Wikipedia

Jernteppet

Uttrykk for delingen av Europa under Den kalde krigen
Om andre betydninger, se jernteppe

Under den kalde krigen var jernteppet et begrep som viste til delingen av Europa i en vestlig, demokratisk del, og en østlig, sovjetkontrollert kommunistisk del. Det er i denne betydningen uttrykket ble alminneliggjort av Winston Churchill og besto under den kalde krigen.[2]

«Jernteppet» markert som en svart linje. Warszawapaktland i øst (rød farge) og NATO-land i vest (blått). Militært nøytrale land i grått. I Berlin gikk jernteppet gjennom byen, siden den var delt i østtysk og vesttysk sektor. Jugoslavia var et kommunistisk regime, men stod utenfor de to alliansene (grønn farge).[1]

Tidligere bruk

rediger

Det metaforiske uttrykket jernteppe er kjent i engelsk (iron curtain), fransk og tysk siden 1600-tallet og på 1700-tallet tok teater i Lyon og i London i bruk sceneteppe av jern for å hindre brannspredning. På 1800-tallet ble brannsikre scenetepper vanligivs kalt jernteppe. I 1930 skrev Lev Nikulin i et sovjetisk litteraturtidsskrift at borgerskapet (bourgeoisie) forsøkte å senke et jernteppe mellom Russland og Vesten for å hindre kommunismen å spre seg som en brann.[3]

Begrepet ble første gang brukt i moderne betydning av Joseph Goebbels i ukeavisen Das Reich 24. februar 1945 to uker etter Jaltakonferansen. Goebbels ventet at avtalen fra Jalta vil tillate Sovjetiske styrker å okkupere hele det østlig og sørøstlige Europa samt store deler av det tyske riket, og foran dette veldige territoriet ville et jernteppe straks senke seg. Goebbels' artikkel var godt kjent og bredt diskutert i samtiden. Goebbels gjentok uttrykket senere i forbindelse med sovjetisk politikk overfor Romania. Det er ikke dokumentert at Churchill var kjent med Goebbels' bruk av uttrykket..[4][3][5]

Den kalde krigen

rediger

Churchill skrev 12. mai 1945 til president Truman at et jernteppet senket seg foran de sovjetiske styrkene og vi vet ikke hva som foregår bak. Under Potsdamkonferansen brukte Churchill uttrykket iron fence hvorpå Stalin repliserte at Churchill fortalte eventyr. Den første engelskspråklige bruken på trykk var ved St. Vincent Troubridge i artikkelen «An Iron Curtain across Europe» i Sunday Empire News (London, 21. oktober 1945).[4][3][5] Begrepet ble plukket opp av Lutz Schwerin von Krosigk og brukt i en radiotale i 1945.[6]

Konrad Adenauer fikk i juli 1945 brev fra Berlin med rapporter om russisk utplyndring av byens storbanker og storindustri. Disse flyttet sine hovedkontorer til ikke-russiske deler av byen. Adenauer skrev deretter i et brev 8. juli 1945 at Russland var i ferd med å senke et jernteppe.[7]

Storbritannias statsminister Winston Churchill gjentok og populariserte begrepet i en tale 5. mars 1946 ved Westminster College i Fulton i Missouri.[3] Churchill sa:

«From Stettin in the Baltic to Trieste in the Adriatic, an iron curtain has descended across the Continent. Behind that line lie all the capitals of the ancient states of Central and Eastern Europe. Warsaw, Berlin, Prague, Vienna, Budapest, Belgrade, Bucharest and Sofia, all these famous cities and the populations around them lie in what I must call the Soviet sphere, and all are subject in one form or another, not only to Soviet influence but to a very high and, in many cases, increasing measure of control from Moscow.»[8]

Churchill mente at de sovjetiske lederne bare respekterte militær makt og han oppfordret de vestlige landene til å stå sammen. Stalin svarte med å kalle Churchill en krigshisser.[9] Churchills tale var et forsøk på å styrke den britiske-amerikanske alliansen, og styrke fronten mot Sovjetunionen. Churchill så med bekymring på at Sovjetunionen befestet sin stilling, samtidig som han selv var ute i stand til å hindre det. Trumans regjering var kjent med innholdet i talen på forhånd, mens den britiske regjeringen ikke var informert. På denne tiden hadde britisk og amerikansk utenrikspolitikk til en viss grad byttet rolle, der Atlees regjering hadde lagt seg mer på Roosevelts forsiktige linje, og Trumans lagt seg mer på Churchills konfrontasjonslinje.[4]

 
Churchill (med hatt) og Truman (hatten løftet) ombord på Baltimore & Ohio train, trolig i mars 1946 på vei til Fulton, Missouri.

