Namibia

Republikken Namibia
Republic of Namibia; Republiek van Namibië; Orepublika yaNamibia
Flagg	Riksvåpen
	Nasjonalt motto:
	Unity, Liberty, Justice; (Enhet, frihet, rettferdighet)
Ligger ved	Atlanterhavet
Innbyggernavn	Namibier, namibisk
Grunnlagt	1990
Oppkalt etter	Namibørkenen
Hovedstad	Windhoek
Tidssone	UTC+1
Areal; – Totalt	Rangert som nr. 34; 825 615 km²
Befolkning; – Totalt	Rangert som nr. 142; 2 533 794 (2017)
Bef.tetthet	3,07 innb./km²
HDI	0,615 (2021)
Styreform	Republikk
President	Nangolo Mbumba
Statsminister	Saara Kuugongelwa-Amadhila
Offisielle språk	Engelsk (offisielt); Afrikaans (lingua franca); Oshiwambo (nasjonalt språk)
Uavhengighet fra	Sør-Afrika; 21. mars 1990
Valuta	Namibisk dollar (NAD)
Nasjonaldag	21. mars
Nasjonalsang	«Namibia, Land of the Brave»
ISO 3166-kode	NA
Toppnivådomene	.na
Landskode for telefon	+264
Landskode for mobilnett	649
	Namibia på Commons 1Tysk og afrikaans var offisielle språk fram til uavhengigheten i 1990. Flertallet av befolkningen snakker afrikaans som annet språk, mens oshiwambo er hovedspråk for halvparten av befolkningen. Tysk blir snakket av 32 % av de europeiske innbyggerne mens engelsk bare blir snakket av 7 %.

Republikken Namibia er et land i den sørvestlige delen av Afrika ved atlanterhavskysten. Det grenser til Angola og Zambia i nord, til Botswana i øst og til Sør-Afrika i sør. Det ble selvstendig fra Sør-Afrika i 1990 og har sin hovedstad i Windhoek.

Navn

Landet var fra 1884 til 1915 kjent som Tysk Sørvest-Afrika. Etter at Sør-Afrika overtok kontrollen, var landet kjent som Sørvest-Afrika til det ble selvstendig som Namibia i 1990. Navnet Namibia kommer fra ordet «namib», som betyr «skjold» på språket nama, men forklares også med henvisning til Namibørkenen.^[2]

Geografi

Utdypende artikkel: Namibias geografi

Det namibiske landskapet består primært av de sentrale høylandene hvor det høyeste punktet er Brandberg med sine 2606 moh. Det sentrale platået går fra nord mot sør og grenser til Namibørkenen og dens kystsletter i vest, Oranjeelven i sør og Kalahari-ørkenen i øst.

En bemerkelsesverdig landstripe i nordøst, kjent som Caprivi-stripen, er den trange korridoren som ble oppmerket slik at Tyskland skulle få tilgang til Zambezi-elven.

Klima

Klimaet varierer fra ørken til subtropisk og er generelt varmt og tørt. Nedbøren er sparsom og uberegnelig. Den kalde, nordgående Benguelastrømmen avgir noe av den sparsomme nedbøren. Ved siden av hovedstaden Windhoek sentralt i landet, er havnene Walvis Bay og Swakopmund andre viktige byer, i tillegg til Oshakati, Grootfontein, Tsumeb og Keetmanshoop.

Utsikten over Windhoek

Sanddyne i Namibia

Demografi

En gruppe hererokvinner i Windhoek

En gruppe himbakvinner, nær Opuwo

Utdypende artikkel: Namibias demografi

Ved folketellingen i 2011 hadde Namibia en folkemengde på 2 113 077, mot 1 830 330 i 2001.^[3] 37 % av befolkningen var under 15 år. 57 % av befolkningen bodde i 2011 på landsbygda, 43 % i byer.^[3]

Namibia er blant de tre uavhengige landene i verden med lavest befolkningstetthet. Majoriteten av befolkningen er av afrikansk avstamning (84 % bantu og khoisan). Ovambo-stammen utgjør rundt halvparten av befolkningen, konsentrert nord i landet. I tillegg til bantu-majoriteten, er der store grupper av khoisan (nama og buskmenn) som er etterkommere av de opprinnelige innbyggerne i det sørlige Afrika. Khoisan er betydelig forskjellige i utseende fra både bantu og hvite. Fargede med annen bantubakgrunn er etterkommere av flyktninger fra Angola. Der er også to mindre grupper med blandede raseopphav, kalt «fargede» og «bastere», som til sammen utgjør rundt 8 % av befolkningen.

