Madla

Se også tidligere Madla kommune

For Madlaleiren, se «KNM Harald Haarfagre»

Madla er navnet på en gammel matrikkelgård, et tidligere herred og i dag en bydel i Stavanger med 19 584 innbyggere i 2006, en økning på 488 personer siden år 2000 (2,6 %).

Madla
Land		Norge
Areal		13,87 kvadratkilometer
Høyde o.h.		12 meter
Madla 58°57′N 5°39′Ø

Geografi

Bydelens landareal er 13,87 km² som utgjør vestre del av kommunen, og omfatter området vest for Stokkavatnet, Tjensvoll og Ullandhaug. Madlakrossen er bydelssenter for Madla bydel. Det høyeste punktet i Madla bydel er Gjerdesberget, som ligger 95 meter over havet. Nest høyest er Madlatuå (84 moh.)

Historie

Navnet Madla

Navneforsker Magnus Olsen mener at navnet Madla (sammen med bl.a. Tjelta, Tjora, Joa, Goa, Tasta, Haga, Risa, Sola, Gimra) representerer enestående gårdsnavn i norsk språkhistorie med sannsynlig opprinnelse i et indoeuropeisk språk fra bronsealderen. Det er stor forekomst av slike uforståelige gamle stedsnavn på Jæren, der det er eldgammel jordbruksbebyggelse: Navn som Hårr, Tjøtta, Erga, osv.

Tolkningen av navnet Madla er usikker, men Oluf Rygh skriver i Norske Gaardnavne at det trolig er i slekt med ord som «mold(jord)», «malm» og «mol» (grus), i sammenheng med moreneryggen som «på neset, som stikker ut i Hafrsfjord». Samme opphav kan stedsnavnet Madland i Hå ha. De eldste stavemåtene - Mollum (1298), Mallar (1347) og Malla (1355) viser at konsonantparet dl i navnet er rogalandsk uttale av historisk ll, som i adle for «alle» og kadla for «kalla». Sta, Mollum (1450), Malle (1500) og Malde (1610).

Funn og fornminner

Eldre steinalder (10000-4000 f.Kr.). Jaktfolk med hovedbase i Vistehola på Randaberg haddeskog og strand i området som sitt territorium. Det er gjort funn av 1 grønnsteinøks på Sør-Sunde, 3 på Nord-Sunde. Ravklumper tyder på kontakt med Danmark. I nærheten av Kvernevik er det funnet en boplass fra denne perioden, på Vestre Goa i Randaberg.

Yngre steinalder (4000-1800 f.Kr.) Jordbrukerne dyrket små åkerflekker på Sunde. De første husdyrene kom. Fiske, fangst og jaktvirksomheten fortsatte. Funn av en sigd (Sør-Sunde) og 2 dolker (Nord-Sunde). Rester av 4 boplasser på Sør-Sunde er funnet fra denne perioden. Den største boplassen lå ved Aubeberget, to lå på Nord-Sunde, og en på Madlasandnes. Spor etter åkerdrift ved Håhammeren forteller at bønder tok høydedragene i bruk for dyrking av korn på denne tiden.

I bronsealderen (1800-500 f.Kr.) bosatte en seg på de beste plassene ved morenehaugene, og samfunnet ble bedre organisert. Gravhauger finnes på Heislandrudlå, Mimmarudlå, Øysteinvarden og Malthaug. Helleristninger er bevart på Aubeberget og Fluberget.

Revheimfunnene fra Revheim stammer fra bronsealderen (ca. 800-700 f.Kr.) og omfatter bl.a. to praktfulle bronselurer. Ved den gamle kirkegården på Madla ble det funnet et flott bronsesverd som er ca. 3.500 år gammelt. Det er trolig laget i Mellom-Europa, og tyder på at en mektig slekt har vært bosatt her i denne perioden.

Eldre jernalder (500 f.Kr. til 100 e.Kr.) var nedgangstid, med kaldere klima, synkende jordbruksproduksjon og lavere folketall (klimasjokket i 535–536). De døde ble kremert og lagt i leireurner som ble gravd ned på flat mark.

Romersk folkevandringstid (100-500). Den kristne skikken med å legge de døde ubrente i graven kom til Madla. På Austrheim er det funnet en kvinnegrav fra ca. år 300. Tre sølvspenner var festet til drakten hennes. Det var også en jernkam i graven. Funn av nausttufter, gardsanlegg, rydningsrøyser og gravrøyser.

Det lå en bygdeborg på Risnes (et nes i Hålandsvatnet), med en 140 meter lang mur mot land. Det var siktelinjer mellom bygdeborgene på Nord-Jæren slik at folk var organisert og samarbeidet i større enheter. Det antas at hele Sør-Rogaland var organisert som ett rike, bebodd av den rug-dyrkende germanske folkestammen rygere fra Rügen i Østersjøen. Runer ble tatt i bruk på denne tiden.

