Dobbeltbekkasin

fugleart
(Omdirigert fra «Gallinago media»)

Dobbeltbekkasin (Gallinago media) er en vadefugl i snipefamilien som regnes som en langdistansetrekkfugl, i kategorien tropikflyttere. IUCNs rødliste hevder arten er nær truet.[3]

Dobbeltbekkasin
Dobbeltbekkasin (G. media)
Nomenklatur
Gallinago media
(Latham, 1787)
Populærnavn
dobbeltbekkasin[1]
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenVade-, måse- og alkefugler
FamilieSnipefugler
SlektGallinago
Miljøvern
IUCNs rødliste:
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

NT — Nær truet

Norsk rødliste:
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

NT — Nær truet
Artsdatabanken (2021)[2]

Økologi
Habitat: terrestrisk, våtmark
Utbredelse:
Gallinago media

Beskrivelse

rediger

Dobbeltbekkasinen kan bli cirka 27–29 cm lang og veier omkring 140–260 g, og av dette utgjør nebbet cirka 6,5 cm. Den er større enn enkeltbekkasin som den likner, men har kortere nebb og hvite stjerthjørner. Hannen og hunnen er til forveksling like.[4] Dobbeltbekkasinen har et vingespenn på 47–50 cm.[5]

Utbredelse

rediger

Dobbeltbekkasinen hekker fra Norge, Sverige, Finland, Baltikum og Polen videre østover til Jenisej i Sibir i Russland, og kanskje i den aller vestligste biten av Mongolia. Den overvintrer i Afrika sør for Sahara, og av og til også i Midtøsten.[5]

Atferd

rediger

Dobbeltbekkasiner kan fly i hastigheter opp til 97 km/t og er den raskeste av trekkfuglene, om man ser bort fra hvilestoppene under trekket.[6] Snittfarten (ikke medregnet hvilestoppene) under trekk er imidlertid lavere, cirka 70,92 km/t under vårtrekket (som imidlertid har korte hvilestopp) og cirka 87,84 km/t under høsttrekket (som imidlertid har lange hvilestopp). Daglig avlagt distanse i vårtrekket utgjorde cirka 316 km/dgl., mens det under høsttrekket utgjorde cirka 260 km/dgl.[7] Flukten er rettlinjet, og tyngre og kortere enn hos enkeltbekkasin.[4]

Referanser

rediger
  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 3. mars 2022. Besøkt 3. mars 2022. 
  2. ^ Stokke BG, Dale S, Jacobsen K-O, Lislevand T, Solvang R og Strøm H (24. november 2021). «Fugler. Vurdering av dobbeltbekkasin Gallinago media som NT for Norge» . Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 30. mars 2023. 
  3. ^ BirdLife International. 2015. Gallinago media. The IUCN Red List of Threatened Species 2015: e.T22693093A83910353. Besøkt 2016-08-18
  4. ^ a b Lundevall, Carl Fredrik (1989). «Snipefamilien». Fuglene våre. Stockholm: Aschehoug. s. 257. ISBN 82-03-15923-0. 
  5. ^ a b Van Gils, J., Wiersma, P., Kirwan, G.M. & Sharpe, C.J. (2016). Great Snipe (Gallinago media). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona.
  6. ^ Trekkfuglene returnerer i full fart. Aftenposten (23. mai 2013). Besøkt 23. mai 2013
  7. ^ Cecilia Nilsson, Raymond H. G. Klaassen, and Thomas Alerstam. Differences in Speed and Duration of Bird Migration between Spring and Autumn. The American Naturalist, Vol. 181, No. 6 (June 2013), pp. 837-845. doi: 10.1086/670335

Eksterne lenker

rediger