Wikipedia

Mikael av Romania

(Omdirigert fra «Mikael I av Romania»)

Mihai (eller Mikael eller Michael; født 25. oktober 1921 i Sinaia i Romania, død 5. desember 2017[12][13] i Aubonne i Sveits) var Romanias siste konge. Han var eneste sønn av Carol II av Romania og hans annen hustru, Helena av Hellas. Faren hadde vært gift før og hadde også fått en sønn, (Carol Lambrino), men den daværende kongen, Ferdinand I av Romania, annullerte ekteskapet før barnet ble født. Dermed ble Mihai ansett å være eneste rettmessige arving, men det var omstridt.[14]

Mikael av Romania
Konge av Romania
Født25. okt. 1921[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Foișor Castle (Sinaia, Royal Domain of Sinaia, Kongedømmet Romania)[5]
Sinaia[1]
Død5. des. 2017[6][1][2][7]Rediger på Wikidata (96 år)
Aubonne[1][8]
BeskjeftigelseMonark, militær leder, flyger, aksjemegler Rediger på Wikidata
Embete
  • Medlem av Romanias senat
  • Romanias regent (1927–1930)
  • Romanias regent (1940–1947)
  • Head of the House of Romania Rediger på Wikidata
EktefelleAnne av Bourbon-Parma (1948–2016) (bryllupssted: Old Royal Palace, tema for: Wedding of Michael I of Romania and Princess Anne of Bourbon-Parma, avslutningsårsak: ektefelles død)[9]
FarCarol II av Romania
MorHelena av Hellas
SøskenCarol Lambrino (familierelasjon: eldre halvbror)
BarnMargareta av Romania
Elena av Romania
Prinsessan Irina av Romania
Sophie av Romania
Maria av Romania
NasjonalitetKongedømmet Romania
Storbritannia
Sveits
Romania (1997–)
GravlagtCurtea de Argeș Cathedral
Royal Cathedral of Curtea de Argeș
Utmerkelser
33 oppføringer
Øverstkommandant av Legion of Merit
Den hvite ørns orden
Seiersordenen (1945)
Jubileumsmedaljen i anledning av 60-året for seieren i Den store fedrelandskrigen 1941–1945
Stjerneordenen
Mikael den tapres orden
Nasjonalordenen for trofast tjeneste
Hausorden von Hohenzollern
Knight of the Order of the Most Holy Annunciation
Storkorsridder av Italias kroneorden
Storkors med kjede av Finlands hvite roses orden (1942)[10]
Storbånd av Leopoldsordenen
Frelserens orden
Georg Is orden
Carol Is orden
Order of Ferdinand I
Romanias kroneorden
Royal Victorian Order
Storkors av Æreslegionen
Freedom of the City of London[11]
Storkorsridder av Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden
Jernkorset
Sankt Kyrillos og Sankt Methodios' orden
Annunziataordenen
Italias kroneorden
Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden
Finlands hvite roses orden
Legion of Merit
Leopoldsordenen
Order of the Orchid Blossom
Den hvite løves orden
Fyrst Pribinas orden
Nilens orden
Regjeringstid20. juli 1927–8. juni 1930 og
6. september 1940–30. desember 1947
ForgjengerCarol II av Romania
Signatur
Mikael av Romanias signatur
Våpenskjold
Mikael av Romanias våpenskjold
Mikael av Romania på Commons

Første gang konge

rediger
 
Mihai med sin farmor, dronning Marie, og mor, prinsesse Helena.

