedom, gnome.org, besøkt 14. september 2016
- ^ Midnight Commander FAQ, besøkt 6. september 2010]
- ^ Wine history, wiki.winehq.org, 19. februar 2016
- ^ David S. Miller, Rutgers CAIP, og Miguel de Icaza: The SPARC Port of Linux, Instituto de Ciencias Nucleares, Universidad Nacional Autonoma de Mexico, login: Vol. 22, No.2, April 1997.
- ^ Linux Cross Reference Linux/drivers/sgi/char/graphics.c Arkivert 21. januar 2012 hos Wayback Machine., kneuro.net, 18. februar 2000
- ^ a b c d e f g h GNOME 1.0, GNU Operating System, Free Software Foundation, 3. mars 1999
- ^ a b c d "October GNOME" Released Today, Linux Weekly News, 12. oktober 1999
- ^ a b GNOME Development History, Office of Response and Restoration, 16. september 2016
- ^ a b c d e f g GNOME 1.2 “Bongo GNOME” Unleashed Arkivert 14. mai 2011 hos Wayback Machine., gnome.org, 25. mai 2000
- ^ a b c d e f g h i j k l m n o GNOME 1.4 Released: Desktop Environment Boasts Power, Stability, Polish and Integration Arkivert 24. mai 2011 hos Wayback Machine., gnome.org, 4. april 2001
- ^ a b GNOME 1.4.1 beta1 released, JT Smith, 6. august 2001
- ^ Door Bart van den Akker: Software-update: Gnome 1.4.1 Beta 2, tweakers.net, 6. september 2001
- ^ a b c d e f g GNOME 2.0 Release Notes, gnome.org, 26. juni 2002
- ^ GNOME 2.0 Desktop for the Solaris Operating Environment User Guide, Oracle.com, 2010
- ^ a b GNOME 2.0.1 Desktop and Developer Platform Released!, GNOME mail services, 16. august 2002
- ^ a b GNOME 2.0.3 Desktop and Developer Platform Released, Linux Compatible, 28. november 2002
- ^ a b c d e f g h GNOME 2.2 Release Notes, GNOME Help, 5. februar 2003
- ^ Eugenia Loli: GNOME 2.2.1 Released, OSnews, 16. mars 2003
- ^ GNOME 2.2.1 released, LWN.net, 17. mars 2003
- ^ a b GNOME 2.2.2 released (GnomeDesktop), LWN.net, 11. juli 2003
- ^ GNOME 2.3.0 changelogs (GnomeDesktop), LWN.net, 14. april 2003
- ^ a b c d e f g GNOME 2.4 Release Notes, GNOME Help, 10. september 2003
- ^ a b GNOME Desktop 2.4.1 "Better late than never", GNOME mail services, 8. november 2003
- ^ a b GNOME Desktop & Developer platform 2.4.2 released (GnomeDesktop), LWN.net, 5. februar 2004
- ^ a b c d e f g GNOME 2.6 Release Notes, GNOME Help, 31. mars 2004
- ^ a b Philipp Esselbach: GNOME 2.6.1 Desktop & Developer Platform, Linux Compatible, 14. mai 2004
- ^ a b Kjartan Maraas: ANNOUNCE: GNOME 2.6.2 Desktop and Developer Platform, GNOME mail services, 28. juni 2004
- ^ a b c GNOME 2.8 Release Notes, GNOME help, 15. september 2004
- ^ a b GNOME 2.8.1 released, meroh.net, 26. oktober 2004
- ^ a b Andreas Wilkens: Unix/Linux-Desktop GNOME 2.8.2 ist verfügbar, 9. desember 2004
- ^ a b Kjartan Maraas: GNOME 2.8.3 is released, GNOME mail services, 22. februar 2005
- ^ a b GNOME 2.10 Release Notes, GNOME help, 9. mars 2005
- ^ a b c GNOME 2.11.x Development Series, gnome.org, 3. februar 2008
- ^ GNOME 2.12 Release Notes, GNOME help, 12. september 2005
- ^ Gnome 2.12.1 Released, OSNews, 5. oktober 2005
- ^ The GNOME Desktop and developer platform version 2.12.2 is out, GNOME mail services, 30. november 2005
- ^ Gnome 2.12.3 Released!, GNOME Mail Services, 8. februar 2006
- ^ GNOME 2.13.x Development Series, wiki.gnome.org, 3. februar 2008
- ^ GNOME 2.14 Release Notes, GNOME Help, 15. mars 2006
- ^ GNOME 2.14.1 Released!, 12. april 2006, GNOME Mail service
- ^ GNOME 2.14.2 Released!, 1. juni 2006, GNOME Mail service