Øst for jernteppet var Sovjetunionens buffersone med Øst-Tyskland (DDR), Polen, Tsjekkoslovakia, Ungarn, Romania og Bulgaria der sovjetiske styrker ble stående etter krigen. I perioden 1945-1948 tok kommunistpartiene kontrollen i disse landene. Ved utgangen av krigen ble det dannet samlingsregjeringer i disse landene med støtte fra Sovjetunionen. De første valgene i Ungarn og Tsjekkoslovakia var frie og demokratiske, mens valgene i Polen, Romania og Bulgaria ikke ble anerkjent som frie av vesten. Med sovjetisk støtte tok kommunistene kontrollen i alle land, også i Tsjekkoslovakia der ikke-sosialister trakk seg fra regjeringen i 1948. Fra 1955 var området organisert i Warszawapakten. Berlin forble okkupert av de allierte fra andre verdenskrig og jernteppet ble fysisk synlig i form av Berlinmuren som DDR oppførte rundt Vest-Berlin.[10]

Vest for jernteppet ble NATO og senere EEC/EF etablert.[11] Jugoslavia brøt med Stalin og forlot østblokken i 1948, og fikk økonomisk bistand fra vesten da Sovjetunionen innførte blokade.[1]

En parallell til jernteppet i Europa var «bambusteppet» i Asia. «Bambusteppet» betegnet grensen mellom Kina og dets allierte på den ene side, og de ikke-kommunistiske asiatiske landene på den andre siden.

I desember 1941, mens slaget om Moskva pågikk, gjorde Stalin det klart for Anthony Eden, den britiske utenriksministeren, at etter krigen ønsket han at Sovjetunionen skulle ha siste ord i de baltiske landene og i Øst-Europa. Til gjengjeld ville Stalin godta britiske baser i Belgia, Nederland, Danmark og Norge.[12] Petsamo ble etter krigen overført fra Finland til Sovjetunionen, slik at Norge fikk grense mot Sovjetunionen, en av NATOs yttergrenser mot Sovjetunionen som ble militært bevoktet på begge sider.[13]

På slutten av 1980-tallet pågikk en politisk oppmykning, og landene ble demokratisert i 1989-90.[10]

Referanser

rediger
  1. ^ a b Hildingson, Kaj (1990). Øst-Europa. [Oslo]: Gyldendal. ISBN 8205192715. 
  2. ^ Sveen, Asle (1999). Verden etter 1945. Oslo: Cappelen. ISBN 8202179890. 
  3. ^ a b c d Feuerlicht, Ignace (1955). «A New Look at the Iron Curtain». American Speech. 3. 30: 186–189. ISSN 0003-1283. doi:10.2307/453937. Besøkt 1. mars 2021. 
  4. ^ a b c Ryan, Henry B. (1979). «A New Look at Churchill's 'Iron Curtain' Speech». The Historical Journal. 4. 22: 895–920. ISSN 0018-246X. Besøkt 1. mars 2021. 
  5. ^ a b Goebbels, Joseph, ""Das Jahr 2000" Arkivert 9. august 2014 hos Wayback Machine., Das Reich, 25 February 1945, pp. 1-2.
  6. ^ Muller, J. W. (Ed.). (1999). Churchill's" Iron Curtain" speech fifty years later. University of Missouri Press.
  7. ^ Köhler, Henning (1994). Adenauer. Propyläen. s. 341. ISBN 3549054440. «Zur gleichen Zeit, am 8. Juli, schrieb er in einem Brief den lakonische Satz nieder: 'Russland lässt einen eisernen Vorhang herunter.'» 
  8. ^ «The Sinews of Peace («Iron Curtain Speech»)». Arkivert fra originalen 24. september 2017. 
  9. ^ Svendsen, Per Chr. (1975). Allianse- og sikkerhetspolitikk i Europa etter andre verdenskrig: med hovedvekt på Norge : et studieopplegg. Oslo: Fabritius. ISBN 8207018860. 
  10. ^ a b Førland, Tor Egil (1991). I samfunnet. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 8200405303. 
  11. ^ Coldevin, Axel (1966). Vår egen tids historie: 1945-1965. Oslo: Aschehoug. 
  12. ^ Nils Morten Udgaard (23. oktober 2014). «Stalins «sfære»reddet Norge». www.aftenposten.no. Besøkt 28. februar 2021. 
  13. ^ Bones, Stian (2006). «Med viten og vilje». Nytt Norsk Tidsskrift. 03 (på norsk). 23: 276–284. ISSN 1504-3053. Besøkt 28. februar 2021. «Forhandlingene kom i gang i 1947. Det hadde vært mye uro på norsk side angående Sovjetunionens målsettinger i Nord-Norge og på Svalbard i åra 1944–47, men sjølve grenseforhandlingene ble likevel ført i en «vennskapelig atmosfære».» 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Jernteppet&oldid=24794870»