Mihais foreldre ble gift den 10. mars 1921 og han ble født allerede syv måneder senere. Han ble eneste barn i et ulykkelig ekteskap. Faren, Carol II, som var kronprins på daværende tidspunkt, hadde atskillige elskerinner, og et forhold til Magda Lupescu gjorde ham så upopulær at han avga arveretten den 28. desember 1925 til sin sønn Mihai, som deretter var kronprins.[15] Da kong Ferdinand I døde den 20. juli 1927, ble Mihai utropt til konge. På grunn av hans unge alder, bare 5½ år, regjerte hans onkel, Nicolae av Romania, sammen med tre rådgivere for ham. Mihais mor, Helena, ble skilt fra Carol i 1928 og ble ved sin sønn, men fikk ingen maktpolitisk rolle.[16]

Annen gang konge

rediger
 
Kong Mihai med Ion Antonescu i 1941.

Carol vendte tilbake i 1930 etter en invitasjon fra en gruppe politikere, som var utilfreds med den unge konges rådgivere.[17] Han ble utropt til konge den 8. juni 1930, og Mihai ble deretter kronprins. I tiden opp mot andre verdenskrig ble Romania alliert med Nazityskland og Mihai møtte Adolf Hitler minst to ganger.[18][19] Den 6. september 1940 gjennomførte statsminister, Ion Antonescu, et statskupp mot Carol II og gjeninnsatte Mihai som konge. Frem til august 1944 var han stort sett uten innflytelse, men han begynte å samarbeide med pro-allierte politikere. Sammen med dem, en del offiserer, samt kommunister, gjennomførte Mihai et statskupp for å fjerne Antonescu fra makten.[20] Kuppet lyktes og Mihai utsendte et våpenhviletilbud til Sovjetunionen, som allerede var et stykke inne i landet, samt erklærte sin støtte til De allierte. Få timer etter dette ble slottet bombardert av det tyske Luftwaffe.[18] Resten av krigen sto Romania på de alliertes side.

Abdikasjon

rediger
 
Kong Mihail av Romania i 1947.

Etter avslutningen av andre verdenskrig mottok Mihai flere ordener, blant annet Legion of Merit, for å ha støttet de alliertes kamp allerede før seieren var sikker.[trenger referanse]

I november 1947 reiste han til London for å delta i prinsesse Elizabeth av Storbritannia og Philip Mountbattens bryllup.[21][22] Her møtte han også sin fremtidige hustru, Anne av Bourbon-Parma. Kort etter hjemkomsten ble han tvunget til å underskrive sin abdikasjon den 30. desember 1947. Han var blitt truet med, at ellers ville Petru Groza (daværende statsminister) beordre henrettelsen av 1.000 monarkister.[18] Deretter ble Den sosialistiske republikk Romania utropt og Mihai fikk fire dager til å forlate landet.

Den 10. juni 1948 giftet han seg i Athen med Anne av Bourbon-Parma (født 18. september 1923). Paret fikk fem barn:

  1. Margarita av Romania (26. mars 1949) – gift 1996 med Radu Duda, ingen barn.
  2. Elena av Romania (15. november 1950) – gift 1983 med Robin Medforth-Mills og har to barn. Skilt 1991. Gift annen gang 1998 med Alexander Nixon McAteer.
  3. Irina av Romania (28. februar 1953) – gift 1983 med John Kreuger og har to barn. Skilt 2003. Gift annen gang 2007 med John Wesley Walker.
  4. Sofia av Romania (29. oktober 1957) – gift 1998 med Alain Michel Biarneix og har en datter. Skilt 2002.
  5. Maria av Romania (13. juli 1964) – gift 1995 med Kazimierz Wieslaw Mystkowski, ingen barn. Skilt 2003.