- ^ GNOME 2.14.3 Released!, 3. august 2006, GNOME Mail service
- ^ GNOME 2.15.x Development Series, gnome.org, 3. februar 2008
- ^ GNOME 2.16 Release Notes, 6. september 2006, GNOME Help
- ^ Introducing GNOME 40, help.gnome.org, 24. mars 2021
- ^ Liam Dawe: GNOME 41 released with performance enhanced, new power modes, store improvements, gamingonlinux.com, 1. september 2021, kl 3:27 PM
Eksterne lenker
rediger- (en) Offisielt nettsted
- (en) GNOME – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) GNOME på Mastodon
- GNOME på X (tidligere Twitter)
- (en) GNOMElook – Temaer, bakgrunner osv)
- (en) GnomeFiles – En oversikt over programmer laget for GNOME
- (en) GNOME på openhub.net
Nåværende utviklingsversjon
rediger- GNOME 47 Schedule (engelsk), den fremtidige GNOME 47
Tidligere utviklingsserier
rediger- GNOME 2.11.x Development Series (engelsk), utviklingen mot GNOME 2.12
- GNOME 2.13.x Development Series (engelsk), utviklingen mot GNOME 2.14
- GNOME 2.15.x Development Series (engelsk), utviklingen mot GNOME 2.16
- GNOME 2.17.x Development Series (engelsk), utviklingen mot GNOME 2.18
- GNOME 2.19.x Development Series (engelsk), utviklingen mot GNOME 2.20
- GNOME 2.21.x Development Series (engelsk), utviklingen mot GNOME 2.22
- GNOME 2.23.x Development Series (engelsk), utviklingen mot GNOME 2.24
- GNOME 2.25.x Development Series (engelsk), utviklingen mot GNOME 2.26
- GNOME 2.27.x Development Series (engelsk), utviklingen mot GNOME 2.28
- GNOME 2.29.x Development Series (engelsk), utviklingen mot GNOME 2.30
- GNOME 2.31.x Development Series (engelsk), utviklingen mot GNOME 2.32
- GNOME 2.91.x Development Series (engelsk), utviklingen mot GNOME 3.0
- GNOME 3.1.x Development Series (engelsk), utviklingen mot GNOME 3.2
- GNOME 3.3.x Development Series (engelsk), utviklingen mot GNOME 3.4
- GNOME 3.5.x Development Series (engelsk), utviklingen mot GNOME 3.6
- GNOME 3.7.x Development Series (engelsk), utviklingen mot GNOME 3.8
- GNOME 3.9.x Development Series (engelsk), utviklingen mot GNOME 3.10
- GNOME 3.11.x Development Series (engelsk), utviklingen mot GNOME 3.12
- GNOME 3.13.x Development Series (engelsk), utviklingen mot GNOME 3.14
- GNOME 3.15.x Development Series (engelsk), utviklingen mot GNOME 3.16
- GNOME 3.17.x Development Series (engelsk), utviklingen mot GNOME 3.18
- GNOME 3.19.x Development Series (engelsk), utviklingen mot GNOME 3.20
- GNOME 3.21.x Development Series (engelsk), utviklingen mot GNOME 3.22
- GNOME 3.23.x Development Series (engelsk), utviklingen mot GNOME 3.24
- GNOME 3.25.x Development Series (engelsk), utviklingen mot GNOME 3.26
- GNOME 3.27.x Development Series (engelsk), utviklingen mot GNOME 3.28
- GNOME 3.29.x Development Series (engelsk), utviklingen mot GNOME 3.30
- GNOME 3.31.x Development Series (engelsk), utviklingen mot GNOME 3.32
- GNOME 3.33.x Development Series (engelsk), utviklingen mot GNOME 3.34
- GNOME 3.35.x Development Series (engelsk), utviklingen mot GNOME 3.36
- GNOME 3.37.x Development Series (engelsk), utviklingen mot GNOME 3.38
- GNOME 40 Schedule (engelsk), utviklingen mot GNOME 40
- GNOME 41 Schedule (engelsk), utviklingen mot GNOME 41
- GNOME 42 Schedule (engelsk), utviklingen mot GNOME 42
- GNOME 43 Schedule (engelsk), utviklingen mot GNOME 43
- GNOME 44 Schedule (engelsk), utviklingen mot GNOME 44
- GNOME 45 Schedule (engelsk), utviklingen mot GNOME 45
- GNOME 46 Schedule (engelsk), utviklingen mot GNOME 46