Gamlebylinjen

Gamlebylinjen, egentlig Oslolinjen, er trikkeforbindelsen mellom Stortorvet og Oslo hospital i Gamlebyen – eller Oslo, som var det formelle navnet på Gamlebyen før 1925. Linjen ble opprettet 1875 som en av hovedstadens fire første sporveier. Oslolinjens sporvogner snudde ved Botsfengselet, like før krysset Grønlandsleiret – Schweigaards gate, men allerede i 1878 ble skinnegangen forlenget inn i Oslo gate til St. Halvards plass, og i 1899 til Oslo hospital.

Gamlebylinjen
Ved Vaterland
Info
Type		Trikkelinje i Oslo
Status		Nedlagt
Utgangsstasjon		Stortorvet holdeplass
Endestasjon		Oslo Hospital holdeplass
Drift
Åpnet		1875
Nedlagt		oktober 2020
Eier		Sporveien
Operatør(er)		Sporveien Trikken
Type trafikk		Persontransport
Teknisk
Gamlebylinjen på Commons

Gamlebylinjen
Ullevål hageby-linjen Stortorvet Kirkeristen (–2009) Grünerløkka-Torshov-linjen Jernbanetorget T Vognmannsgata (–1973) Biskop Gunnerus' gate Jernbanetorget Briskebylinjen Nylandsbrua / Vaterlands bru Akerselva Grønland Bussterminal (–2020) Bjørvika (2020) Motzfeldts gate Kampentrikken fra Kampen Tøyengata Kampentrikken mot Kampen forbindelse til jernbanenettet hestesporveiens endepunkt Schweigaards gate, Helsfyrtrikken til Vålerenga Munkegata'' (1875–2020) Hovedbanen Middelalderparken (2020) St. Halvards plass (1875–2020) Geitabru over Loenga stasjon Oslo Hospital (Gamlebyen, 1878) Mosseveien vendesløyfe, nedlagt Ekebergbanen

Historikk

I 1874 bestemte man seg for å bygge sporvei i hovedstaden. Året etter ble det besluttet at man skulle legge ut skinner på gateplanen i fire linjer. Linjene ble bygd av Kristiania Sporveisselskab, og formelt åpnet 6. oktober 1875 som hestesporveier. Tre av linjene hadde utgangspunkt i Stortorvet: Homansbylinjen, Vestbanelinjen og Oslolinjen. Den fjerde pendlet mellom Homansbyen og Vestbanen. Denne ble imidlertid nedlagt etter under to uker. Av byens første trikkelinjer, var det kun Oslolinja som gikk østover. Den fulgte Brugata - Grønland - Grønlandsleiret til Botsfengslet – den opprinnelige endeholdeplassen i øst. I 1878 ble Oslolinjen videreført sørover Oslo gate til St. Halvards plass, og i 1899 videre til Oslo hospital.

Oslolinjen var den siste av hovedstadens sporveier som ble trafikkert av hestesporvogn. 22. januar 1900 gikk den siste sporvogn trukket av hest til Gamlebyen. I overgangen til elektrisk drift ble navnet endret fra «Hestesporvognen» til «Grønntrikken». Oslolinjen fikk samme året sidelinjer til Kampen (se Kampentrikken) og Vålerenga (se Vålerengalinjen), sistnevnte svingte østover og oppover Schweigaards gate – Strømsveien.

I 1917 ble Oslolinjen tilkoplet Ekebergbanen – en forstadsbane mellom Oslo hospital og Sæter bygd av det private sporveisselskapet AS Ekebergbanen. Ekebergbanen ble formelt åpnet 1. juli 1917. AS Ekebergbanens vogner, de såkalte vikingskipene, inntok nå Oslolinjen sammen med vognene fra Kampen og Vålerenga.

Vålerengalinjen ble forlenget til Etterstad med Helsfyr i 1923. På Helsfyr var det overgang til Østensjøbanen.

Ved årsskiftet 1924/25 ble hovedstadens navn endret fra Kristiania til Oslo. Det gamle Oslo fikk da navnet Gamlebyen, og etter den tid er det vel mest korrekt å omtale Oslolinjen som Gamlebylinjen.

I 1957 ble nedre del av Gamlebylinjen splittet – ved Grønlandsleiret/Oslo gate x Schweigaards gate. Gamlebylinjen fantes nå i to varianter: den gamle over Brugata – Grønland – Grønlandsleiret, og den nye over Jernbanetorget – Biskop Gunnerus gate – Schweigaards gate. Bakgrunnen for den nye skinnegangen var behov for økt effektivitet for trikkene som trafikkerte mellom sentrum og østover via Helsfyr (forløperne til de østlige t-banelinjene).

Mellom 1957 og noe ut i 1960 gikk Ekebergtrikken og Vålerengatrikken over Grønlandstraseen, mens trikkene via Helsfyr gikk rett fram i Schweigaards gate.

Så kom året 1960 da Bystyret enstemmig, vedtok å legge ned all sporveisdrift i Oslo. Ledelsen i Oslo sporveier var den ivrigste pådriveren bak vedtaket. Skinnegangen over Grønland ble fjernet i 1960 samme år som trikkelinjen til Kampen ble lagt ned. Ekebergtrikken og Vålerengtrikken ble opprettholdt med trasé Schweigaards gate. I 1968 ble også Vålerengatrikken/Helsfyrtrikken nedlagt. Trikken over Ekebergbanen ble imidlertid videreført, og dermed også Gamlebylinjen.