Kongefamilien bodde til slutten av 1948 i nærheten av Firenze, Italia, i Vila Sparta, et hus som tilhørte kongens mor. I 1949 bodde familien i Lausanne, Sveits, og i 1950 flyttet de til Storbritannia: først bodde de i Bramshill House i Hampshire, og deretter i Ayot St-Lawrence, i Hertfordshire, i et herskapshus som tilhørte baron Brocket.[23] I Storbritannia bodde de til 1956. Siden har de bodd i Sveits igjen, først i Versoix, i nærheten av Genève, og fra 2004 i Aubonne.[24] For å forsørge familien i eksil, hadde kongen en rekke jobber: han drev med oppdrett av høner og gås, var eier av et snekkerverksted, var testflyver og en kort stund var han megler på Wall Street, i New York, USA.[25]

I påsken 1992 forsøkte paret igjen besøke Romania. Men regjeringen forbød deres tilstedeværelse i landet, og de ble utvist.[26] I 1992 fikk Mikael av Romania tillatelse til å besøke Romania og 1 million innbyggere møtte opp for å se den siste kongen. Ion Iliescu ble forskrekket over Mikaels popularitet og forbød ham å besøke landet på fem år.[27] Etter at Emil Constantinescu ble president, kunne de i 1997 vende tilbake og Mihai fikk igjen rumensk statsborgerskap.[28] Familien besøkte deretter Romania regelmessig, men fortsatte å bo i Sveits.

Den 30. desember 2007 (på 60-årsdagen for sin abdikasjon) meddelte Mihai, at han utnevnte sin eldste datter, Margarita av Romania, som sin arving og gjorde henne dermed til kronprinsesse.[29] Da denne handlingen ikke ble godkjent av noe parlament anses det dog ikke for gjeldende, men Mihai ba det rumenske parlamentet om å godkjenne den, i tilfelle man ønsker en gjeninnførsel av monarkiet.[30]

Slektninger

rediger

Mihai var barnebarn av Ferdinand I av Romania, oldebarn av Georg I av Hellas og Frederik III av Tyskland, tippoldebarn av Maria II av Portugal, Victoria av Storbritannia, Aleksander II av Russland og Christian IX av Danmark. Mihai er firmenning av dronning Elizabeth, av dronning Margrethe II av Danmark, kong Harald V av Norge, kong Juan Carlos I av Spania og kong Carl XVI Gustav av Sverige.

Minnekonsert

rediger

Den 8. desember 2017 dirigerte den tyske dirigenten Matthias Manasi en verdensomspennende direktesendt minnekonsert for Michai med National Radio Orchestra of Romania og Academic Radio Choir ved Sala Radio ved Romanian Radio Broadcasting Company i București.[31] Manasi dirigerte Requiem av Gabriel Fauré med solistene Veronica Anușca og Ștefan Ignat og stykker av Ernest Chausson, Ludwig van Beethoven og Jules Massenet med den rumenske fiolinisten Alexandru Tomescu som solist.[32]

Æresbevisninger (utvalg)