Yngre jernalder (500-1050) Det var krisetilstand i området fra fimbulvinteren i 535/536 frem til 700, og halvparten av gårdene ble lagt øde. Romerrikets fall førte til at kontakten sørover ble dårlig, handelen med Jylland avtok, og oppsvinget kom først på 800-tallet, med Tananger som lokal handelsplass.

Vikingtid(790-1066) der slaget i Hafrsfjord rundt år 872 (eller litt senere) står sentralt i Norges historie.

Funn av nausttufter. På Nord-Sunde og Sør-Sunde er det gjort flere funn av store nausttufter fra vikingtiden. Av 250 nausttufter fra vikingtiden som er registrert i Norge, befinner 50 seg i Rogaland, og av disse ligger 20 omkring Hafrsfjord.

Funn av Vikingvei I Sundeveien ble det i forbindelse med utgraving i et boligprosjekt på et automatisk fredet område funnet en brusteinveg fra cirka år 850.

Middelalder

Kristne skikker gjorde seg gjeldende gjennom at man reiste bautaer, ofte med innskrift over de døde. På Stavanger Museum finnes restene etter steinkorset fra Krossberg.

Fra 1100-tallet^{[trenger referanse]} utgjorde gardene Madla, Revheim, Sør-Sunde og Nord-Sunde Madla kirkesogn.

Håland herred 1837

Madla kirkesogn ble en del av Håland herred sammen med dagens Sola kommune.

Madla herred 1930-1965

Madla var egen kommune i perioden 1930-65. Kommunen ble opprettet i 1930, da Håland herred ble delt i to. Madla, med sine da 6 025 innbyggere ble slått sammen med Stavanger kommune den 1. januar 1965.

Befolkning

Historisk utvikling

Innbyggertall på Madla gjennom tidene:^{[trenger referanse]}

• År 1000-1350 : ca. 100
• År 1350-1500 : ca. 50
• År 1500-1650 : ca. 100
• År 1650-1750 : ca. 125
• 1758 : 112
• 1801 : 183
• 1875 : 694
• 1930 : 1019
• 1951 : 2492
• 1965 : 6025
• 1980 : 15999
• 1990 : 18380
• 2000 : 19086

Folketallet i 1801 på 183 personer var fordelt på disse 4 gardene: Madla (57 personer), Revheim (42), Sunde Sør (47) og Sunde Nord med 37 personer bosatt.

Forsvaret

Madlamoen ekserserplass ble etablert i 1871. Den heter i dag KNM Harald Hårfagre, og er rekruttskole for Sjøforsvaret og Luftforsvaret.

Idrett

Madla Idrettslag er bydelens fotballklubb med 919 medlemmer i alle aldre. Dette gjør Madla til Stavangers største fotballklubb. Lagets seniorlag spiller i 3. divisjon, men det er først og fremst ungdomsavdelingen som er klubbens flaggskip.

Musikkorps

I Madla bydel finner vi flere musikkorps, blant annet Madlamark Skolekorps som i 2014 kom på 1.-plass i NM, 1.divisjon janitsjar. Andre skolekorps er Sunde Skolekorps, Kvernevik Skolekorps og Hafrsfjord Skolekorps. Korpsene er tilknyttet Norges Musikkorps Forbund og har medlemmer i alderen 8 – 19 år.

Delområder og grunnkretser

Grensene for delområdene i Stavanger følger ikke helt grensene for bydelene, men grovt sett kan vi si at Madla er inndelt i disse 4 delområdene :

• Madlamark
• Hafrsfjord
• Kvernevik
• Sunde

Det er 32 grunnkretser i bydelen, hvorav tre ligger utenfor delområdene over. De tre ligger i Tjensvoll delområde.

Bydelen består av fire valgkretser: Kvernevik, Sunde, Madlamark og Hafrsfjord.

Bydelsutvalg

Madla bydelsutvalg er et politisk utvalg som skal være bindeledd mellom bydelens og byens sentrale organer. Det skal ta initiativ i saker som gjelder bydelen og har uttalerett i en rekke kommunale saker. Utvalget tildeler også midler til det frivillige organisasjonslivet i bydelen.

Utvalget består av elleve medlemmer med varamedlemmer valgt av bystyret.

• Sammensetning 2007 – 2011

Ap 2, Sp 1, V 1, KrF 1, H 3, FrP 2, Pp 1

• • Leder : Henning Bredal (Ap)
  • Nestleder : Kate Elin Norland (Sp)

Litteratur

• Gunnar A. Skadberg : Madla i fortid Madla – Revheim – Sunde, Stavanger 1996

Eksterne lenker

• Båtnaustet i Sør-Sunde
• Jernaldergarden på Ullandhaug Arkivert 24. februar 2008 hos Wayback Machine.
• Madlamark Skolekorps
• Sunde Skolekorps
• Hafrsfjord Skolekorps