Spørsmål om nedleggelse og fremtidig drift

SL-95-vognsett på Gamlebylinjen i Oslo gate.

Aktørene som har med Oslotrikken gikk inn for at trikkene som kjørte Gamlebylinjen ble flyttet til Bjørvikalinjen – trikkelinjen over Dronning Eufemias gate som åpnet i oktober 2020, og Ruter mente i den forbindelse derfor i 2010 at Schweigaards gate – Oslo gate nord burde avvikles som trikketrasé, og dermed indirekte at mesteparten av Gamlebylinjen nedlegges. Noen år senere snudde man imidlertid om at det var nødvendig å avvikle denne traséen selv om trikkene fra Ljabru skal gå over Bjørvikalinjen fra 2017/18:

• Bystyrets samferdsels- og miljøkomité gikk 12. januar 2011 samlet inn for å beholde trikkeskinnene i Schweigaards gate. Innstillingen ble vedtatt av Oslo bystyre 26. januar 2011
• Planen frem til 2014 var at Schweigaards gate skulle utvikles som bussgate inklusive gateterminal for buss utenfor Bussterminalen Grønland, men dette året kom det et gjennombrudd i planene for å flytte Oslo bussterminal fra Schweigaards gate.
• I «Trikkeprogrammet Rapport: Trikkens rolle» utgitt av Ruter AS, Sporveien Oslo AS, Oslo Vognselskap AS og Bymiljøetaten i juni 2015, satte man i «scenario 1» (hvor bevilgningene til trikken er omtrent som i dag, og utbyggingene derfor ganske moderate) at det gikk en linje fra Gamlebyen til Majorstuen i samme trasé som i dag øst for Jernbanetorget. Man skrev også som kommentar: «Dagens trikkelinje i Schweigaardsgate ligger inne. Argumentene mot denne er svakt trafikkgrunnlag og skjev retningsbalanse øst‐vest. Når den likevel ligger inne skyldes det kapasitetsutnyttelsen på Jernbanetorget, prioritering av kapasiteten i Brugata og ideer fra KVU Oslonavet.»

Et tilbakevendende tema etter at Vålerengatrikken ble nedlagt (1968), er å få tilbake Vålerengatrikken (37-bussen på skinner). En opplagt løsning vil i så fall være at skinnene i Schweigaards gate reetableres videre østover Galgeberg – Vålerenga – Etterstad til Helsfyr. Det er ikke usannsynlig at nettopp dette blir fremtiden i et lenger perspektiv – at det igjen vil gå sporvei over hele Schweigaards gates utstrekning, slik det gjorde mellom 1957 og 1968. Gamle Oslos bydelsutvalg har gjort flere enstemmige vedtak om at skinnegangen i Schweigaards gate videreføres nordøstover, slik at Vålerengatrikken kan komme tilbake.

Dette forslaget nevnes også i Trikkeprogrammet: «Trikk i Strømsveien over Vålerenga (12) : Skisseres som en mulighet i KVU Oslonavet og M2016. Hvis trikkens infrastruktur skal bygges opp indre by øst (se tiltak 8 og 11) kan det være gode argumenter for å bygge nettverket komplett for å styrke knutepunktene i øst (Helsfyr, Bryn, Økern), for å gi skinnegående tilbud til en større del av markedet, og for mer rasjonelle driftsopplegg. Strømsveien er i dag betjent med busslinje 37 og regionbusser. Tiltaket gir dessuten mer kapasitet i Dronning Eufemias gate, forutsatt at den kobles på Ekebergbanen bed St. Hallvards plass. En annen mulighet er å kjøre Schweigaards gate.»

Linjekart

Gamlebylinjen 2010

Tegnforklaring
		Ullevål hageby-linjen
		Stortorvet
		Briskebylinjen gjennom Fred Olsens gate og fra 2009 også Strandgata
		Jernbanetorget T
		Jernbanetorget Grünerløkka-Torshov-linjen til Grefsen
		Oslo sentralstasjon overgang til jernbane og T-bane
		Bussterminalen Grønland
		Munkegata
		St. Halvards plass
		Bjørvikalinjen (planlagt)
		Oslo Hospital (Gamlebyen)
		Ekebergbanen

Gamlebylinjen med historiske traséer

Gamlebylinjen mellom 1900 og 1923

Neste kart

1875. Opprinnelig strekning.

1878. Forlenget til St. Hallvards plass.

1899. Forlenget til Oslo Hospital.

1900. Sidelinjer til Kampen og Vålerenga.

1917. Tilknytning til Ekebergbanen (markert med blå strek).

1923. Forlenget til Etterstad.

1932. Ny trasé ved Enerhaugen.

1957. Ny trasé gjennom Schweigaards gate.

1960. Grønlandstraséen med Kampenlinjen nedlagt.

1968. Helsfyrtrikken nedlagt.

Kilder

• Oslotrikkens historikkside
• Lambertseterbanen 50 år
• Kampen historielag

Autoritetsdata