En minoritet (ca. 6 %) er av europeisk opprinnelse, hovedsakelig tysk og nederlandsk. De fleste hvite namibiere og nesten alle av blandet rase er afrikaans-språklige og deler lignende opphav, kultur, religion og genealogi som hvite og fargede befolkninger i nabolandet Sør-Afrika. En mindre andel hvite (rundt 20 000) sporer sitt familieopphav direkte tilbake til tyske bosettere og opprettholder sine tyske kulturelle og utdanningsinstitusjoner. Alle portugisere er hvite gruvearbeidere og bosettere fra deres tidligere koloni Angola.

Språk

Eneste offisielle språk er engelsk, selv om få i landet har dette som førstespråk. Afrikaans regnes som lingua franca i landet. Folketellingen i 2011 viste at 49 % av befolkningen talte oshiwambo, 11 % nama/damara, 10 % afrikaans, 9 % kavango og 9 % otjiherero.^[3]

Religion

Kristendommen er viktigste religion. Den største kirken er den lutherske, og Namibia er det eneste landet utenfor Europa (og USA) med en lutherske majoritet. Namibia har kriminalisert homofili, men straffen ikke spesifisert.^[4]

Historie

Utdypende artikkel: Namibias historie

Hereroer, rundt 1910.

De tørre områdene til Namibia har vært befolket siden tidlige tider av buskmenn, damara, namaqua og siden rundt det 14. århundre av immigrerende bantuer som kom med bantu-ekspansjonen. Regionen var ikke omfattende utforsket av europeere før det 19. århundre da landet kom under tysk kontroll, bortsett fra Walvis Bay som var under britisk kontroll. Namibia var kjent som Tysk Sydvest-Afrika og var en av de tyske koloniene på det afrikanske kontinentet frem til første verdenskrig. I begynnelsen av 1900-tallet fant folkemordet på herero- og namafolket, første folkemordet på 1900-tallet, sted i landet^[5]^[6]^[7], hvor 100.000 herero-folk og 10.000 nama-folk ble drept^[8]^[9]^[10]. Landet har fortsatt en tyskspråklig minoritet.

Sør-Afrika okkuperte kolonien under første verdenskrig og administrerte det som et mandatterritorium under folkeforbundet til etter andre verdenskrig, da den ble annektert som territorium, uten internasjonal anerkjennelse. Namibia ble styrt av Sør-Afrika frem til 1990 under navnet Sydvest-Afrika. Sør-Afrika innførte sitt apartheidsystem, og i 1966 startet full krig mellom Sør-Afrika på den ene siden og den marxistiske uavhengighetsbevegelsen SWAPO, støttet av Angola og Cuba, på den andre. I 1990 fikk landet selvstendighet og Walvis Bay ble avgitt til Namibia i 1994.

Politikk

Utdypende artikkel: Namibias politikk

Hifikepunye Pohamba, Namibias president fra 2005 til 2015

Hage Geingob, president 2015 til 2024.

Det namibiske statsoverhodet er presidenten, som blir valgt for perioder på fem år, sammen med sin regjering. Regjeringsjefen er statsministeren som sammen med regjeringen blir utnevnt av presidenten. SWAPO, den viktigste kraften bak uavhengigheten, er for tiden fremdeles landets største parti.

