Gaston Camille Charles Maspero (født 23. juni 1846 i Paris, død 30. juni 1916 i samme by) var en fransk egyptolog og arkeolog som blant annet deltot i åpningen av Tetis pyramide i 1881. Han var ledende i arbeidet med å etablere den egyptiske oldsaksforvaltningen. Han var far til Henri Maspero.

Gaston Maspero
FødtGaston Camille Charles Maspero
24. juni 1846[1]Rediger på Wikidata
Paris[2][3][4]
tidligere 1. arrondissement i Paris[1]
Død30. juni 1916[5][6][7][8]Rediger på Wikidata (70 år)
Palais de l'Institut de France[9]
Paris[3]
BeskjeftigelseEgyptolog, arkeolog, universitetslærer, historiker, folklorist, skribent, kunsthistoriker Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedÉcole normale supérieure
Lycée Louis-le-Grand
BarnGeorges Maspero
Henri Maspero
Jean Maspero
NasjonalitetFrankrike (1870–)
Kongedømmet Italia (18611870)
GravlagtCimetière du Montparnasse
Medlem av
6 oppføringer
Académie des inscriptions et belles-lettres (18831916) (membre ordinaire)[10][11]
American Academy of Arts and Sciences
Det prøyssiske vitenskapsakademiet
The Queen's College
Accademia delle Scienze di Torino (1885–)[3]
Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen
UtmerkelserKommandør av Æreslegionen
Kommandørridder av Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden

Gaston Maspero i gravkammeret inne i Unas-pyramiden, 1881
Plansje fra Gastons verk Égypte, 1911

Liv og virke

rediger

Bakgrunn

rediger

Gaston Maspero, hvis forfedre stammet fra Nord-Italia, studerte klassiske språk i Paris. Han kom allerede ved 14 års alder i kontakt med egyptologien.

Fra 1865, mens han gikk på École normale supérieure, lærte han seg samtidig på egen hånd arabisk og egyptisk, idet han brukte alle sine sparepenger på å kjøpe rgyptologiske verker av E. de Rougé, Chabas, Devéria og andre.

Årene 1867-1868 var Maspero i Sør-Amerika, der han blant annet studerte indianske språk.

Egyptolog

rediger

Kort deretter utgav han sine første egyptologiske arbeider: La stèle de songe (1868) og Une inscription dédicatoire du grand temple d'Abydos (samme år). Derpå fulgte Hymne au Nil, etter to kilder fra British museum, samt i 1871 Une Enquête judiciaire à Thébes au temps de la XXe dynastie (om Abbott-papyrusen), som var et betydelig fremskritt i kunnskapen om egypternws hieroglyfiske litteratur.

Epokegjørende innen dette område ble Masperos doktorsavhandling Du genre épistolaire chez les égyptiens de l'époque pharaonique (1872). I 1874 ble Maspero professor i egyptisk arkeologi ved Collège de France. Som Champollions etterfølger og som lærer i egyptologi gjorde Maspero stor innsats. Maspero er særlig kjent for sine studier av grammatikken i det gammelegyptiske språk.

I år 1880 ble han sendt til Egypt for å starte et arkeologisk institutt, École française du Caire, som den franske regjering ville opprette etter forbilder i Roma og Athen. Allerede i 1881 fikk han overta posten som directeur des fouilles et des musées i Egypt, en befatning som han avsa seg sommeren 1886. Maspero ble i 1883 medlem av Institut de France.

Han hadde nå en større vitenskapelig innflytelse, og han bidro til at mange viktige funn ble gjort ved undersøkelser i Nildalen. Blant de mest bemerkelsesverdige kan nevnes den store samling kongelige mumier fra det 18. dynasti som ble funnet i Dayr al-Bahri. I 1887 flyttet Maspero til Frankrike og gjenopptok sin universitetstjeneste, men dro i 1899 atter til Egypten som directeur du service des antiquités de l'Egypte.

Blany Masperos viktigere verker etter 1872 kan nevnes Quelques papyrus du Louvre (1875), Histoire ancienne des peuples de l'Orient (1875), La pyramide du roi Ounas, La pyramide du roi Teti, La pyramide du roi Pepi I, Études égyptiennes (1879-1884), L'archéologie égyptienne (1887), Les momies royales de Deir-el-Raheri (1889), Les contes populaires de l'Égypte ancienne (1889), Études de mythologie et d’archéologie égyptiennes (1893) og Histoire ancienne des peuples de l'Orient classique (I-III, 1894-99).

Verker i utvalg

rediger
  • 1871: Une Enquête judiciaire à Thébes au temps de la XXe dynastie
  • 1882: Les Contes populaires de l'Égypte ancienne
  • 1883: La Trouvaille de Deir el-Bahari
  • 1894: Les Inscriptions des pyramides de Saqqarah
  • 1893–1916: Études de mythologie et d'archéologie Égyptienne i 8 bind

Referanser

rediger
  1. ^ a b fødselsattest, side(r) 21, archives.paris.fr, besøkt 18. september 2024[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 13. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c www.accademiadellescienze.it, Accademia delle Scienze di Torino ID gaston-camille-charles-maspero, besøkt 1. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator ola364313, besøkt 23. november 2019[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Gaston-Maspero, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ annuaire prosopographique: la France savante, oppført som Gaston Camille Charles Maspero, CTHS person-ID 832, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 39315, oppført som Gaston Maspéro[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ aibl.fr, besøkt 3. april 2023[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ www.aibl.fr, Académie des Inscriptions et Belles-Lettres member ID maspero-gaston-camille-charles[Hentet fra Wikidata]

Litteratur

rediger
  • Maurice Croiset: « Éloge funèbre de M. Gaston Maspero, Secrétaire perpétuel de l'Académie ». In Comptes rendus des séances de l'Académie des inscriptions et belles-lettres, 60e année, N. 4, 1916. p.297-303 Article en ligne.
  • Élisabeth David: Gaston Maspero 1846-1916. Le gentleman égyptologue, Paris, Pygmalion, 1999.
  • Gaston Maspero: Lettres d’Égypte. Correspondance avec Louise Maspero [1883-1914], Paris, Le Seuil, 2003.
  • Wolfgang Helck, Eberhard Otto: Kleines Lexikon der Ägyptologie. 4. überarbeitete Auflage, Harrassowitz, Wiesbaden 1999, ISBN 3-447-04027-0, S. 179.
  • Morris L. Bierbrier: Who was who in Egyptology. 4th revised edition, Egypt Exploration Society, London 2012, ISBN 978-0-85698-207-1, S. 359-361.

Kilder

rediger

Eksterne lenker

rediger