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ a b c d Encyklopedie města Kroměříže, www.enkm.cz, besøkt 2. mai 2024[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Munzinger Personen, oppført som Michael I., Munzinger IBA 00000000536, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Michael I. (Michael), Brockhaus Online-Enzyklopädie-id michael-michael-i[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ The Peerage, oppført som Michael I von Hohenzollern-Sigmaringen, King of Romania, The Peerage person ID p10112.htm#i101115, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Michael king of Romania, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Michael-king-of-Romania, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Miquel I de Romania, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0042660[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ szabadsag.ro, besøkt 5. desember 2017[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ The Peerage person ID p10112.htm#i101115, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Suomen Valkoisen Ruusun ja Suomen Leijonan ritarikunnat, side(r) 497[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ romania.europalibera.org[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ «Romania's royal house says former King Michael, who ruled Romania during WWII, has died in Switzerland aged 96». ABC News (på engelsk). 5. desember 2017. Arkivert fra originalen 5. desember 2017. Besøkt 5. desember 2017. 
  13. ^ Martin, Douglas (5. desember 2017). «King Michael of Romania Is Dead at 96». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 5. desember 2017. 
  14. ^ HRH Prince Carol of Romania - Telegraph
  15. ^ Clark, Roland (5. juni 2015). Holy Legionary Youth: Fascist Activism in Interwar Romania (på engelsk). Cornell University Press. ISBN 9780801456336. 
  16. ^ Fischer, Bernd Jürgen (2007). Balkan Strongmen: Dictators and Authoritarian Rulers of South Eastern Europe (på engelsk). Purdue University Press. ISBN 9781557534552. 
  17. ^ Murphy, Brian (5. desember 2017). «Michael I, last king of Romania and a Cold War exile, dies at 96». Washington Post (på engelsk). ISSN 0190-8286. Besøkt 5. desember 2017. 
  18. ^ a b c BBC News - Romania's ex-King Michael I defends his wartime record
  19. ^ Thorpe, Nick (25. oktober 2011). «Romania's ex-king defends war record». BBC News (på engelsk). Besøkt 5. desember 2017. 
  20. ^ Malcolm, Noel (11. juni 2005). «A king and his coup» (på engelsk). ISSN 0307-1235. Besøkt 5. desember 2017. 
  21. ^ «Kong Michael ble tvunget til å abdisere - nå er han død» (på norsk). 5. desember 2017. Besøkt 5. desember 2017. 
  22. ^ «Sixty facts about a royal marriage» (på engelsk). 18. november 2007. Besøkt 5. desember 2017. 
  23. ^ «Viaţa Regelui Mihai în exil: fermier, pilot, şomer, broker. „Care a fost sentimentul la plecarea din România? Am plecat cu moartea în suflet“». adevarul.ro (på rumensk). 15. september 2015. Besøkt 6. desember 2017. 
  24. ^ «Regele Mihai a lăsat în urmă o avere uriaşă» (på rumensk). Besøkt 6. desember 2017. 
  25. ^ «În exil, Regele Mihai a dus o viață ce bate orice scenariu de film! A fost fermier, pilot, tâmplar și agent de bursă!». A1.RO. Arkivert fra originalen 5. desember 2017. Besøkt 6. desember 2017. 
  26. ^ «EXCLUSIV Cu Regele in patru timpi. Momente inedite cu Regele Mihai relatate de Emil Hurezeanu, singurul jurnalist care l-a insotit in Romania in cele doua vizite din anii 90». HotNewsRo (på rumensk). Besøkt 6. desember 2017. 
  27. ^ «Romania's former King Michael, who ruled during WWII, dies at 96». Los Angeles Times. 5. desember 2017. Besøkt 26. januar 2019. «In 1992, however, the government allowed Michael to return to Romania for Easter celebrations, where more than a million people turned out to see him. His popularity alarmed President Ion Iliescu, and Michael was forbidden to visit Romania again for five years. A year after Iliescu's defeat to President Emil Constantinescu in 1996, the Romanian government restored Michael's citizenship, allowing him back into the country.» 
  28. ^ Perlez, Jane (1. mars 1997). «Former King of Romania Is Welcomed Home Again». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 26. januar 2019. «President Emil Constantinescu reinstated his citizenship last week, and an official handed him his new passport on the tarmac.» 
  29. ^ «DECES REGE. Câteva date importante din biografia Regelui Mihai I». www.digi24.ro (på rumensk). Besøkt 6. desember 2017. 
  30. ^ «A MURIT REGELE Mihai I al României. Comunicatul Casei Regale» (på rumensk). Arkivert fra originalen 7. desember 2017. Besøkt 6. desember 2017. 
  31. ^ Radio România (8. desember 2017). «Concert În memoria Regelui Mihai I al României». orchestreradio.ro (på rumensk). Besøkt 3. oktober 2018. 
  32. ^ Radio România Actualitați (8. desember 2017). «Orchestra Națională Radio, concert în memoria Regelui Mihai I al României». romania-actualitati.ro (på rumensk). Besøkt 18. desember 2020. 
  33. ^ «Armata română şi frontul de est văzute din perspectivă rusă | Bucurestii Vechi si Noi». www.bucurestiivechisinoi.ro (på rumensk). Besøkt 5. desember 2017. 

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Mikael_av_Romania&oldid=24169174»