Namibias tokammerparlament består av nasjonalrådet med 26 representanter, 2 fra hver av de regionale rådene, som blir valgt for seksårsperioder og nasjonalforsamlingen med 78 representanter. Seks av disse er valgt av presidenten og har ikke stemmerett. De 72 andre blir valgt av folket. Alle 78 sitter i fem år. Nasjonalforsamlingen er den lovgivende makten, mens nasjonalrådet har en mer rådgivende stilling.

Den dømmende makt er høyesterett, hvis medlemmer blir valgt av presidenten etter anbefaling fra den juridiske kommisjonen. Grunnloven fra 1990 inneholdt som en av de første avsnitt angående miljøvern.

Hage Geingob ble valgt til landets president i 2014 og gjenvalgt med 56,3 % av stemmene 30. november 2019. Hage gikk bort i 2024.^[11]

Regioner

Utdypende artikkel: Namibias regioner

Namibias regioner

Namibia er delt inn i 13 regioner og videre i 102 valgkretser.

Regionene er:

Økonomi

Utdypende artikkel: Namibias økonomi

Den namibiske økonomien baserer seg på utvinning og utførsel av mineraler. Gruvedriften står for 20 prosent av bruttonasjonalproduktet. Landet er verdens femte største produsent av uran. I tillegg er landet også en stormakt i utvinning av diamanter; dette er landets nest største næring. Dessuten utvinnes større kvanta bly, sink, sølv og wolfram.

Største næringsvei er landbruket. Nær halvparten av befolkningen driver med dette. Selv om Namibia har et fem ganger høyere bruttonasjonalprodukt enn de fattigste landene i Afrika lever mesteparten av det namibiske folk i fattigdom, på grunn av stor arbeidsledighet, ujevn fordeling av inntekter og at store deler av inntektene går til utenlandske interessenter. Økonomien er ellers tett knyttet til den sørafrikanske.

Namibia mottar bistand fra mange vestlige land, særlig gjelder dette den tidligere kolonimakten Tyskland. Norges økonomiske bistand var 7,8 millioner kroner i 2004.

Økonomiske nøkkeltall	Verdi	År, kilde
BNP	17 mrd US$	2009, UN
BNP (vekst)	4,5 %	2006, UN Statistics (unstats.un.org)
Industriproduksjon	5,4 %	2006, UN Statistics (unstats.un.org)
Konsumpriser 2004	4,10 %	2004, UNDP
Konsumpriser 2006	4,95 %	2006, UN Statistics (unstats.un.org)
Arbeidsløshet	31,0 %	2001, UN Statistics (unstats.un.org)
Handelsbalanse	-0,19 mrd US$	2004, UNDP
Betalingsbalanse	0,57 mrd US$	2004, UNDP
Utviklingshjelp	0,12 mrd US$	2005, UNDP
BNP per innb	8.095 US$	2009, IMF

Oppføring på UNESCOs lister

Verdensarvsteder

Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.

Twyfelfontein – bergkunst
Namibørkenen

Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv

Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av immateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.

2015 – Oshiuthi shomagongo, marula fruktfestival
2020 – Aixan/Gana/Ob#ANS TSI //Khasigu, forfedres musikalske lydkunnskaper og ferdigheter

