Noord-Kaap
Noord-Kaap eller Nord-Kapp (afrikaans: Noord-Kaap; setswana: Kapa Bokone; xhosa: uMntla-Koloni; engelsk: Northern Cape) er den største provinsen i Sør-Afrika med sine 361 830 km². Den hadde i 2015 et beregnet innbyggertall på 1 185 600.[1] Hovedstaden i Noord-Kaap er Kimberley.
| Noord-Kaap (afrikaans) Kapa Bokone (setswana) uMntla-Koloni (xhosa) Northern Cape (engelsk) | |||
|---|---|---|---|
 | |||
|
| |||
|
| |||
| Land |  Sør-Afrika | ||
| Status | Provins | ||
| Grunnlagt | 27. april 1994 | ||
| Hovedstad | Kimberley | ||
| Areal | 361 830 km² | ||
| Befolkning | 1 185 600 (2015) | ||
| Bef.tetthet | 3,28 innb./km² | ||
| Språk | afrikaans (53,8 %) setswana (33,1 %) Xhosa (5,3 %) engelsk (3,4 %) | ||
| Høyde o.h. | 1 084 meter | ||
| Nettside | www | ||
 Noord-Kaap 30°S 22°Ø | |||
Provinsen ble grunnlagt i 1994 og utgjør den nordligste delen av den gamle Kapp-provinsen.
Kalahari Gemsbok National Park ligger i provinsen og er del av en park som strekker seg over grensen til Botswana. Her ligger også Augrabies-fallene og diamantgruveregionene i Kimberley og Alexander Bay. Namaqualand-regionen i vest er kjent for sine tusenfryder. Byene De Aar og Colesburg i sør er del av Great Karoo og er betydelig transportsentre mellom Johannesburg, Cape Town og Port Elizabeth. Oranje renner gjennom provinsen og utgjør grensen mot Freistata i sørøst og med Namibia i nordvest. Oranje brukes også til irrigasjon av de mange vingårdene nær Upington som er svært viktig i den for det meste tørre provinsen. Kuruman i nordøst er kjent som misjonsstasjon og for sitt øye.[trenger referanse]
Noord-Kaap har den største prosentandelen av innbyggere som har afrikaans som morsmål i Sør-Afrika.[2] I tillegg er engelsk, xhosa, og Setswana offisielle språk i provinsen.
Geografi
redigerNoord-Kaap er Sør-Afrikas største provins, og avstandene mellom byer er store. Provinsen har omtrent samme areal som Norge. Provinsen domineres av Karoobassenget og består for det meste av sedimentære bergarter og noen forekomster av doleritt. Den sørlige og sørøstlige delen av provinsen ligger mellom 1200 og 1900 moh i distriktene Roggeveld og Nuweveld. Vestkysten domineres av regionen Namaqualand, kjent for sine vårblomster. Dette området er preget av høyder og fjell og består av granitt og andre metamorfe bergarter. De sentrale delene er generelt flate med noen spredte saltgryter. Kimberlitt punkterer bergartene i Karoo, noe som gir provinsen dens mest verdifulle naturressurs, diamanter. Den nordlige delen består for det meste av Kalahari-ørkenen, karakterisert av parallelle røde sanddyner og akasietrær på tørr savanne.
Klima
rediger
Provinsen er for det meste tørr til halvtørr og det er få områder som får mer enn 400 mm nedbør per år. Nedbøren øker generelt fra vest mot øst. De vestlige delene får mest nedbør om vinteren, mens de østlige delene får det meste av sin fuktighet fra tordenstormer sent på sommeren. Mange områder opplever ekstrem hete. De varmeste temperaturene i Sør-Afrika måles langs grensen til Namibia. Maksimumstemperaturen om sommeren er vanligvis 30°C eller høyere, noen ganger høyere enn 40°C. Vintrene er vanligvis preget av frost og klare, og de sørlige delene blir noen ganger svært kalde, som Sutherland som ofte får snø og temperaturer som noen ganger faller under -10°C.
| Sted | Maks. januar | Min. januar | Maks. juli | Min. juli | Årlig nedbør |
| Kimberley | 33ºC | 18ºC | 18ºC (juni) | 3ºC (juni) | 414 mm |
| Springbok | 30ºC | 15ºC | 17ºC | 7ºC | 195 mm |
| Sutherland | 27ºC | 9ºC | 13ºC | –3ºC | 237 mm |
Økonomi
redigerNoord-Kaap er mest kjent for sine diamantgruver rundt Kimberley, men provinsen har også et betydelig landbruksområde rundt elva Oranje. År 2005 sto provinsen for 12 % av Sør-Afrikas vinproduksjon.[3], og også for det meste av Sør-Afrikas sultanarosiner.
Referanser
rediger- ^ Mid-year population estimates 2015, Statistics South Africa, s. 2.
- ^ http://www.statssa.gov.za/census/census_2011/census_products/Census_2011_Census_in_brief.pdf, s. 25.
- ^ T. Stevenson (2005). The Sotheby's Wine Encyclopedia. Dorling Kindersley. s. 442–448. ISBN 0-7566-1324-8.
Eksterne lenker
rediger- Noord-Kaaps turisme Arkivert 19. juli 2018 hos Wayback Machine.
- Noord-Kaaps provinsielle myndigheter