Øvrige emner

Referanser

^ https://data.worldbank.org/indicator/SP.POP.TOTL; World Bank Open Data; besøksdato: 8. april 2019.
^ John Everett-Heath: «Namibia» i Concise Dictionary of World Place-Names, Oxford: Oxford University Press, 2005, s. 360.
^ ^a ^b ^c Namibia 2011 population and housing census main report Arkivert 2. oktober 2013 hos Wayback Machine., Namibia Statistics Agency, s. 8.
^ «Ulovlig kjærlighet». Amnesty International. 15. desember 2020. Besøkt 2. juni 2022.
^ Mahmood Mamdani, When Victims Become Killers: Colonialism, Nativism, and the Genocide in Rwanda, Princeton University Press, Princeton, 2001, p. 12
^ Allan D. Cooper (31. august 2006). «Reparations for the Herero Genocide: Defining the limits of international litigation». Oxford Journals African Affairs.
^ «Remembering the Herero Rebellion». Deutsche Welle. 1. november 2004.
^ Colonial Genocide and Reparations Claims in the 21st Century: The Socio-Legal Context of Claims under International Law by the Herero against Germany for Genocide in Namibia, 1904-1908 (PSI Reports) by Jeremy Sarkin-Hughes
^ Empire, Colony, Genocide: Conquest, Occupation and Subaltern Resistance in World History (War and Genocide) (War and Genocide) (War and Genocide) A. Dirk Moses -page 296(From Conquest to Genocide: Colonial Rule in German Southwest Africa and German East Africa. 296, (29). Dominik J. Schaller)
^ The Imperialist Imagination: German Colonialism and Its Legacy (Social History, Popular Culture, and Politics in Germany) by Sara L. Friedrichsmeyer, Sara Lennox, and Susanne M. Zantop page 87 University of Michigan Press 1999
^ Reuters (1. desember 2019). «Incumbent Geingob wins Namibia presidential election with 56.3% of the vote» (på engelsk). Reuters. Arkivert fra originalen 1. desember 2019. Besøkt 1. desember 2019.

Litteratur

Afrika. Oslo: Schibsted. 1979. s. 74. ISBN 8251607450.
Lundstøl, Sigrun Riedel (1995). Land i Afrika. Oslo: Faktum. s. 82. ISBN 8254002312.

Eksterne lenker

Namibisk canyon

Twyfelfontein i Namibørkenen

Welwitschia mirabilis (hunnkjønn) i Namibia

Turisme

Annet

Goethe Institut Windhoek (på tysk)
Namibian Broadcasting Corporation – Nasjonalt TV og radio
Desert Research Foundation of Namibia – Environmental and development NGO based in Windhoek
Gobabeb Training & Research Centre – Centre for ecological and development research and training in the Namib-Naukluft Park
University of Namibia – National University
Namibias nasjonalsang

[wikidata-b9afa65b0872528113472db065673a53e65e8a2f-v2-1] ttps://data.worldbank.org/indicator/SP.POP.TOTL; World Bank Open Data; besøksdato: 8. april 2019.

[2] John Everett-Heath: «Namibia» i Concise Dictionary of World Place-Names, Oxford: Oxford University Press, 2005, s. 360.

[Census2011-8-3] Namibia 2011 population and housing census main report Arkivert 2. oktober 2013 hos Wayback Machine., Namibia Statistics Agency, s. 8.

[4] «Ulovlig kjærlighet». Amnesty International. 15. desember 2020. Besøkt 2. juni 2022.

[5] Mahmood Mamdani, When Victims Become Killers: Colonialism, Nativism, and the Genocide in Rwanda, Princeton University Press, Princeton, 2001, p. 12

[OFAA20060831-6] Allan D. Cooper (31. august 2006). «Reparations for the Herero Genocide: Defining the limits of international litigation». Oxford Journals African Affairs.

[7] «Remembering the Herero Rebellion». Deutsche Welle. 1. november 2004.

[8] Colonial Genocide and Reparations Claims in the 21st Century: The Socio-Legal Context of Claims under International Law by the Herero against Germany for Genocide in Namibia, 1904-1908 (PSI Reports) by Jeremy Sarkin-Hughes

[9] Empire, Colony, Genocide: Conquest, Occupation and Subaltern Resistance in World History (War and Genocide) (War and Genocide) (War and Genocide) A. Dirk Moses -page 296(From Conquest to Genocide: Colonial Rule in German Southwest Africa and German East Africa. 296, (29). Dominik J. Schaller)

[10] The Imperialist Imagination: German Colonialism and Its Legacy (Social History, Popular Culture, and Politics in Germany) by Sara L. Friedrichsmeyer, Sara Lennox, and Susanne M. Zantop page 87 University of Michigan Press 1999

[11] Reuters (1. desember 2019). «Incumbent Geingob wins Namibia presidential election with 56.3% of the vote» (på engelsk). Reuters. Arkivert fra originalen 1. desember 2019. Besøkt 1. desember 2019.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]